Fokusgruppeintervju, et hjelpemiddel til å videreutvikle kunnskap om undervisningen i lærerutdanningen?

I denne artikkelen diskuterer vi i hvilken grad fokusgruppeintervju kan være en egnet innfallsvinkel til å utvikle forskningsbasert kunnskap om undervisningen i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Vi begynner med å beskrive feltet, det vil si forskningskonteksten og den praktiske virkeligheten som danner grunnlaget for våre refleksjoner. Deretter avklarer vi nærmere hva som kjenne-tegner fokusgruppeintervju og plasserer det i en videre metodologisk og vitenskapsteoretisk sammenheng. Så følger en drøfting av metodologiske ut-fordringer med særlig fokus på krav og forventninger til aktørene og i hvilken grad metoden gir valid innsikt. I forlengelsen av dette gjør vi oss noen tanker omkring hvordan materialet kan bearbeides. Drøftingene knyttes kontinuerlig til hvordan fokusgruppeintervjuer kan være et hjelpemiddel til å videreutvikle kunnskap om undervisningen i lærerutdanningen. Avslutningsvis sier vi litt om hvordan vi vil bruke dette videre i en praktisk gjennomføring av neste ledd i det større forskningsprosjektet denne artikkelen er en del av.Søkord: metod, sløyd, fokusgruppeintervju, lærerutdanning, diskursanalysURN:NBN:no-2996

Caring for a child with Bardet-Biedl syndrome: A qualitative study of the parental experiences of daily coping and support

This study aimed to explore the parental experiences of having a child with Bardet–Biedl syndrome (BBS) and how parents managed to cope with this situation. Five parents of children with BBS (0–18 years old) participated in semistructured in-depth interviews. Inductive thematic analysis was used to identify themes. The parents experienced distress due to a lack of knowledge on BBS in their support system (e.g., school staff, clinicians, and family members), and they found it stressful to coordinate with multiple support services. Socialization at work, support from family members, and communicating with other parents who are in a similar situation promoted better coping and adaptations to daily life. Results highlight the importance of parents receiving adequate support while they face daily challenges. An increased knowledge on how rare disorders impact family life is needed in the support system

Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen: Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag