Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer

Rapporten diskuterer statistisk tilfeldig utvalg av norske innsjøer ut fra Vassdragsregistrets database med 65.000 innsjøer og konsekvenser for Landsomfattende trofiundersøkelse dersom et tilsvarende antall innsjøer (400) skulle trekkes tilfeldig. Rapporten konkluderer med at et strengt tilfeldig utvalg av 400 innsjøer neppe ville inneholde noen eutrofe innsjøer fordi slike innsjøer utgjør en liten andel av norske innsjøer totalt, og en fordeling geografisk og størrelsesmessig som ville være lite interesant for en slik undersøkelse. Utvalget av innsjøer ble gjort ut fra flere kvantifiserte kriterier (innsjøstørrelse, h.o.h. ol.), men innsjøenes ble ikke trukket tilfeldig blant disse bl.a. pga. kravet om tilgjengelighet fra vei for å kunne gjennomføre en rasjonell (og økonomisk akseptabel) prøveinnsamling minst 4 ganger pr. sesong

Tretjønn i Kristiansand. Vurdering av restaureringstiltak mot eutrofiering

Tretjønn har høye konsentrasjoner av alger, som i sommerhalvåret fører til misfarget vann og dårlig siktedyp. Eutrofieringen av Tretjønn skyldes tidligere kloakkpåvirkning, redusert vanngjennomstrømning og intern gjødsling fra sedimentene. Kristiansand kommune har foreslått å fjerne deler av sedimentene i tjønna for å bedre vannkvaliteten. NIVA advarer mot denne metoden da den har en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til praktisk gjennomføring, avlastningseffekt og miljøulemper for nedenforliggende vannforekomster. NIVA har i stedet foreslått en alternativ tiltakspakke som er rettet mot å unngå intern gjødsling fra sedimentet. Tiltakspakken går ut på å øke vanntilførselen, lufte bunnvannet og lede bunnvannet til innsjøens utløp. Den alternative tiltakspakken vil være relativt enkel å gjennomføre i praksis og vil ha små miljøulemper for nedenforliggende vannforekomster

Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer

Rapporten diskuterer statistisk tilfeldig utvalg av norske innsjøer ut fra Vassdragsregistrets database med 65.000 innsjøer og konsekvenser for Landsomfattende trofiundersøkelse dersom et tilsvarende antall innsjøer (400) skulle trekkes tilfeldig. Rapporten konkluderer med at et strengt tilfeldig utvalg av 400 innsjøer neppe ville inneholde noen eutrofe innsjøer fordi slike innsjøer utgjør en liten andel av norske innsjøer totalt, og en fordeling geografisk og størrelsesmessig som ville være lite interesant for en slik undersøkelse. Utvalget av innsjøer ble gjort ut fra flere kvantifiserte kriterier (innsjøstørrelse, h.o.h. ol.), men innsjøenes ble ikke trukket tilfeldig blant disse bl.a. pga. kravet om tilgjengelighet fra vei for å kunne gjennomføre en rasjonell (og økonomisk akseptabel) prøveinnsamling minst 4 ganger pr. sesong.Statens forurensningstilsyn (SFT

Dalsbekken, Finstadbekken og Ellingsrudbekken i Ski 1989-92

De tre undersøkte bekkene består stort sett av lukkede overvannsledninger i boligområder i Ski kommune. Alle tre bekkene var sterkt forurenset av avløpsvann i hele undersøkelsesperioden. Dette skyldes overløp og lekkasjer fra avløpsnettet, og evt. feilkoblinger. Ved utløpet av overvannsledningene er vannet så forurenset at det utgjør en hygienisk risiko

Vannkvalitet i Skjerva/Døla i Vefsna-vassdraget og Baåga/Hellfjellelva i Fusta-vassdraget og tiltaksplan mot forurensning

Vannkvaliteten i Baåga ved utløp (FUS-6) er av god kvalitet mhp. nitrogen og tarmbakterier, mens fosforkonsentrasjonen er noe påvirket av forurensning. Stasjon Hellfjellelva (FUS-8) er betydelig mer påvirket og spesielt fosforkonsentrasjonen er høy (klasse III-IV: nokså dårlig-dårlig). Den hygieniske situasjonen i elva er "nokså dårlig" pga. tilførte tarmbakterier fra urenset avløpsvann og/eller fersk husdyrgjødsel. Vannkvaliteten i nedre deler av Skjerva og i Døla er "dårlig" (klasse IV) og markert påvirket av tilførsler av fosfor og tarmbakterier fra urenset avløpsvann og/eller fra husdyrgjødsel. Våre beregninger viser at renseanordninger virker dårligere enn forutsatt og at det er større lekkasjer fra gjødsellagre og fôrsiloer enn kontrollene skulle tilsi. Dette kan også indikere uheldig håndtering og spredning av gjødsla. Det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i de undersøkte nedbørfeltene synes å være å utbedre lagre for husdyrgjødsel og silopressaft og påse at spredning kun foregår i perioder av året da næringsstoffene kan omsettes effektivt til planteproduksjon på landbruksarealene. Spredning sent på høsten og på frossen mark bør unngås. Flere gjødsellagre og siloanlegg må utvides eller utbedres for å tilfredsstille forskriftene. Flere typer tiltak mot forurensning av vassdraget anbefales

