NAV-veiledere om ungdommers medvirkning

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan veiledere i NAV forstår og ivaretar ungdommers medvirkning i en kontekst preget av motstridende institusjonelle logikker. Dette gjør jeg gjennom å søke og svare på følgende problemstilling: Hvordan forstår og ivaretar veilederne i NAV ungdommers medvirkning? Oppgaven ser nærmere på hvordan veilederne forstår NAVs tre målsettinger: arbeidsretting, brukerretting og effektivitet. Jeg argumenterer for at disse målsettingene kan forstås som institusjonelle logikker, og at disse kan stå i motstrid med hverandre. Jeg undersøker derfor videre hvilke prioriteringer veilederne i NAV gjør for å kunne gi god oppfølging til unge brukere i møte med motstridende institusjonelle logikker. Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med 14 veiledere i NAV. Tidligere forskning på brukermedvirkning i NAV, ungdomsoppfølging og institusjonelle logikker står sentralt i oppgaven. I avhandlingen benytter jeg institusjonell logikkteori og Lipskys (1980, 2010) teori om bakkebyråkrater. Disse teoriene gir meg gode muligheter til å utforske veiledernes forståelser av medvirkning og hvordan de ivaretar brukernes medvirkning. Videre benytter jeg også teori om brukermedvirkning for å kunne undersøke på hvilket nivå medvirkningen i NAV kan forstås. Hovedfunnene er kort fortalt disse: Veilederne i NAV forstår brukermedvirkning som medvirkning til hvilket arbeid eller hvilken aktivitet brukeren skal henvises til. I tillegg forstår veilederne i NAV brukermedvirkning som begrenset av kravet om effektivitet. Jeg diskuterer i lys av Arnstein (1969) om medvirkning innenfor disse rammene kan ses på som reell medvirkning. Jeg viser at medvirkningen innenfor disse rammene må forstås som en begrenset form for medvirkning. Jeg argumenterer for at det i NAV finnes motstridende institusjonelle logikker. Videre viser jeg at veilederne benytter ulike strategier for å gi god oppfølging i møte med disse motstridende institusjonelle logikkene. Disse strategiene bidrar i ulik grad til ivaretakelse av ungdoms brukermedvirkning. Strategiene er samarbeidsstrategien, ungdomsstrategien og relasjonsstrategien. Samarbeidsstrategien innebærer at veilederen samarbeider med andre aktører og dermed frigjør tid til å drive tett individuell oppfølging. Ungdomsstrategien går ut på at veilederne plasserer ungdommen i sentrum for oppfølgingen, mens NAVs målsettinger kommer i annen rekke. Veiledere som benytter relasjonsstrategien, prioriterer oppfølging av de brukerne som veilederen opplever å ha en god relasjon med

Expropriation of building preventing easements : a study of the public authorities practice

