Det er ikke mye makt i våre samtaler : Hvordan reflekteres makt i relasjonen mellom foreldre og behandlere innenfor det psykiske helsevernet for barn og unge?

Denne masteroppgavens tema er makt, og fenomenet belyses innenfor et psykiske helsevernet for barn og unge. Problemstillingen som belyses lyder: Hvordan reflekteres makt i relasjonen mellom foreldre og behandlere innenfor det psykiske helsevernet for barn og unge? Metoden som anvendes er observasjon, men forskeren deltar ikke selv i samtalene. Data er hentet gjennom video og notater tatt under observasjonene, fra fire samtaler mellom foreldre til, og behandlere for, barn og unge med psykiske vanskeligheter. Metodevalget knytter oppgaven til en kvalitativ forskningstradisjon, hvor hovedvekten legges på fortolkning av det materialet som foreligger. Analysen av materialet er gjort ved hjelp av ulike teorier om makt. Det er lagt til grunn hovedsakelig to syn. Et syn på makt som noe lokaliserbart, strukturmakt, og en forståelse som bryter med denne begrensningen og kalles mikromakt, som er å finne hos den franske filosofen, Michel Foucault. Videre legges det vekt på det tette båndet mellom tillit, sårbarhet og makt, elementer som er karakteristisk i forholdet mellom hjelpesøker og hjelper. Familieterapiens utvikling i forhold til synet på makt, tas inn som et eget punkt i oppgaven, og bringes også inn i analysen. Min oppfattelse er at makt som fenomen er underkommunisert innenfor den delen av helsevesenet hvor denne oppgaven har sin opprinnelse, og i familieterapifeltet generelt. Verdier som samarbeid og likeverdighet mellom foreldre og behandlere settes høyt, og min hypotese er at makten ikke alltid er så lett å få øye på innefor denne type ideologier. Målet med oppgaven, er derfor å bidra til en større erkjennelse om at fenomen finnes, og bærer i seg elementer av både godt og ondt i denne relasjonen. Min ambisjon med denne oppgaven har vært å lete etter den makten som jeg har ment det kan være vanskelig å se. Gjennom analysene av de aktuelle samtalene, mener jeg å kunne peke på en annen makt enn det en kanskje ved første øyekast, tenker på som makt. En makt som kan skjule seg i idealet om samarbeid og likeverdighet, for eksempel gjennom å dele ansvar, og gi ros og anerkjennels

Nursing students’ experiences with clinical placement in a marginal Norwegian nursing home learning environment

Background: Nursing homes are core clinical placement arenas in nursing education. For a range of reasons, however, they are marginally staffed and face recruiting challenges. These issues threaten the educational quality of the nursing students’ clinical placement, and these settings may thus be characterised as a marginal nursing home learning environment. In clinical placements, observing nursing care quality might be critical for nursing students’ learning opportunities and for their motivation to pursue a nursing career. Thus, addressing clinical placement challenges in a marginal nursing home learning environment is of crucial importance to secure educational quality, future recruitment and quality in nursing care. Aim: To explore and describe final-year nursing students’ situated learning experiences in a marginal nursing home learning environment. Methods: An exploratory-descriptive qualitative design (EDQ) using individual interviews for data collection. Eight third-year nursing students were individually interviewed by two researchers following their clinical placement in a marginal nursing home. Data were analysed using a thematic data analysis approach. Results: Four main themes emerged from the data analysis: the importance of being invited into the working community; the importance of being offered predictability in situated learning; the importance of being involved in professional dialogues; and the importance of being assigned co-responsibility combined with supportive mentoring. Conclusion: Findings reveal that having their clinical placement in a marginal nursing home learning environment offered students a range of learning and mentoring opportunities as well as mixed experiences and some challenges. Implications for practice and education: The marginal nursing home context as a learning environment challenges both the clinical and academic institutions to improve their professional collaboration. At a policy level, standards need to be set for both educational and nursing care quality in nursing homes

Nursing students’ experiences with clinical placement in a marginal Norwegian nursing home learning environment