Forurensningstilførsler og vannkvalitet i 4 innsjøer på Dønna i Nordland

Vannkvaliteten i fire innsjøer på Dønna er "dårlig" eller "meget dårlig" i følge SFTs vurderingssystem for ferskvann. Den viktigste årsaken er tilførsler av fosfor og nitrogen pga. utilfredsstillende lagring og spredning av husdyrgjødsel og silopressaft. Tiltak for å bedre vannkvaliteten blir foreslått

Forskningspampanjen for skoler 2005. Bakterier i drikkevann

Årsliste 2006NIVA arrangerte, i samarbeid med NILU og Utdanningsdirektoratet, en forskningskampanje for skoleklasser i forbindelse med Forskningsdagene 2005. Skoleklassene som deltok fikk tilsendt utstyr for analyse av bakterieinnholdet i skolens drikkevann og ev. andre vannkilder. Skolene utarbeidet rapporter for egne resultater, mens den foreliggende rapporten er en sammenstilling av alle resultatene fra kampanjen. Resultatene fra de i alt 173 deltakende skolene viser godt samsvar med det en skulle forvente; kranvann hadde gjennomgående god bakteriologisk vannkvalitet, vann fra vanndispensere og drikkeflasker hadde gjennomgående noe høyere bakterieinnhold, mens vann fra bekker, innsjøer og søledammer hadde høyt bakterieinnhold. Lavest innhold av bakterier ble funnet i kokt vann.NIVA

Vannkvalitet i verneområder i Nordland: Kvitblikvatnet og Vallvatnet i Fauske og Altervatnet og Storvatnet på Dønna

To av de undersøkte innsjøene ligger i Altervatn naturreservat på Dønna (Altervatnet og Vallvatnet), mens de to andre ligger i Fauskeidet naturreservat i Fauske. Alle fire innsjøer var kalkrike. Innsjøene på Dønna var i tillegg påvirket av havsalter, og bunnfargete organiske forbindelser fra omliggende myrer. Innsjøene på Dønna var tydelig påvirket av tilførsler av fosfor og nitrogen. Det anbefales å undersøke om menneskelig påvirkning (landbruk) eller naturlige kilder (fugl, næringsrik berggrunn) er de viktigste årsakene til dette. Altervatnet er eutrof (næringsrik) mens de tre andre innsjøen er mesotrofe (middels næringsrike)

Overvåking av Kolbotnvannet med tilløpsbekker 2000

Årsliste 2001Vannkvaliteten i Kolbotnvannet er fortsatt dårlig når en sammenlikner med innsjøens opprinnelige, upåvirkede vannkvalitet og med andre innsjøer i regionen. Vannkvaliteten er også "Dårlig" ifølge det offisielle vurderingssystemet for vannkvalitet i Norge. Dette til tross for betydelig reduksjon i tilførslene av urenset avløpsvann fra bebyggelsen i nedbørfeltet. Fosforkonsentrasjonen i Kolbotnvannet er, til tross for markert lavere verdier enn tidlig på 1980-tallet, fortsatt så høy at en kan vente kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet. Dette gjelder spesielt i somre med lange, sammenhengende perioder med varmt vær. Vi anbefaler en fortsatt dosering av kalksalpeter til dypvannet i innsjøen, for å hindre utlekking av fosfor fra sedimentet under stagnasjonsperiodene. stagnasjonsperiodene. Deler av Kolbotnvannet er "Ikke egnet" til bading ut fra SFTs vurderingssystem. SFTs vurderingssystem. Det ble ikke påvist kvantifiserbare mengder av hverken PCB eller DDE i vannfasen i Kolbotnvannet i år 2000, og kun konsentrasjoner under grenseverdien i drikkevannsforskriftene av petoicider. Dette viser at forurensningene i sedimentene i liten grad lekker ut i vannfasen.Oppegård kommun