Minoritetsspråklige foreldres begrunnelser på barnas deltagelse i lørdagsskole for å lære matematikk

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvilke begrunnelser minoritetsspråklige foreldre har for å sende barna sine til lørdagsskole for å lære matematikk. For å se nærmere på dette har det blitt gjennomført en kvalitativ studie, der tre minoritetsforeldre har blitt intervjuet. De tre minoritetsforeldrenes som det tas utgangspunkt i, sender barna sine til henholdsvis russisk, tamilsk og japansk lørdagsskole. For å få innsikt i deres tanker og begrunnelser for deltagelsen i lørdagsskolen, ble det gjennomført et semi-strukturert intervju. På grunnlag av manglende forskning på dette feltet, og spesielt i Norge, ble denne studien sett på som innledende, der den er aktuell for både forskere og lærere. I denne forskningen har det blitt tatt utgangspunkt i Etienne Wenger (1998) sine teorier om praksisfellesskap og tilhørighetsforhold. Praksisfellesskapet i dette tilfellet er minoritetsforeldre som ønsker å sende barna sine til lørdagsskole for å lære matematikk. Datamaterialet fra intervjuene med minoritetsforeldrene ble derfor analysert med utgangspunkt i tilhørighetsforholdene, der det ble gjort funn i følgende kategorier med tilhørende underkategorier: engasjement (relasjoner), fantasi (bilder av oss selv og bilder av muligheter) og innordning (diskurs og kompleksitet). Som språklige indikatorer ble det brukt teorier fra Anna Sfard (2001, 2007, 2009) for å si noe om diskurs og Richard Skemp (1976) for å si noe om ulike typer forståelser. Hovedfunnene i denne forskningen viste at det var en kompleks situasjon å si noe om praksisfellesskapet, der de innad hadde ulike meninger om hva som var viktig for dem. Ønsket om en god utdanning viste seg å være viktig for praksisfellesskapet, med ulike nyanser for hvordan de argumenterte for å bruke matematikkundervisningen i lørdagsskolen for å oppnå dette. Praksisfellesskapet så også ut til å ha spesifikke aspekter som de foretrakk i matematikkundervisningen i lørdagsskolen. Dette kunne være hva matematikk skulle være og hvordan det skulle undervises. Aspekter som instrumentell læring, kritisk tenkning og generelt bedre undervisningsmetoder fra læreren, var eksempel på dette. Matematikklæring var ofte en sekundær årsak for hvorfor foreldre i praksisfellesskapet valgte å sende barna sine til lørdagsskoler. Den primære årsaken var at barna skulle praktisere morsmålet. Forskningen viste også at barna selv ikke ønsket deltakelse i lørdagsskolen for å lære matematikk i samme grad som foreldrene, der det innad i praksisfellesskapet var ulike tilnærminger til hvorfor barna deltok, og hvordan det ble sørget for deres deltakelse