Do Mechanical Value Investing Strategies Beat The Market In The Nordics?

In this thesis, we study whether three mechanical value investing strategies consistently generate excess risk-adjusted returns (alpha) on the Nordic exchanges for a Norwegian investor (returns are reflected in NOK). We backtest: l) Piotroski (2000)'s selection method, 2) Greenblatt (2006)'s "magic formula", and 3) a mechanical strategy employed by the new Norwegian mutual fund First Veritas (FV). We employ the CAPM, Fama and French's threefactor model (FF3F), and Carhart's four-factor model (C4F) to measure alpha. The data coverage allows for backtests from July 2008 to the end of 2021. Before accounting for transaction costs, the "magic formula" generates statistically significant alpha (on the 5% level) with the C4F, and the FV strategy generates significant alpha with all models. The Piotroski method's alpha is statistically indistinguishable from zero with all models. When controlling for transaction costs (i.e., bid-ask spreads and commission fees), the FV strategy generates significant alpha with the CAPM and C4F, while the "magic formula" portfolio's alpha becomes insignificant with all models. Furthermore, when assessing the FV strategy in a mutual fund setting where we exclude companies below 2000 MNOK market capitalization and account for fees, the alpha is statistically insignificant with all models.nhhma

Essays in Corporate Finance

Thesis advisor: Philip E. StrahanThe first essay of this dissertation measures the real effect of increases in local deposit supply on local economic outcomes. To identify this effect, I use exogenous variation in local deposit supply from oil and natural gas shale discoveries. A change in deposit supply should have its largest effect on areas where credit supply frictions are the strongest. I find that the effect is strongest in areas dominated by small banks. The second essay analyzes the investment policies of public and private natural gas firms, and is joint work with Jérôme Taillard. We find that privately held firms are 60% less responsive to natural gas price changes than publicly traded firms. Additionally, we find that private firms do not respond to new shale investment opportunities, whereas public firms do. We believe these results are consistent with private firms having a higher cost of external capital. The third essay empirically tests whether firms increase risk taking activity when they are close to distress due to the risk taking incentives of equity-holders. I find that firms actually reduce risk taking when they are close to distress, and in the years prior to bankruptcy. This evidence suggests that risk reduction incentives may be more important for the average firm as it gets close to distress.Thesis (PhD) — Boston College, 2014.Submitted to: Boston College. Carroll School of Management.Discipline: Finance

The NAME trial:a direct comparison of classical oral Navelbine versus metronomic Navelbine in metastatic breast cancer

Chemotherapy for metastatic breast cancer (MBC) is in general given in cycles of maximum tolerated doses to potentially maximize the therapeutic outcome. However, when compared with targeted therapies for MBC, conventional and dose intensified chemotherapy has caused only modest survival benefits during the recent decades, often compromising the quality of life considerably. Navelbine is an antineoplastic agent that has shown efficacy in the treatment of a variety of cancer types, including breast cancer. Early clinical trials involving both breast cancer and lung cancer patients suggest that metronomic dosing of Navelbine might be at least as effective as classical administration (once weekly, etc.). The NAME trial compares these two strategies of Navelbine administration in MBC patients

Cyber Security Considerations for Self-healing Smart Grid Networks

Fault Location, Isolation and System Restoration (FLISR) mechanisms allow for rapid restoration of power to customers that are not directly implicated by distribution network failures. However, depending on where the logic for the FLISR system is located, deployment may have security implications for the distribution network. This paper discusses alternative FLISR placements in terms of cyber security considerations, concluding that there is a case for both local and centralized FLISR solutions.Cyber Security Considerations for Self-healing Smart Grid NetworksacceptedVersio

Do Mechanical Value Investing Strategies Beat The Market In The Nordics?

In this thesis, we study whether three mechanical value investing strategies consistently generate excess risk-adjusted returns (alpha) on the Nordic exchanges for a Norwegian investor (returns are reflected in NOK). We backtest: l) Piotroski (2000)'s selection method, 2) Greenblatt (2006)'s "magic formula", and 3) a mechanical strategy employed by the new Norwegian mutual fund First Veritas (FV). We employ the CAPM, Fama and French's threefactor model (FF3F), and Carhart's four-factor model (C4F) to measure alpha. The data coverage allows for backtests from July 2008 to the end of 2021. Before accounting for transaction costs, the "magic formula" generates statistically significant alpha (on the 5% level) with the C4F, and the FV strategy generates significant alpha with all models. The Piotroski method's alpha is statistically indistinguishable from zero with all models. When controlling for transaction costs (i.e., bid-ask spreads and commission fees), the FV strategy generates significant alpha with the CAPM and C4F, while the "magic formula" portfolio's alpha becomes insignificant with all models. Furthermore, when assessing the FV strategy in a mutual fund setting where we exclude companies below 2000 MNOK market capitalization and account for fees, the alpha is statistically insignificant with all models

Den digitale bioteknologien i Norge - Muligheter for verdiskaping, kompetansebehov og utfordringer i næringsutvikling