Etter plan- og bygningsloven § 21-6 første ledd første punktum skal det i byggesaksbehandlingen ikke tas hensyn til privatrettslige forhold. Eiendomsutviklere kan da komme i en situasjon der de får godkjent en byggesøknad som er i strid med en negativ servitutt. Ekspropriasjon er et virkemiddel for å fjerne negative servitutter. Denne oppgaven tar for seg to hjemler for ekspropriasjon av negative servitutter: plan og bygningsloven § 16-2 første ledd og oreigningslova § 2 nr. 31 første alternativ. Det er kommunen som kan fatte ekspropriasjon etter plan og bygningsloven, og det er da bare til gjennomføring av vedtatt reguleringsplan jf. pbl. § 16-2 første ledd første punktum. Etter orl. § 2 nr. 31 første alternativ er det grunneieren som sender en søknad om ekspropriasjon til statsforvalteren. Hvordan forvaltningen håndterer disse sakene og hva de vektlegger er lite studert. På bakgrunn av dette har jeg utarbeidet følgende hovedproblemstilling: Hva er forvaltningens praksis ved ekspropriasjon av negative servitutter? For å besvare hovedproblemstillingen utarbeidet jeg fire underproblemstillinger: - Delproblemstilling A: Hvilke momenter blir vektlagt av forvaltningen i nødvendighetsvurderingen og interesseavveiningen ved ekspropriasjon av negative servitutter ved gjennomføring av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 16-2 første ledd - Delproblemstilling B: Hvilke fordeler blir vektlagt av forvaltningen i interesseavveiningen ved behandling av søknader om ekspropriasjon av negative servitutter etter oreigningslova § 2 nr. 31 første alternativ - Delproblemstilling C: Hva er forvaltningens praksis knyttet til forhåndsvarsling ved ekspropriasjon av strøksservitutter? - Delproblemstilling D: Hvilke momenter blir vektlagt av forvaltningen ved avgjørelse om forhåndstiltredelse, og hva er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden? Oppgaven viser at forvaltningen i nødvendighetsvurderingen ved ekspropriasjon etter pbl. § 16-2 legger vekt på at ekspropriasjon er nødvendig når negative servitutter er til hinder for gjennomføring av reguleringsplan. Oppgaven viser også at det er en rekke momenter som blir vektlagt i interesseavveiningen av forvaltningen i ekspropriasjonssaker etter pbl. § 16-2 første ledd og orl. § 2 nr. 31 første alternativ. Oppgaven viser at forvaltningen i forhold til forhåndsvarsling, varslet direkte til rettighetshaverne i saker etter orl. § 2, og at det i hovedsak var søker som hadde ansvar for dette. I saker etter pbl. § 16-2 ga kommunen forhåndsvarsel direkte samt varslet ved offentlig kunngjøring. Ved forhåndstiltredelse er det mange ulike momenter som vektlegges, og at disse varierer etter sakstype. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 146 dager hos statsforvalteren og 72 dager hos departementet.According to The Planning and building Act § 21-6 first paragraph first sentence, in the processing of building applications private legal affairs shall not be taken into consideration. Real estate delevelopers can then come in a situation where they get approved a construction application that is in direct conflict with a negative easement. Expropriation is a tool to remove negative easements. In this thesis i look at two legal basises for expropriation of negative easements: The Planning and building Act § 16-2 first paragraph first sentence and The Expropriation of Real Property Act § 2 nr. 31 first alternative. It is only the municipality that can approve a decition of expropriation after The Planning and building Act § 16-2 first paragraph first sentence, and there can only be expropriatet to implement an approved zoning plan. After The Expropriation of Real Property Act. § 2 nr. 31 first alternative it is the landowner that send the aplication of expropriation to the county governor. How the public authorities handle these cases and what is epmphasized is little studied. On this basis i have developed the following main research question: what is the public authorities practice in regard to expropriation of negative easements? To answer the main research question i have developed the following four research questions: - Research question A: Wich moments is emphasized by the public authorities in the necessityassessment and the interestweighing by expropriation of negative easements by implementing of zoning plans after the Planning and building Act § 16-2 first paragraph first sentence? - Research question B: Wich advantages is emphasized by the public authorities in the interestweighing in the processing of applications of expropriation of negatie easements after The Expropriation of Real Property Act. § 2 nr. 31 first alternative? - Research question C: What is the public authorities practice in regard to advance notice by expropriation of negative covenants? - Research question D: Wich moments is emphasized by the public authorities in regard to the desicion of advance notice, and what is the average processing time? The assignment shows that the public authorities in the necessityassessment, by expropriation after the planning and building act § 16-2, emphasizes that expropriation is necessary when negative easements is preventing implementing of a zoning plan. The assignment also shows that there is a wide range of moments that is emphasized by the public authorities in cases of expropriation after The Planning and building Act.§ 16-2 first paragraph first sentence and The Expropriation of Real Property Act. § 2 nr. 31 first alternative. The assignment shows that the public authorities in regard to advance notice, gave advance notice directly to the rights holders in cases after the Expropriation of Real Property Act § 2, and that in most cases it was the applicant that was in charge of this In cases after the planning and building act § 16-2, the municipality gave advance notice directly and by public anouncement. By advance accesion there it a wide variety of moments that is emphasized, and these vary after case type. The average procesing time was 146 days for the county governor and 72 days for the ministry.M-EI

Identification of nucleolar protein No55 as a tumour-associated autoantigen in patients with prostate cancer

Four different genes were identified by immunoscreening of a cDNA expression library from the human prostate cancer cell line DU145 with allogeneic sera from four prostate cancer patients. A cDNA encoding the nucleolar protein No55 was further analysed and shown to be expressed at the mRNA level in several normal tissues, including ovaries, pancreas and prostate and in human prostate cancer cell lines PC-3, PC-3m and LNCaP. By reverse transcriptase/polymerase chain reaction, expression of No55 was several-fold higher in two out of nine prostate cancer primary tumours and two out of two metastatic lesions, compared to normal prostate tissue. Antibodies to No55 were detected in sera from seven out of 47 prostate cancer patients but not in sera from 20 healthy male controls. Sequence analysis of the No55 open reading frame from normal and tumour tissues revealed no tumour-specific mutations. The No55 gene was located to chromosome 17q21, a region reported to be partially deleted in prostate cancer. Considering the immunogenicity of the No55 protein in the tumour host, the expression profile and chromosomal localization of the corresponding gene, studies evaluating No55 as a potential antigen for immunological studies in prostate cancer may be warranted. © 2000 Cancer Research Campaig