Steinalderlokalitet. Øraker 10/281, Oslo

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i perioden 31.august til 9. september 2011, i forbindelse med realisering av reguleringsplan for fortetting av småhusområder i Oslo ytre by. Lokaliteten lå på ca.55 moh. på et lite høydedrag like sørøst for Lysakerelven, og mellom elven og Vestveien i et småhusbebygget strøk. Den registrerte lokaliteten lå dels i en opparbeidet hage og dels på parkeringsplassen til en rivningsklar villa. Majoriteten av funnene ble gjort på parkeringsområdet som fulgte kanten av skråningen ned mot Lysakerelven i retning sørvest-nordøst. Enkelte funn ble også gjort på tomtens østlige noe lavereliggende hjørne. Ettersom lokaliteten både var skadet av aktivitet i nyere tid og majoriteten av funnene under registreringen ble gjort i det omrotede matjordslaget, ble det prioritert å samle inn et representativt materiale. Lokaliteten ble derfor undersøkt ved å åpne fire større områder ved maskinell rutegraving. De gravde enhetene/rutene var på 2 x 2 m, der matjorden og 5-15 cm av undergrunnen fra den enkelte ruten ble lagt opp i separate hauger. Et representativt utvalg av ruter fra de åpnede områdene ble undersøkt ved vannsålding, med en påfølgende undersøkelse av nærliggende ruter og større mengder løsmasser fra områder der det ble påvist funn. Et utvalg profiler fra alle de åpnede områdene ble renset og dokumentert med foto og tegning, og der det var mulig ble kullprøver hentet ut. Til sammen ble det gjort funn av 21 steinartefakter, hvorav majoriteten var av flint. Materialet omfattet bl.a. et sekundærbearbeidet avslag og et fragment av en slipeplate/sandsteinskniv. Fra registreringen ble det også funnet et emne av en nøstvetøks. De magre typologiske elementene kombinert med høyden over havet antyder en bruk i nøstvet/fase 3. Fordi lokaliteten viste seg å være enda dårligere bevart enn først antatt, ble utgravningen avsluttet tidligere enn planlagt. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

Hulvei/veifar. Leium (3/1), Frogn, Akershus.

I forbindelse med etablering av VA-anelgg for Leium hyttefelt ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i perioden 25.- 27. april 2012 av et veifarsystem bestående av ett hulveiløp, en steinlagt skogsvei og en sti (ID151605). Lokaliteten lå i et dalføre, med en bratt skråning opp mot hyttene i Leiumlia i øst og det etablerte kommunalt renseanlegg i sørvest. Lokaliteten ble undersøkt ved maskinell sjakting med påfølgende dokumentering av profilene og innsamling av naturvitenskaplige prøver. Utover dette ble veifarløpene i umiddelbar nærhet innmålt. Hulveien var tydelig U-formet og viste to parallelle løp i profil. Disse kan beskrives som to U-formede linser av humøse masser. Lagene ble datert til etterreformatorisk tid 1667-1949 e.Kr. Den steinlagte skogsveien hadde også en U-formet linse i profil, hvilket indikerer et forutgående hulveiløp. En kullprøve fra denne ble datert til 3926-3658 f.Kr., men dette anses som en lite sannsynlig alder for bruk av hulveien og er antagelig forårsaket av naturlig forekommende eldre kull. Innenfor tiltaksområdet var det ingen observerbare konstruksjoner eller strukturer tilknyttet veifaret, som kunne indikere en evt. datering. Men det er kjent at veifaret passerer flere førreformatoriske kulturminner, deriblant flere gravfelt/gravminner (ID31651, ID-29122, ID-79810, ID-58337 og ID-58340). Det antas at hulveien har en bruksfase i førreformatorisk tid. Veifaret knytter også kysten ved Skiphelle med innlandet i sentrale deler av Frogn kommune. Den godt opparbeidede steinlagte skogsveien kan indikere bruk relatert til utskiping av tømmer, evt. også jordbruksrelaterte varer. Prosjektleder: Grethe B. Bukkemoen

Steinalderlokalitet. Lågerød, 18/1, Stokke, Vestfold.

