Separate or Equal? The Emergence of an All-Female Group in Norway's Rightist Underground

This article discusses the importance of separate women's organizations in militant groups of the far right. The analysis suggests that the existence of a separate women's group has not only enhanced the respect the members feel for themselves and each other, but has been successful in eliciting greater respect from their male counterparts, resulting in the women receiving greater responsibility in the organization. The article is based on participant observations and on interviews with activists in the militant far-right underground in Norway. It assumes that the need for separate women's organizations in the rightist underground reflects a pre-existing dissatisfaction with conditions in the rightist underground and opportunities for females in a highly male-dominated environment. With permission from Terrorism and Political Violence

Humiliation experienced by Somali refugees in Norway

Abstract: Life as a refugee attempting to create a new life in an unfamiliar country is filled with uncertainties. Due to a lack of language and cultural knowledge misunderstandings occur. People in these circumstances are vulnerable to experiences of humiliation. The majority population's prejudices against strangers also contribute to newly-arrived refugees experiencing more humiliating situations than do others. This paper attempts to analyze experiences of humiliation among refugees, using Somali refugees as a case. The principal research question here is why and how refugees experience humiliation in exile? What kinds of situations trigger feelings of humiliation in refugees and why are these situations experienced as humiliating? This paper attempts to develop a theory of humiliating experiences among exiles, based on interviews with 27 Somalis and 20 Norwegians, as well as participatory observations and meetings with a focus group. Refugees in a society vastly different from that of their home country might be vulnerable to intimidation, and might also be met in hurtful ways. Humiliation occurring in the home country might continue in the new country, and new types of humiliating situations might develop between individuals from the home country in the new setting. The theory set forth here identifies typical reactions of the refugees to certain humiliating situations, and offers some suggestions for ways to prevent humiliating experiences

Assimilert, hybrid eller inkorporert i det etniske? Tilpasning og identifikasjon blant somaliere i Norge

Assimilated, hybrid or ethnically incorporated? Adaptation and identification among Somalis in Norway

Living out our Ethnic Instincts. Ideological Beliefs among Right-Wing Activists in Norway

The Norwegian rightist underground consists of three fronts comprising rather different lifestyles and ideologies. The three fronts are the paramilitary groups, the National Socialist skinhead front, and the ideological front. This article compares the ideological beliefs held by activists from the different fronts. One aim is to point to the loss of ideological consistency, and the implicit quality of the beliefs, as well as the way incompatible beliefs among different activists are encapsulated into the all-embracing concept of nationalism. The article also sorts out some of the main ideological dimensions which tend to separate the underground. These dimensions are nationalism vs. Germanism, culture vs. race, right vs. left. In the end the article goes into more detail on the beliefs held by the National Socialists of the underground, including the way Norwegian activists relate to ZOG [Zionist Occupation Government] theory. Nationalist and National Socialist are the words used by right-wing activists in Norway to describe their views. A few years ago, it was not that important for them whether one was a nationalist or a National Socialist in this underground. To avoid confusion they all call themselves nationalists. After the emergence of paramilitary groups which define themselves in contrast to the skinhead front, the tensions between nationalism and national socialism have increased. However, the underground still acts together when arranging concerts and parties. The reason why the activists do not split the underground according to contrasting views is that they need to stand together in their fight against militant anti-fascists. This article highlights three points: the way contrasting views of different right-wing activists do not become divisive, a discussion of the mechanisms which prevent these contrasting views to splitting the underground, and a description of the ways in which various layers of the underground verbalize their views. Published in Jeffrey Kaplan and Tore Bjørgo (1998) Nation and Race : The Developing Euro-American Racist Subculture, Boston: Northeastern University Press. With permission from the editors