Background: Nursing homes are core clinical placement arenas in nursing education. For a range of reasons, however, they are marginally staffed and face recruiting challenges. These issues threaten the educational quality of the nursing students’ clinical placement, and these settings may thus be characterised as a marginal nursing home learning environment. In clinical placements, observing nursing care quality might be critical for nursing students’ learning opportunities and for their motivation to pursue a nursing career. Thus, addressing clinical placement challenges in a marginal nursing home learning environment is of crucial importance to secure educational quality, future recruitment and quality in nursing care. Aim: To explore and describe final-year nursing students’ situated learning experiences in a marginal nursing home learning environment. Methods: An exploratory-descriptive qualitative design (EDQ) using individual interviews for data collection. Eight third-year nursing students were individually interviewed by two researchers following their clinical placement in a marginal nursing home. Data were analysed using a thematic data analysis approach. Results: Four main themes emerged from the data analysis: the importance of being invited into the working community; the importance of being offered predictability in situated learning; the importance of being involved in professional dialogues; and the importance of being assigned co-responsibility combined with supportive mentoring. Conclusion: Findings reveal that having their clinical placement in a marginal nursing home learning environment offered students a range of learning and mentoring opportunities as well as mixed experiences and some challenges. Implications for practice and education: The marginal nursing home context as a learning environment challenges both the clinical and academic institutions to improve their professional collaboration. At a policy level, standards need to be set for both educational and nursing care quality in nursing homes

«Jeg blir sett, bekreftet positivt, og det gir mot» – Psykososialt læringsmiljø i Akademisk språkkafé

Målgruppen for denne studien er studenter med norsk som andrespråk (N2-studenter) eller andrespråkstudenter. N2-studenter har større frafall fra studiene enn andre studenter. Deres læreforutsetninger påvirkes av at de er innvandrere, har migrasjonserfaringer og bruker og lærer norsk som et andrespråk i høyere utdanning. Konsekvenser av disse erfaringene kan være identitetsutfordringer, psykisk stress, opplevelser av ensomhet, manglende tilhørighet og lav selvtillit samt andre læringserfaringer og utilstrekkelige norskspråkferdigheter. Konteksten for denne studien er læringsaktiviteten Akademisk språkkafé – ASK, og problemstillingen er hvilke erfaringer N2-sykepleierstudenter har med det psykososiale læringsmiljøet i ASK. Hensikten er å bidra med kunnskap om hvordan universitets- og høyskolesektoren kan tilrettelegge for gode læringsmiljø for andrespråkstudenter slik at de i større grad kan lykkes med studiene. Resultatene viser at N2-sykepleierstudentene har erfart det psykososiale læringsmiljøet i ASK som preget av respekt og bekreftelse, støtte, trygghet og tilhørighet. Universitetsbiblioteket erfares som en god læringsarena for ASK. Kjennetegnene ved det psykososiale læringsmiljøet i ASK slik N2-sykepleierstudentene erfarer det, drøftes i relasjon til læreforutsetninger hos andrespråkstudenter som gruppe. Studien gir innsikt i at et støttende, bekreftende og trygt læringsmiljø med strukturerte, gruppebaserte læringsaktiviteter er viktig for N2-studenter. Læringsaktiviteten ASK er et eksempel på hvordan universitets- og høyskolesektoren kan imøtekomme andrespråkstudenters læreforutsetninger

Delrapport 2 fra prosjektet Akademisk språkkafé for sykepleierstudenter : et medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt

Delrapport II fra aksjonsforskningsprosjektet Akademisk språkkafé (ASK) bygger på prosjektets delrapport I (mai 2018). I delrapport II gjøres det rede for utviklingen og gjennomføringen av læringsaktivitetene i ASK høsten 2018. Videre presenteres prosjektets status for datainnsamling og analyse, etterfulgt av en oppsummering av formidlingsaktiviteter og kunnskapsdeling fra prosjektet og samarbeidsrelasjoner. Avslutningsvis beskrives veien videre for ASK i 2019

Delrapport 1 fra prosjektet Akademisk språkkafé for sykepleierstudenter

Prosjektets hensikt er å utvikle læringsaktiviteter i sykepleierutdanningen som kan styrke sykepleiefaglig og norsk språkutvikling, skriftlig og muntlig, hos studenter som har norsk som andrespråk (N2-studenter). Målene er å utvikle, prøve ut og evaluere læringsaktiviteter som kan bidra til å skape gode læringsarenaer for sykepleiefaglig og norsk språkutvikling for N2-studenter, og å utvikle fagpersonalets og bibliotekarenes utdanningsfaglige kompetanse i møtet med N2-studenter. Et overordnet mål er å utvikle en modell for pedagogisk organisering av språklæringsstøtte for N2-studenter i alle profesjonsutdanningene ved USN

