Hva fikk deg til å lese denne artikkelen? – Effekter av å bruke spørsmål i overskrifter på Internett

Tenk om det fantes overskrifter som får flere til å klikke seg inn for å lese artikler og annonser på Internett? Tenk om det fantes overskrifter som øker sannsynligheten for å vinne oppmerksomheten til travle folk? Det er tema for denne artikkelen. Vi presenterer resultater fra to felteksperimenter der vi undersøkte effekten av å bruke spørsmål i overskrifter. I det første felteksperimentet presenterte vi forskningsnyheter og fagartikler med ulike overskrifter på Twitter. I det andre felteksperimentet la vi ut annonser for populære produkter på Finn.no med ulike overskrifter. Vi sammenlignet overskrifter utformet som spørsmål med vanlige, beskrivende overskrifter for å se hvilke overskrifter som var mest effektive til å få publikum til å klikke seg inn på lenker for å lese artikler og annonser på Internett. Studien indikerer at overskrifter som er formulert som spørsmål, er mer effektive enn vanlige overskrifter på Internett. Resultatet fra vårt andre felteksperiment indikerer at spørsmål som henvender seg direkte til leseren (spørsmålet inneholder du, deg eller din) er enda mer effektive enn andre spørsmål. Resultatene antyder imidlertid at denne effekten kan variere på tvers av temaer

Forskningsformidling - til hvem og hvorfor?

Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være én av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde. Det er fortsatt langt igjen før formidling har samme status, posisjon og omfang som universitetenes to andre kjerneoppgaver, forskning og utdanning. Jeg identifiserer ti ulike grunner for å drive forskningsformidling. Her har det skjedd en dreining de siste årene i retning av at PR, omdømme og studentrekruttering har blitt et stadig viktigere motiv for å drive forskningsformidling, sett fra institusjonenes ståsted. Med utgangspunkt i et tenkt universitet eller en tenkt høyskole identifiserer jeg tolv ulike målgrupper for forskningsformidling som jeg ser i sammenheng med motivene for å formidle. Særlig vil jeg utforske og forsøke å åpne den «svarte boksen » med merkelappen allmennheten – eller offentligheten. Det er mitt håp at jeg gjennom artikkelen utvikler byggesteiner som kan brukes i arbeidet med å utvikle strategi, politikk og indikatorer som fremmer mer og bedre forskningsformidling. Til slutt drister jeg meg til å foreslå en tistegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling