A környezetbarát beszerzés gyakorlata Norvégiában és Magyarországon

A Fenntartható fejlődés irányába való törekvések mind vállalati, mind kormányzati szinten jól hasznosíthatják a „zöld beszerzés” gyakorlatát, melynek célja a környezeti és társadalmi szempontok érvényre juttatása a vállalati, illetve kormányzati beszerzési folyamatok során

Bærekraftig verdiskaping i verdsarvområde

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap av variasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad. Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten

An Approach to Sustainability Management across Systemic Levels: The Capacity-Building in Sustainability and Environmental Management Model (CapSEM-Model)

A toolbox for assessing the environmental impacts of processes, products and services has been gradually developed over the last 30 years. The tools and methods place attention on a growing holistic concern to also consider stakeholders’ views connected to impacts of the entire life cycle of products. Another change is the gradual increase in consideration of the economic and social dimensions of sustainability since the 1990s. This paper presents this development using two interlinked models that illustrate the changes from the scopes of time and system complexity. The two initial models are further merged into one, the Capacity-building in Sustainability and Environmental Management model (the CapSEM-model), which presents organizations a systemic way to transition to sustainability, seen from the scopes of system complexity and performance complexity. The CapSEM-model attempts to integrate the different dimensions of systems and of methodologies and their contribution to increased environmental and sustainability performance. The Sustainable Development Goals (SDGs) are further mapped onto the model as an example of how they can be useful in the transition to sustainability. The model is, therefore, a conceptualization and needs further development to specify accurate level boundaries. However, it has proven to be helpful for organizations that struggle to find a systematic approach toward implementing sustainability. This is described through a brief example from the manufacturing industry

Miljødatabase og miljødeklarasjoner for møbler

Etterspørselen etter kvantifisert og kvalitetssikret miljøinformasjon om produkter og tjenester har økt de siste årene. Målsettingen med prosjektet ”Miljødatabase og miljødeklarasjoner for møbler” er å gi møbelindustrien et verktøy for å systematisk innehente miljøinformasjon og kommunisere den i form av type III miljødeklarasjoner (EPD). Prosjektet har to delprosjekter: 1) Opprettelse av en miljødatabase for møbler, og 2)Etablering av produktkategoriregler og miljødeklarasjoner for møbler. Helland Møbler AS, JE Ekornes AS, HÅG ASA og Jensen Møbler AS har deltatt i prosjektet. I løpet av prosjektperioden er det opprettet en Miljødatabase som inneholder livsløpsinformasjon for materialer og prosesser i møbelindustrien. Miljødatabasen har blitt brukt til å utarbeide 37 miljødeklarasjoner, som tilsvarer 78 % av produktene i casebedriftene i de aktuelle produktkategoriene. Fire sett produktkategoriregler har blitt utarbeidet; for sitteplass, liggemøbler, bord og tekstiler. Alle, bortsett fra tekstiler, er internasjonalt godkjent. Prosjektet har bidratt med innspill til den eksisterende verifikasjonsordningen for miljødeklarasjoner, som trådte i kraft 1.januar 2006. Prosjektet vil bli videreført i oppfølgerprosjektet ”Modulbasert produktutviklings- og kommunikasjonsverktøy for møbelproduksjon”

An Approach to Sustainability Management across Systemic Levels: The Capacity-Building in Sustainability and Environmental Management Model (CapSEM-Model)

A toolbox for assessing the environmental impacts of processes, products and services has been gradually developed over the last 30 years. The tools and methods place attention on a growing holistic concern to also consider stakeholders’ views connected to impacts of the entire life cycle of products. Another change is the gradual increase in consideration of the economic and social dimensions of sustainability since the 1990s. This paper presents this development using two interlinked models that illustrate the changes from the scopes of time and system complexity. The two initial models are further merged into one, the Capacity-building in Sustainability and Environmental Management model (the CapSEM-model), which presents organizations a systemic way to transition to sustainability, seen from the scopes of system complexity and performance complexity. The CapSEM-model attempts to integrate the different dimensions of systems and of methodologies and their contribution to increased environmental and sustainability performance. The Sustainable Development Goals (SDGs) are further mapped onto the model as an example of how they can be useful in the transition to sustainability. The model is, therefore, a conceptualization and needs further development to specify accurate level boundaries. However, it has proven to be helpful for organizations that struggle to find a systematic approach toward implementing sustainability. This is described through a brief example from the manufacturing industry