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2. til 16. mai 2013, i forbindelse med realisering av reguleringsplan for boligfelt på Lågerødåsen, Stokke, Vestfold. Lokaliteten lå 64–68 moh., på en > 9000 m2 stor flate, beskyttet av langsgående høydedrag i vest og øst. Området ligger ca. 1,5 km nord-nordøst for Stokke sentrum, 450 m vest for sydspissen av Akersvannet og 2,5 km øst for E18 ved Søndre Borge. Den registrerte lokaliteten lå dels i et tidligere hogstfelt, dels i et nåværende anleggsområde for boligutbygging. Majoriteten av funnene ble gjort ved en kombinasjon av konvensjonell graving av 1 m ruter og 10 cm lag av et sammenhengende areal på ca. 13 m2, samt spredte samplingsruter av samme format innenfor et avtorvet areal på ca. 800 m2. I tillegg ble det gjort enkelte prøvestikk utenfor det avtorvede området, samt innhenting av løsfunn. Det framkom funn innenfor et areal på ca. 9000 m2. Til sammen ble det gjort funn av 493 steinartefakter, hvorav majoriteten var av flint (93,3 %). Materialet omfattet bl.a. en mulig konisk mikroflekkekjerne, retusjerte flekkefragmenter, en flekkemateriale dominert av smalflekker, et økseemne av metarhyolitt og fragmenter av slipeplate av sandstein. Det framkom også skår av tre ulike typer keramikk, samt en kokegrop og en nedgravning. Begge strukturene har helt eller delvis blitt C14-datert til yngre bronsealder, innenfor tidsrommet 800-410 f.Kr. Strukturene ble snittet og dokumentert ved innmåling, tegning og foto. Strandlinje og typologi antyder at hovedtyngden av aktivitet på flaten har foregått i tidsrommet 7400-7000 f.Kr. i mellommesolitikum. Prosjektleder: Axel Johan Mjærum

Steinalderboplass og eldre jernaldergrav, Nøstvet, Ås, Akershus

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i perioden 6.juni til 8.juli 2011 i forbindelse med gjennomføring av regulering for ny gang- og sykkelvei, hvilket berørte en registrert steinalderlokalitet (id 22698). Lokaliteten lå ca. 63 moh. i et allerede utbygd villa- og småhusområde ca.180 m øst-nordøst for Vinterbrosenteret og ca. 200 m sørvest for Vinterbrokrysset ved E6. Tomten lå i en sør-sørvestvendt helling mellom Gråbeinstien og Nessetveien. Tomten var en tidligere villatomt, der huset var revet og kun rester av grunnmur og betongfundament kan sees. Lokaliteten var svært skadet, og er ikke totalgravd. Lokaliteten bestod av to flater, hvorav den ene (flate 1) var svært omrotet, og antagelig bestod av forflyttede masser fra den egentlige boplassflaten (flate 2). Det ble derfor nedlagt mest tid på undersøkelse av flate 2. Flate 2 var den øverste av de to flatene og var avgrenset fra nord til øst av en bratt bergvegg og en flyttblokk, fra øst mot sør og til vest av en mindre bergknaus og et par bergskjær, og fra vest til nord igjen av grunnmuren til den tidligere villaen. Det ble totalt innsamlet 3289 funn, dominert av flint (87,2 %) men også med andre råstoffer slik som bergkrystall, røykkvarts, kvarts og bergart representert. Total redskapsandel var på 2,8 %. I tillegg fremkom det ca. 232 g dyrebein av bl.a. hjort, fugl, sel, fisk og østers. Lokaliteten er datert på bakgrunn av 14C-datering, strandlinjedatering og typologi. En 14C-datering på et fragment av hjortegevir ga 5480-5435 f.Kr. (TRa-3694). Strandlinjen daterer plassen til mellom 6200-5700 f.Kr. De typologiske trekkene plasserer materialet til den eldste/midterste delen av Nøstvet. En samlet vurdering daterer dermed lokaliteten til rundt 5500 f.Kr., til tross for at dette er noe eldre enn 14C-dateringen. Lokaliteten er tolket som en boplass med varierte aktiviteter knyttet til både forberedelser til jakt og preparering av fangst-bytte. I etterkant av aktiviteten i steinalderen har plassen, i eldre førromersk jernalder, i perioden 390-205 f.Kr. (TRa-3693, TRa-3694 og TRa-3696) blitt benyttet til gravlegging av ett individ. Graven besto av en samling kremerte, rensende og muligens intensjonelt utvalgte og fragmenterte bein. Det var ikke spor av røys-, steinpakning eller andre ytre konstruksjonselementer, det ble heller ikke observert noen beholder for beina eller gravgods. Graven var plassert inntil en større jordfast stein/flyttblokk. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hanse

Sikringsundersøkelse av gravhaug. Huseby, 29/47, Oslo.

I tråd med Riksantikvarens vedtak om tildeling av tilskudd gjennom statsbudsjett (kap.1429, post 78) for sikringsundersøkelser, ble en gravhaug (id. 62209-5) undersøkt i tidsrommet 30-31. oktober 2012 for skader påført ved masseuttak. Gravhaugen er en del av et større gravfelt som ligger i hageanlegget til Villa Dobloug i Montebelloveien 11. Gravfeltet består av 9 gravhauger, hvorav flere er monumentale og hvor flere også er synlig skadet. Mellom en halvpart og tre-fjerdedeler av gjeldende haug er fjernet. Det antas at skadene er påført før den første registreringen av gravfeltet i 1979. Det ble gjort funn av brente bein i det skadede området, men det ble ikke observert eksponerte strukturer eller gravanlegg. Et utvalg av de brente beina er datert til merovingertid i begynnelsen av yngre jernalder ca. 600 e.Kr. (1519±30 BP). Området der de brente beina var lokalisert, ble avslutningsvis tildekket med fiberduk og opprensningsmasser. Dette er kun ment som et midlertidig tiltak, og en eventuell restaurering og sikring av den skadede gravhaugen vil kreve tiltak av mer permanent art. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

Mellommesolittisk lokalitet og mulig grav fra Merovingertid Ås 42/1, Ås, Akershus

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført 12.8-13.9.2013 i forbindelse med reguleringsplan for Campus Ås. Reguleringsplanen berørte flere automatisk fredete kulturminner, hvorav fire (id.146374, 146384, 146388 og 146391) ble vedtatt frigitt med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Ettersom flere tiltakshavere var involvert, ble disse fire lokalitetene fordelt på to prosjekter. Gjeldende undersøkelse omfatter steinalderlokalitet id.146374 og jernalderlokalitet id.146388 (se McGraw 2014 for undersøkelsen av id.146384 og id.146391). Planområdet lå inne på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Steinalderlokaliteten lå i et beiteområde i den vestlige utkanten av universitetsområdet, mens jernalderlokaliteten lå i dyrket mark i bunnen av en eplehage og like nord for Fredrik A. Dahlsvei. På steinalderlokaliteten ble et område på ca. 580 m2 avtorvet, det funnførende området målte ca. 30 m2. I plan ble et areal på 64,75 m2 åpnet, innenfor dette ble det til sammen (totalt alle lag) gravd 563 kvadranter totalt (ca.141 m2 totalt). Det framkom til sammen 167 littiske funn og et beinfragment. Utfra typologiske trekk og strandlinjedatering er aktiveten datert til fase 2/mellommesolitikum, innenfor tidsrommet 7300-7100 f.Kr. Et ildsted som lå sentralt i forhold til deponert materiale ble også påvist. Ildstedet er datert til 1155-1220 e.Kr., dateringen representer enten gjenbruk av flaten i middelalder eller en forurensning av yngre kull i et ildsted fra mellommesolitikum. På jernalderlokaliteten ble 440 m2 avdekket, innenfor dette området ble et mulig gravminne undersøkt. Undergrunnen var i stor grad preget av aktivitet i nyere tid og det antas at evt. andre strukturer vil være ødelagt/fjernet. Strukturen tolkes som en nedgravning med mulig gravfunksjon. Den omfattet en rektangulær ca. 2 cm dyp mulig primærnedgravning, og en sentral kullholdig mulig sekundærnedgravning som også inneholdt brent bein. Det mulige gravminnet er datert til 640-780 e. Kr. Prosjektleder: Lasse Jakslan

To pionerboplasser fra eldre steinalder. Elgsrud, 175/1, 8, Oslo.