Right-wing skinheads- Nostalgia and binary oppositions

With permission from Nordic Journal of Youth Research (YOUNG

Rasisme i plural form. Paradigmer og begreper om rasisme

"Rasisme" er et ord som hyppig benyttes uten at dets innhold defineres nærmere. Den offentlige debatt gir oss inntrykk av at ordet har et entydig innhold. Det er et stort sprik fra denne tilsynelatende konsensus til de til dels krasse strider som har blitt ført om rasismebegrepet innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. En grunn til at det er så vanskelig å enes om én rasismedefinisjon er at rasisme er et politisk fenomen som vekker sterke moralske følelser. Verdiladede begreper blandes ofte inn i den samfunnsvitenskapelige debatten, og gjør det vanskelig å diskutere fenomenet med tilstrekkelig analytisk klarhet. Et annet problem er at forskere er uenige om hva fenomenet er. Er det en ideologi eller doktrine, som må diskuteres på linje med andre tilsvarende fenomener, som nasjonalisme, liberalisme, sosialisme, nasjonalsosialisme, eller er det en emosjonell tilstand preget av frykt, aggresjon, hat og misunnelse, og som må forstås ut fra teorier om personlighet eller uheldig sosialisering? Et annet fremtredende spørsmål er hvorvidt det er mulig å avgrense hva nye varianter av rasisme består av til forskjell fra de "gamle", og om endringene består av gammel rasisme forkledd i ny drakt, eller en grunnleggende ny form for argumentasjon. Det har er også uenighet med henhold til hvor grensene går mellom rasisme og nærliggende fenomener som nasjonalisme, sexisme, fremmedfrykt og nazisme. For ikke å ende opp med en essensialistisk forståelse, er det viktig å fastholde at rasisme er en sosial konstruksjon. Vi må med andre ord se rasisme som et fenomen i tid og rom, dvs. avgrense samtidens rasisme på ett sted, eller i én gruppe, i forhold til rasisme til andre tider og i andre samfunn. Noen av de samfunnsvitenskapelige kontroversene om rasisme handler om hvorvidt rasisme er et genuint vestlig fenomen, eller om det er et universelt fenomen. Og videre, om det er et fenomen som er uløselig knyttet til moderniteten og som oppsto under opplysningstiden, eller om det er et fenomen med røtter i kolonitiden, og eventuelt ennå lenger tilbake i historien. En rekke samfunnsvitere har argumentert mot utviklingen av en universell rasismeteori, nettopp fordi rasisme er et fenomen som stadig antar nye former. Én viktig ny trend, er at rasisme formidles visuelt gjennom Internet, rasistisk rockemusikk og grafitti. Disse formidlingskanalene skaper et marked på siden av de tradisjonelle politiske fora, et marked med spesiell appell til ungdom. De begrepsapparater vi benytter må kunne fange opp slike nye trender. Det interessante er ikke nødvendigvis hva rasisme "egentlig" er. En slik tanke om en "egentlig" form, som alle andre må forstås ut fra, er en form for essensialistisk perspektiv, som det er tungtveiende grunner til å unngå. Enhver essensialistisk forståelse står i fare for å neglisjere det faktum at ethvert fenomen er historisk konstruert, det vil si det skapes og opprettholdes i sosiale samhandlingssituasjoner, og vil derfor gi seg ulike utslag til ulike tider og i ulike kulturer. Istedenfor å enes om én universelt gjeldende definisjon av rasisme, kan vi ta utgangspunkt i én definisjon som vi så omformer og tilpasser slik at den er mer oppdatert i forhold til akkurat de ytringer eller handlinger vi har observert. Når vi som forskere skal beskrive en diskurs som rasistisk, må vi ikke bare gjengi aktørenes egen forståelse av seg selv, vi må også sette deres forståelser inn i en sammenheng som går ut over den umiddelbare situasjon som aktørene er i. Det er til dette formål en begrepsopprydning av den form jeg skal bidra til her, kan være egnet. I denne omgang har jeg kun fore å avgrense ulike samfunnsviteres forståelse av rasisme. Jeg ønsker å studere hvordan de har benyttet begrepet, og hvilke perspektiver de benytter seg av. Rapport (Universitetet i Oslo. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi) Nr 7 199