VOC contributions from building materials, furniture, and user equipment in low emitting and modular classrooms

This study aimed to assess whether building materials, furniture, and user equipment are sources of pollution that would influence the need for ventilation. Between 2017-2020, measurements were taken in four regular classrooms in a low emitting school and four modular classrooms in a prefabricated school. Weekly passive sampling of volatile organic compounds (VOCs) and aldehydes were carried out in the classrooms under the following four conditions: 1) emptied, 2) furnished, 3) with furniture and user equipment, and 4) during normal use. For the first three conditions, the classrooms were measured with either no ventilation or "low" airflow rates. Total VOC (TVOC) concentrations were up to ten times higher in the unventilated classroom at the prefabricated school compared to classrooms at the low emitting school (<450 μg/m3 for conditions 1-2). Our results show the importance of selecting low emitting building materials and proper ventilation.publishedVersio

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

From hunting-based to nomadic reindeer herding in Røros and surrounding areas (In Norwegian with Summary in English)

Until today most researchers have named central Sweden and the Arjeplog area as the cradle of reindeer nomadism. However, there are reasons to believe that the practice of nomadic reindeer herding goes at least as far back in R&oslash;ros and surrounding areas. The transition was probably initiated by large-scale climatic changes during the 16th and 17th century. Local historian, Anders Reitan, characterises the end of the 16th and the beginning of the 17th century as very difficult for the R&oslash;ros district, with cold weather and crop failure. He refers to the year 1591 as the "black year", when "the grass didn't turn green north of Dovre", and in 1599 there was "general crop failure throughout northern Europe". 1635 was ostensibly as bad as the "black year", and it was told that in 1647 several people died right next to the trees they had stripped for bark to eat. The cold climate is confirmed by today's climate researchers. In the sources the period from 1550 to 1850 is referred to as "the little ice-age". For the Tr&oslash;ndelag area this meant regular north-westerly and north-easterly winds during the spring, causing later snow-melting and more frequent snowfall and periods of frost than we have today. Summers were shorter and colder, and there was less sun and more rain than in our days. Under such circum&not;stances there must have been a good market for meat, which must have put considerable pressure on the wild reindeer stock. However, the cold climate with shortage of food and famine during the 16th and 17th century did not only lead to an increase in the hunting of wild reindeer, but it must also have had a direct influence on the wild reindeer population. Researchers have found that the spring in particular was getting colder during the "little ice-age". And spring weather is of crucial importance to the dynamics of population and the procreative powers of wild reindeer. According to Julie Axman the weather was bad and conditions for the reindeer very difficult in the R&oslash;ros area around 1867. Reindeer calves died as a result of the long and cold springs, and her father had to borrow money in order to buy more animals. When climatic conditions during the 1860s had such a dramatic impact on the population of wild reindeer, it must have had at least as great consequences in the R&oslash;ros area during the 16th and 17th century. Even though the reindeer in nomadic times were very tame and under continuous supervision, the herds were left to graze freely on open lands. With the presence of a large population of wild reindeer close to the tame herds, the risk of losing reindeer would be great, especially during winter and in the mating season. The wild reindeer population in R&oslash;ros would therefore have to be reduced, either before or in parallel to an increase in the number of tame reindeer. The climate contributed to this reduction, and the Sami took care of the rest as far as it was necessary. This could take place in parallel to the building up of herds of tame reindeer. According to the sources there were at least 6 Sami villages in the 17th century, from Tydal in the north to &Oslash;sterdalen in the south, which kept herds of tame reindeer, and at the same time the Sami population was accused of extinguishing the wild reindeer. A picture emerges. In sum, we can see that circumstances at the time were in favour of a change in strategy, from a hunting-based economy to nomadic reindeer herding

Temperature-dependent ventilation rates might improve perceived air quality in a demand-controlled ventilation strategy

