Anerkendelse, frihed og faglighed: en forskningsrapport

Anerkendelse, frihed og faglighed dokumenterer et forskningsprojekt på en psykiatrisk afdeling. Psykiatrireformens hensigt var -og er- at få til en ændring både indenfor og udenfor de psykiatriske institutioners mure. Et af grebene var at gøre videreudanningen i psykisk helsearbejde tværfaglig d.v.s. ikke forbeholdt sygeplejere. Det skete i 1998. Men en ting er beslutningen, en anden gennemførelsen. Fælles for højskolen som læringsinsitution og psykiatrien som behandlingsinstitution er et kulturelt efterslæb i forhold til de politiske føringer. Rapporten tilsiger at dette kan føres tilbage til forståelsen af kundskab. Det er ikke enkelt at få den kundskabsforståelse, som psykiatrien bygger på, til at anerkende andre forståelser af kundskab. Det gør det vanskeligt at få tværfagligheden til at fungere i praksis. Projektet tager udgangspunkt i praksis og undersøger hvordan kundskab udtrykker og udvikler sig. Det baserer sig først og fremmest på observation af møder og på samtaler med personalet på en nyoprettet psykiatrisk afdeling. Rapporten viser at det både for højskolen og for psykiatrien gælder at finde frem til en mer bredspektret kundskabsforståelse. Forfatterens interessefelt har i mange år været etikk som interaktion. Et gennemgangstema er hvordan det private og personlige afspejler det offentlige og politiske og visa versa. Rapporten munder derfor ud i et forslag om at lade en fælles faglig forståelse basere sig på en etikk, som byder os at anerkende andre kundskaber, kulturer, racer, køn på linje med vor egen

Navigating in the Landscape of Care: A Critical Reflection on Theory and Practise of Care and Ethics

The theory and practise of care is defined and enacted differently in different national as well as cultural contexts, illuminating how differently constructed the personal and societal structures in Europe are. A common trait is however that care work paid or non-paid, private or public is identified with women. To navigate in the landscape of care and ethics requires taking into account the constitutive relation between one’s identity, embodiment and position. The author suggests conceiving care as an existential condition of life demanded from all human beings. This will free care from the identification with women and pave a way towards a more gender equal and just society with less gender segregation in the labour market and at the arena of education

Who cares : ethical interaction and sexual difference

Når norske omsorgsarbeidere kommer ut fra høgskolen til virkelighetens arbeidsoppgaver, er en vesentlig del av deres faglig grunnlag av teoretisk art. Et sentralt teoriområde er etikk. Det prosjekt som ligger til grunn for denne avhandling utforsker hvordan etiske problemstillinger melder seg og blir møtt i den praktiske hverdagen. Gjennom en veiledningsavtale er fem vernepleiere fulgt gjennom det første året i sitt arbeidsforhold på forskjellige institusjoner. Deres refleksjoner, skriftlige så vel som muntlige, ligger til grunn for avhandlingens temaområder: paternalisme og ikke-intervensjon, nærhet og distanse, grenser og integritet, og profesjonell identitet. Et annet utgangspunkt for avhandlingen er NOU 1991:20 Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming, som hevder at alle mennesker, også psykisk og fysisk handikappede, har rett til et seksualliv. Ved nærmere ettersyn inneholder denne påstanden en definisjon av seksualitet, som gjør at retten i virkeligheten viser seg at være kjønnet mannlig og at den tilsvarende plikt viser seg at være kjønnet kvinnelig. Avhandlingen avdekker at begrepet ”menneske” inneholder en norm. Denne norm fører tilbake til behov som er satt av ” en sunn og hvit mannsperson mellom 20 og 50 år”. Resultatet er en marginalisering av enhver form for viten og seksualitet som avviker fra denne norm, når annerledesheten består i kjønn, kropp, viten, rase, seksuell orientering, kultur, religion etc. I avhandlingens teoretiske diskusjon stilles det spørsmålstegn om de universelle etiske prinsipper som det tradisjonelt sett undervises i på høgskoler gir tilstrekkelig oppmerksomhet til den mangfoldige kompleksitet som relasjoner og interaksjon mennesker imellom er fylt med. Rommer disse prinsipper forståelse for kjønnforskjeller og maktforhold? Er ”mennesket” i vårt såkalte menneskesyn et kjønnløst vesen? En viktig påstand i avhandlingen er at epistemologi er en kjønnet vitenskap og at veien ut av en mannlig ”universell” dominans er å anerkjenne seksuell differens som et grunnleggende erkjennelsesteoretisk fenomen. Ved belysning av disse problemstillingenes innvirkning på så vel undervisning i etikk som utøvelse av etikk i praksis legger avhandlingen et grunnlag for en annerledes samtale om etikkens teoretiske og praktiske fundament. Når norske omsorgsarbeidere kommer ut fra høgskolen til virkelighetens arbeidsoppgaver, er en vesentlig del av deres faglig grunnlag av teoretisk art. Et sentralt teoriområde er etikk. Det prosjekt som ligger til grunn for denne avhandling utforsker hvordan etiske problemstillinger melder seg og blir møtt i den praktiske hverdagen. Gjennom en veiledningsavtale er fem vernepleiere fulgt gjennom det første året i sitt arbeidsforhold på forskjellige institusjoner. Deres refleksjoner, skriftlige så vel som muntlige, ligger til grunn for avhandlingens temaområder: paternalisme og ikke-intervensjon, nærhet og distanse, grenser og integritet, og profesjonell identitet. Et annet utgangspunkt for avhandlingen er NOU 1991:20 Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming, som hevder at alle mennesker, også psykisk og fysisk handikappede, har rett til et seksualliv. Ved nærmere ettersyn inneholder denne påstanden en definisjon av seksualitet, som gjør at retten i virkeligheten viser seg at være kjønnet mannlig og at den tilsvarende plikt viser seg at være kjønnet kvinnelig. Avhandlingen avdekker at begrepet ”menneske” inneholder en norm. Denne norm fører tilbake til behov som er satt av ” en sunn og hvit mannsperson mellom 20 og 50 år”. Resultatet er en marginalisering av enhver form for viten og seksualitet som avviker fra denne norm, når annerledesheten består i kjønn, kropp, viten, rase, seksuell orientering, kultur, religion etc. I avhandlingens teoretiske diskusjon stilles det spørsmålstegn om de universelle etiske prinsipper som det tradisjonelt sett undervises i på høgskoler gir tilstrekkelig oppmerksomhet til den mangfoldige kompleksitet som relasjoner og interaksjon mennesker imellom er fylt med. Rommer disse prinsipper forståelse for kjønnforskjeller og maktforhold? Er ”mennesket” i vårt såkalte menneskesyn et kjønnløst vesen? En viktig påstand i avhandlingen er at epistemologi er en kjønnet vitenskap og at veien ut av en mannlig ”universell” dominans er å anerkjenne seksuell differens som et grunnleggende erkjennelsesteoretisk fenomen. Ved belysning av disse problemstillingenes innvirkning på så vel undervisning i etikk som utøvelse av etikk i praksis legger avhandlingen et grunnlag for en annerledes samtale om etikkens teoretiske og praktiske fundament