Delrapport 2 fra prosjektet Akademisk språkkafé for sykepleierstudenter : et medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt

Delrapport II fra aksjonsforskningsprosjektet Akademisk språkkafé (ASK) bygger på prosjektets delrapport I (mai 2018). I delrapport II gjøres det rede for utviklingen og gjennomføringen av læringsaktivitetene i ASK høsten 2018. Videre presenteres prosjektets status for datainnsamling og analyse, etterfulgt av en oppsummering av formidlingsaktiviteter og kunnskapsdeling fra prosjektet og samarbeidsrelasjoner. Avslutningsvis beskrives veien videre for ASK i 2019

Delrapport 2 fra prosjektet Akademisk språkkafé for sykepleierstudenter : et medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt

Delrapport II fra aksjonsforskningsprosjektet Akademisk språkkafé (ASK) bygger på prosjektets delrapport I (mai 2018). I delrapport II gjøres det rede for utviklingen og gjennomføringen av læringsaktivitetene i ASK høsten 2018. Videre presenteres prosjektets status for datainnsamling og analyse, etterfulgt av en oppsummering av formidlingsaktiviteter og kunnskapsdeling fra prosjektet og samarbeidsrelasjoner. Avslutningsvis beskrives veien videre for ASK i 2019

Akademisk språkkafé - ASK : et medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt. Sluttrapport

I sluttrapporten for aksjonsforskningsprosjektet Akademisk språkkafé - ASK presenteres prosjektets bakgrunn med redegjørelser for demografi, mangfold og tidligere forskning om studenter i høyere utdanning som har majoritetsspråket som andrespråk og pedagogiske metoder tilpasset disse studentene. Videre beskrives nasjonale strategier og Universitet i Sørøst-Norge (USN) sine utdanningspolitiske målsettinger om å øke andelen av minoritetsstudenter i høyere utdanning og å utvikle høy utdanningskvalitet. Det gjøres rede for bakgrunnen for at den aktuelle utdanningsinstitusjonen ønsket endringer og utvikling av utdanningsfaglig kompetanse i pedagogiske tilnærminger til sykepleierstudenter med norsk som andrespråk. De metodiske tilnærmingene presenteres ved beskrivelser av prosjektets design, hensikt og målsettinger, problemstillinger, organisering og metoder for datagenerering og analyse. Resultatene fra prosjektet oppsummeres med beskrivelser av Akademisk språkkafé – ASK. Tid og sted for ASK, strukturen og læringsaktivitetene i ASK, veilederne og læringsmiljøet i ASK, samt sykepleierstudentene med norsk som andrespråk, blir grundig presentert. Det argumenteres for at ASK har medført flere kollektive læringsprosesser i organisasjonen, og en rekke strukturelle endringer i utdanningsinstitusjonen diskuteres. Den gjennomførte og planlagte kunnskaps- og erfaringsdeling fra ASK oppsummeres. Det konkluderes med at prosjektets mål om å utvikle læringsaktiviteter og gode læringsarenaer for norskspråk- og sykepleiefaglig utvikling for sykepleierstudenter med norsk som andrespråk er oppnådd. Prosjektet har også bidratt til utdanningsfaglig kompetanseutvikling for sykepleiefaglige ansatte og bibliotekarer i møtet med sykepleierstudenter med norsk som andrespråk. Rapporten avsluttes med en tale av en sykepleierstudent med norsk som andrespråk som deler sine erfaringer med å delta i Akademisk språkkafé – ASK

Et medvirkningsbasert aksjonsforskningsprosjekt

Prosjektets hensikt er å utvikle læringsaktiviteter i sykepleierutdanningen som kan styrke sykepleiefaglig og norsk språkutvikling, skriftlig og muntlig, hos studenter som har norsk som andrespråk (N2-studenter). Målene er å utvikle, prøve ut og evaluere læringsaktiviteter som kan bidra til å skape gode læringsarenaer for sykepleiefaglig og norsk språkutvikling for N2-studenter, og å utvikle fagpersonalets og bibliotekarenes utdanningsfaglige kompetanse i møtet med N2-studenter. Et overordnet mål er å utvikle en modell for pedagogisk organisering av språklæringsstøtte for N2-studenter i alle profesjonsutdanningene ved USN.publishedVersio