I tidsrommet 14.oktober til 20.desember 2013 foretok KHM en arkeologisk utgravning av to steinalderlokaliteter og et område med løsfunn (id. 171112, id.171113 og id. 171217) på Elgsrud (175/1, 8) i Oslo. Utgravningen ble gjennomført i forbindelse med at Jernbaneverket og Hafslund skal anlegge høyspentkabel gjennom deler av Sørmarka. Totalt ble 525,5 m2 avtorvet og 611,5 m2 ble manuelt gravd i 10 cm lag ned til 90 cm under torv. Kun den ene lokaliteten ble flateavdekket med 32 m2. Til sammen ble det funnet 9407 steingjenstander der 97,4% av materialet består av flint, 2,6 % av bergkrystall/røykkvarts og 0,09 % av bergart. Redskapsandelen på 2,7 % omfatter bl.a. 5 tangespisser, 34 eneggede spisser, 26 lansettmikrolitter, 6 høgnipenspisser, 45 mikrostikler og 3 eggoppskjerpingsavslag av skiveøkser. Av det primærbearbeidede materialet bestod 6,1 % av flekker (4,7 %) og mikroflekker (1,4 %). Innenfor det primærbearbeidede materialet ble det kun påvist en liten andel økseproduksjonsavfall av flint. Materialet omfatter også 8 kjerner (5 plattformkjerner og 3 uregelmessige kjerner). Totalt var 54,6 % varmepåvirket og 13,8 % hadde rester av cortex. Strandlinjedatering av boplassene og C14-datering av en nærliggende skjellbanke har datert aktiviteten til mellom 8950–8700 f.Kr. De typologiske elementene trekker dateringen mot den eldste delen av dateringsrammen. Aktiviteten har dermed foregått i første halvdel av tidligmesolitikum, og kan betraktes som en del av pionerbosetningen av Oslofjordsområdet. Materialet egner seg svært godt til å belyse pionerbosetning og forflytningmønsteret i Oslofjordområdet. Det fremkom også ett ildsted ved undersøkelsen, dette ble C14-datert til eldre bronsealder (1720–1610 f.Kr.). Ildstedet representerer antagelig en kortvarig rast som i liten grad har avsatt andre spor. Prosjektleder: Axel J. Mjæru

Veifar, Nygård (103/34 og 40), Ås, Akershus

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført 19. september 2011 i forbindelse med reguleringsplan for del av Nordbyveien. Planområdet lå mellom E18 og Ski sentrum i et allerede utbygget område med eldre gårder, moderne boligbebyggelse og industri. Det registrerte veifaret lå i en hage, mellom et lite bolighus fra 1950-tallet og det som var igjen av en tidligere garasjebygning. Veien lå i en slak vesthelling, og ganske nøyaktig på linje mellom Nordby kirke i vest og Ski sentrum i øst. Veien var bevart i en lengde på 18 meter og med en ytre bredde på 3,4 meter og en dybde på 25 cm. Veifaret ble dokumentert og undersøkt ved innmåling og sjakting. Det ble gravd to sjakter på tvers av veiløpet. Det ene profilet ble dokumentert ved tegning og foto. Det ble bekreftet at det registrerte kulturminner var et veifar, men at veifaret ikke kunne defineres som hulvei. Veiens hulveipreg var snarere et resultat av bl.a. naturlige terrengforhold som medførte at sidekantene lå høyere enn den svakt U-formede bunnen. På grunn av manglende fyllskifter og lag i profilet, ble det heller ikke tatt noen daterende prøver. Det antas at tilknyttet ferdsel i hovedsak har foregått i etter-reformatorisk tid og muligens kan knyttes til ferdsel mellom Nordby kirke og Ski. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoe

Bosetningsspor og aktivitetsområde. Røyse skole – Kjeldsborg av Mo, 202/3, Hole kommune, Buskerud

Undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med realisering av reguleringsplan for bedring av trafikksikkerheten ved Røyse skole i perioden 31. mai til 3. juni 2010. Det flateavdekkede arealet var på 366 m2, hvor 7 strukturer ble identifisert og undersøkt. Disse omfattet en mulig bunn av et ildsted, 2 kokegroper og 4 nedgravninger med ukjent funksjon. De eldste strukturene ble datert til 780-885 e.Kr. og de yngste til 1480-1640 e.Kr. Prosjektleder: Ole Chr. Lønaa