The aim of the Best Vent project was to find the optimal control strategy for demand-controlled ventilation (DCV) without compromising on indoor air quality. In this paper, we discuss control strategies that would ensure acceptable perceived air quality for unadapted users. This study is a part of a series of field studies where sensory panels of untrained persons visited classrooms at a school. The sensory panel visited classrooms occupied by different user groups, at different ventilation rates and temperatures, and in empty classrooms at different ventilation rates, and with different pollutant loads. This study aims to assess whether it would be reasonable to control the supply airflow rate towards a higher CO2 setpoint at low air temperature, and still maintain the same perceived indoor air quality upon entry. The results indicate that the perception of indoor air quality does not deteriorate at higher CO2 concentrations when the air temperature is kept at 21 °C as opposed to at 24 °C. Furthermore, an increase in air temperature yielded poorer perceived air quality scores at similar CO2 concentrations in the classrooms. Our results indicate that a DCV-control strategy with a higher CO2 setpoint in classrooms at low temperatures would not compromise perceived air quality. Further research would be needed to assess whether the same is true for indoor climate-related symptoms or performance.publishedVersio

Impact of Typical Faults Occurring in Demand-controlled Ventilation on Energy and Indoor Environment in a Nordic Climate

This study evaluates typical faults occurring in demand-controlled ventilation (DCV) system and the impact on three output results: energy use, thermal comfort, and indoor air quality. The methodologies used in this study were qualitative interviews of selected Norwegian Heating Ventilation Air Condition (HVAC) system experts and numerical modeling using the building performance simulation tool IDA ICE. The faults deduced from the qualitative interviews were modeled as the fault's different consequences to account for a large variety of faults. With a Norwegian school classroom as a case study, a local approach applying a one-at-a-time (OAT) simulation was used to perform an analysis of the extreme fault conditions that can occur. The results from the fault modeling demonstrated that greater attention is needed to avoid faults in the HVAC systems due to its impact on the indoor environment quality and energy efficiency of buildings.publishedVersio

Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?

Europakommisjonens ambisjon om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050 er avhengig av digitale teknologier og løsninger som kunstig intelligens (KI), 5G, tingenes internett (IoT), skytjenester og "edge computing" for effektiv utnyttelse av energi og ressurser. Men hvor smarte er egentlig næringsbygninger i dag, og hvor mye av den tilgjengelige digitale teknologien har blitt tatt i bruk? For å finne svar på disse spørsmålene har vi brukt dybdeintervjuer og anvendt funksjonskravene (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Totalt har vi intervjuet 10 personer fra to utvalg ved bruk av videomøter høsten 2020: fire digitaliseringseksperter (utvalg 1) og seks ventilasjons-/energi-/inneklimaeksperter (utvalg 2). Basert på svar fra intervjuobjektene har vi identifisert og analysert drivere, trender, effekt og verdiskapning. Intervjuobjektene fra utvalg 2 bidro til å kartlegge bygningskategorier fra veilederen Smart by Powerhouse i deres eiendomsportefølje, hvilke nøkkeltallsindikatorer bedriften de arbeider i måles etter hvert år, og hvilke ambisjoner bedriften har når det gjelder blant annet digitalisering. I tillegg har vi evaluert to utvalgte bygninger etter funksjonskrav (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Videre har vi identifisert barrierer og tidshorisont for digitalisering, utvikling og økning av smartness i bygninger. Gjennom dybdeintervjuene kom det fram at arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er den største driveren til digitalisering av bygninger. En typisk trend i dag er at kunstig intelligens etterspørres og brukes i alle prosjekter, noe som ikke var tilfellet for fem år siden. Effekten og verdiskapingen av digitalisering av bygninger er blant annet at det viser seg å være kostnadsbesparende, og at det øker effektiviteten i alle verdikjedene. Den totale eiendomsporteføljen til intervjuobjektene er på ca. 15 millioner kvadratmeter og ca. 5 000 næringsbygninger. 68 % av bygningene benytter et sentral driftsteknisk (SD) anlegg. Den resterende andelen var ikke koblet til et overvåkningssystem for verken energi eller inneklima. Nøkkeltallsindikatorene fra intervjuobjektenes tilhørende bedrifter var varierende og få. Samtlige intervjuobjekter opplyste at de ble målt på energiforbruk, men kun 15 % rapporterte at de ble målt på digitalisering eller digital modenhet. Det viser at det er et potensial for å utvikle nøkkeltallsindikatorer for digitalisering. En bedrifts ambisjoner og visjoner viser hva de ønsker å leve opp til. 80 % av intervjuobjektene svarte at de arbeidet mot eller hadde et mål om å digitalisere eller delta i forskningsprosjekter som handler om digitalisering av bygninger. Det viser at bransjen ønsker å være med på endringen. Derimot er et lite utvikling når det gjelder implementering av digitale og smarte løsninger. Det gjenspeiler seg blant annet i de identifiserte barrierene. Barrierene for å kunne digitalisere bygninger videre, utnytte de smarte løsningene i bygninger eller øke graden av digitalisering ble kategorisert, og er som følger: infrastruktur, datadeling og sikkerhet, implementering, psykologiske faktorer hos sluttbrukere og forretningsmodeller. Den barrieren som vil ta lengst tid å overvinne, er psykologiske faktorer hos sluttbrukere, som flere av intervjuobjektene mente kunne ta opp mot 20 år. Bygninger er ikke så smarte som man får inntrykk av fra dagens medier. Resultatene viser at kun 25 % av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres i nivå 1 "Smart by Powerhouse", basert på ID 1 og 4. De resterende bygningene kan ikke klassifiseres i noen av kategoriene, og to nye nivåer (-1 og -2) ble definert