RapportFormålet med denne rapporten er å beskrive mulighetene for digital bioteknologi i Norge. Møtet mellom bioteknologi og moderne digitale verktøy kan gi store bioøkonomiske muligheter innen helse, havbruk, landbruk og industri i Norge. Rapporten presenterer en kartleggingsanalyse av et bredt utvalg virksomheter innenfor dette relativt nye området. Det er ikke tidligere gjort en helhetlig analyse av digital bioteknologi i Norge. Undersøkelsen avdekker status og behov innenfor marked og innovasjon, kompetanse, samarbeid og nettverk, samt områder hvor Senter for Digitalt Liv Norge kan bistå for å fremme bioteknologisk forskning og innovasjon i Norge. Bioøkonomi er et vidt begrep som i tillegg til det økonomiske perspektivet også omfatter andre viktige aspekter som ansvarlig og rettferdig fordeling, og anvendelse av biologiske ressurser. Denne undersøkelsen fokuserer i hovedsak på det næringsmessige perspektivet av bioøkonomien. Samfunnsperspektivet omkring digital bioteknologi er imidlertid kommentert i et selvstendig kapittel i rapporten. I arbeidet med analysen har en referansegruppe gitt innspill underveis i prosjektet. Gruppen representerer ulike virksomheter, bionæringer og landsdeler. Deltakerne i gruppen er: • Anne Cathrin Østebø, Validé AS, Stavanger • Eirik Lundblad, Arctic biodiscovery, Tromsø • Håvard Sletta, SINTEF, Trondheim • Ingrid Lea Karlskås, NCE aquaculture, Bodø • Ketil Widerberg, Oslo Cancer Cluster, Oslo • Marius Øgaard, Oslotech/The lifescience cluster, Oslo • Odd Arild Lehne, Pubgene AS, Oslo • Olav Arne Bævre, Nibio, Ås • Ole Kristian Hjelstuen, Inven2 AS, Oslo • Randi Taxt, BTO AS, Bergen Arbeidet er initiert og gjennomført av Digitalt Liv Norges arbeidspakke for innovasjon og industri involvering ved Kjetil Taskén og Tove Julie Evjen, UiO. De øvrige personene i prosjektgruppen fra Digitalt Liv Norge har vært Gunnar Dick og Kjetill Jakobsen, UiO. I tillegg har Menon Economics ved Erland Skogli og Kaja Høiseth-Gilje vært viktige partnere. Ved besvarelse av spørreundersøkelsen og dybdeintervjuer har et stort antall virksomheter og enkeltpersoner bidratt betydelig. Vi vil få takke alle som har bidratt i dette nybrottsarbeidet! Senter for Digitalt Liv Norge er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon. Senteret er et resultat av Forskningsrådets strategiske satsing: «Digitalt liv – konvergens for innovasjon». Oslo, 3 mars 2017 Prosjektansvarlig Tove Julie Evjen Senter for digitalt liv NorgepublishedVersio

Den digitale bioteknologien i Norge - Muligheter for verdiskaping, kompetansebehov og utfordringer i næringsutvikling

Formålet med denne rapporten er å beskrive mulighetene for digital bioteknologi i Norge. Møtet mellom bioteknologi og moderne digitale verktøy kan gi store bioøkonomiske muligheter innen helse, havbruk, landbruk og industri i Norge. Rapporten presenterer en kartleggingsanalyse av et bredt utvalg virksomheter innenfor dette relativt nye området. Det er ikke tidligere gjort en helhetlig analyse av digital bioteknologi i Norge. Undersøkelsen avdekker status og behov innenfor marked og innovasjon, kompetanse, samarbeid og nettverk, samt områder hvor Senter for Digitalt Liv Norge kan bistå for å fremme bioteknologisk forskning og innovasjon i Norge. Bioøkonomi er et vidt begrep som i tillegg til det økonomiske perspektivet også omfatter andre viktige aspekter som ansvarlig og rettferdig fordeling, og anvendelse av biologiske ressurser. Denne undersøkelsen fokuserer i hovedsak på det næringsmessige perspektivet av bioøkonomien. Samfunnsperspektivet omkring digital bioteknologi er imidlertid kommentert i et selvstendig kapittel i rapporten. I arbeidet med analysen har en referansegruppe gitt innspill underveis i prosjektet. Gruppen representerer ulike virksomheter, bionæringer og landsdeler. Deltakerne i gruppen er: • Anne Cathrin Østebø, Validé AS, Stavanger • Eirik Lundblad, Arctic biodiscovery, Tromsø • Håvard Sletta, SINTEF, Trondheim • Ingrid Lea Karlskås, NCE aquaculture, Bodø • Ketil Widerberg, Oslo Cancer Cluster, Oslo • Marius Øgaard, Oslotech/The lifescience cluster, Oslo • Odd Arild Lehne, Pubgene AS, Oslo • Olav Arne Bævre, Nibio, Ås • Ole Kristian Hjelstuen, Inven2 AS, Oslo • Randi Taxt, BTO AS, Bergen Arbeidet er initiert og gjennomført av Digitalt Liv Norges arbeidspakke for innovasjon og industri involvering ved Kjetil Taskén og Tove Julie Evjen, UiO. De øvrige personene i prosjektgruppen fra Digitalt Liv Norge har vært Gunnar Dick og Kjetill Jakobsen, UiO. I tillegg har Menon Economics ved Erland Skogli og Kaja Høiseth-Gilje vært viktige partnere. Ved besvarelse av spørreundersøkelsen og dybdeintervjuer har et stort antall virksomheter og enkeltpersoner bidratt betydelig. Vi vil få takke alle som har bidratt i dette nybrottsarbeidet! Senter for Digitalt Liv Norge er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon. Senteret er et resultat av Forskningsrådets strategiske satsing: «Digitalt liv – konvergens for innovasjon». Oslo, 3 mars 2017 Prosjektansvarlig Tove Julie Evjen Senter for digitalt liv Norg