Digitalisering av bygninger i drift. Hvor smarte er næringsbygninger i dag?

Europakommisjonens ambisjon om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050 er avhengig av digitale teknologier og løsninger som kunstig intelligens (KI), 5G, tingenes internett (IoT), skytjenester og "edge computing" for effektiv utnyttelse av energi og ressurser. Men hvor smarte er egentlig næringsbygninger i dag, og hvor mye av den tilgjengelige digitale teknologien har blitt tatt i bruk? For å finne svar på disse spørsmålene har vi brukt dybdeintervjuer og anvendt funksjonskravene (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Totalt har vi intervjuet 10 personer fra to utvalg ved bruk av videomøter høsten 2020: fire digitaliseringseksperter (utvalg 1) og seks ventilasjons-/energi-/inneklimaeksperter (utvalg 2). Basert på svar fra intervjuobjektene har vi identifisert og analysert drivere, trender, effekt og verdiskapning. Intervjuobjektene fra utvalg 2 bidro til å kartlegge bygningskategorier fra veilederen Smart by Powerhouse i deres eiendomsportefølje, hvilke nøkkeltallsindikatorer bedriften de arbeider i måles etter hvert år, og hvilke ambisjoner bedriften har når det gjelder blant annet digitalisering. I tillegg har vi evaluert to utvalgte bygninger etter funksjonskrav (ID 1 og 4) i veilederen Smart by Powerhouse. Videre har vi identifisert barrierer og tidshorisont for digitalisering, utvikling og økning av smartness i bygninger. Gjennom dybdeintervjuene kom det fram at arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er den største driveren til digitalisering av bygninger. En typisk trend i dag er at kunstig intelligens etterspørres og brukes i alle prosjekter, noe som ikke var tilfellet for fem år siden. Effekten og verdiskapingen av digitalisering av bygninger er blant annet at det viser seg å være kostnadsbesparende, og at det øker effektiviteten i alle verdikjedene. Den totale eiendomsporteføljen til intervjuobjektene er på ca. 15 millioner kvadratmeter og ca. 5 000 næringsbygninger. 68 % av bygningene benytter et sentral driftsteknisk (SD) anlegg. Den resterende andelen var ikke koblet til et overvåkningssystem for verken energi eller inneklima. Nøkkeltallsindikatorene fra intervjuobjektenes tilhørende bedrifter var varierende og få. Samtlige intervjuobjekter opplyste at de ble målt på energiforbruk, men kun 15 % rapporterte at de ble målt på digitalisering eller digital modenhet. Det viser at det er et potensial for å utvikle nøkkeltallsindikatorer for digitalisering. En bedrifts ambisjoner og visjoner viser hva de ønsker å leve opp til. 80 % av intervjuobjektene svarte at de arbeidet mot eller hadde et mål om å digitalisere eller delta i forskningsprosjekter som handler om digitalisering av bygninger. Det viser at bransjen ønsker å være med på endringen. Derimot er et lite utvikling når det gjelder implementering av digitale og smarte løsninger. Det gjenspeiler seg blant annet i de identifiserte barrierene. Barrierene for å kunne digitalisere bygninger videre, utnytte de smarte løsningene i bygninger eller øke graden av digitalisering ble kategorisert, og er som følger: infrastruktur, datadeling og sikkerhet, implementering, psykologiske faktorer hos sluttbrukere og forretningsmodeller. Den barrieren som vil ta lengst tid å overvinne, er psykologiske faktorer hos sluttbrukere, som flere av intervjuobjektene mente kunne ta opp mot 20 år. Bygninger er ikke så smarte som man får inntrykk av fra dagens medier. Resultatene viser at kun 25 % av den undersøkte eiendomsporteføljen kunne klassifiseres i nivå 1 "Smart by Powerhouse", basert på ID 1 og 4. De resterende bygningene kan ikke klassifiseres i noen av kategoriene, og to nye nivåer (-1 og -2) ble definert.publishedVersio

Building Services Solutions Suitable for a Low Emission Urban Areas

It is believed that well-performing building envelopes with low thermal losses and low solar heat gains enable simplified building services solutions. The purpose of this report is to summarize the status of promising building services solutions suitable for a low emission building stock in urban areas. The solutions are selected as relevant for use by the ZEN partners, the ZEN pilot areas and for further research in FME ZEN. The conclusion includes recommendations on which technologies are promising, for which building categories they are suitable and where the limitations are for each technology. From the table we can conclude that all the technologies have proven to be promising for office buildings (both new and renovated). In addition to the technologies in the table, responsive lighting equipment, smart energy control, and utilization of surplus heat sources are considered promising for all building categories. Technical installations should utilize low-temperature heating and high-temperature cooling in order to better utilize renewable energy sources and surplus energy, and to reduce heat loss from the systems. Future building services in new and renovated existing buildings should aim for an optimization between energy, power, and indoor environmental performance. A comprehensive approach is needed for assessing energy performance, comfort quality, and economic feasibility of low energy building servicepublishedVersio

VOC contributions from building materials, furniture, and user equipment in low emitting and modular classrooms

This study aimed to assess whether building materials, furniture, and user equipment are sources of pollution that would influence the need for ventilation. Between 2017-2020, measurements were taken in four regular classrooms in a low emitting school and four modular classrooms in a prefabricated school. Weekly passive sampling of volatile organic compounds (VOCs) and aldehydes were carried out in the classrooms under the following four conditions: 1) emptied, 2) furnished, 3) with furniture and user equipment, and 4) during normal use. For the first three conditions, the classrooms were measured with either no ventilation or "low" airflow rates. Total VOC (TVOC) concentrations were up to ten times higher in the unventilated classroom at the prefabricated school compared to classrooms at the low emitting school (<450 μg/m3 for conditions 1-2). Our results show the importance of selecting low emitting building materials and proper ventilation

VOC contributions from building materials, furniture, and user equipment in low emitting and modular classrooms

This study aimed to assess whether building materials, furniture, and user equipment are sources of pollution that would influence the need for ventilation. Between 2017-2020, measurements were taken in four regular classrooms in a low emitting school and four modular classrooms in a prefabricated school. Weekly passive sampling of volatile organic compounds (VOCs) and aldehydes were carried out in the classrooms under the following four conditions: 1) emptied, 2) furnished, 3) with furniture and user equipment, and 4) during normal use. For the first three conditions, the classrooms were measured with either no ventilation or "low" airflow rates. Total VOC (TVOC) concentrations were up to ten times higher in the unventilated classroom at the prefabricated school compared to classrooms at the low emitting school (<450 µg/m3 for conditions 1-2). Our results show the importance of selecting low emitting building materials and proper ventilation