Forundersøkelser og bruk av kortreist stein. En geologisk veileder

Denne veilederen er utarbeidet for å hjelpe planleggere med geologiske og materialtekniske forundersøkelser i infrastrukturprosjekter. Formålet er å legge til rette for mer høyverdig bruk av overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter. Veilederen gir råd om hvilke undersøkelser og vurderinger som bør gjøres innen de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt, og hvilken informasjon som er relevant å hente inn for om mulig å utnytte overskuddsmasser bedre. Veilederen gir også en oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Veilederen er ment å være et supplement til allerede eksisterende håndbøker og veiledere fra Statens vegvesen og Bane NOR, og den kan brukes av planleggere i alle faser av et prosjekt – fra konseptutvalgutredning (KVU) til reguleringsplan. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende krav og regelverk. Bakgrunnen for veilederen er kunnskap som har kommet fram i forskningsprosjektet Kortreist stein. I tidlig planfase er det ofte gode intensjoner om å bruke overskuddsmasser, men når man kommer til reguleringsplanarbeidet, så blir dette ofte nedprioritert. Det er også noen ganger gjort vurderinger av bergmassekvalitet basert på feil egenskaper. Veilederen anbefaler å klassifisere steinmaterialer ut fra egnethet, en anbefaling som er basert på erfaringer fra store tunnelprosjekter i Sveits. I Sveits finnes det gode eksempler på at massene som tas ut ved tunneldriving er ført tilbake i prosjektets veg- og jernbanekonstruksjoner. Ved å vurdere tilgjengelig informasjon godt nok og gjøre supplerende undersøkelser der det er nødvendig, kan man planlegge for høyverdig bruk av overskuddsmasser. Det er viktig at man vet hva slags bergarter traseen skal gå gjennom, hvilke egenskaper disse har, hvor store volum det er snakk om, og når i prosjektfasen massene skal tas ut. Har man denne informasjonen tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, er det enklere å få oversikt over hva massene kan brukes til og hvor store arealer som må settes av til mellomlagring. Tidlig planlegging gjør det mulig å optimalisere utnyttelsen av overskuddsmasser.publishedVersio

Forundersøkelser og bruk av kortreist stein. En geologisk veileder

Denne veilederen er utarbeidet for å hjelpe planleggere med geologiske og materialtekniske forundersøkelser i infrastrukturprosjekter. Formålet er å legge til rette for mer høyverdig bruk av overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter. Veilederen gir råd om hvilke undersøkelser og vurderinger som bør gjøres innen de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt, og hvilken informasjon som er relevant å hente inn for om mulig å utnytte overskuddsmasser bedre. Veilederen gir også en oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Veilederen er ment å være et supplement til allerede eksisterende håndbøker og veiledere fra Statens vegvesen og Bane NOR, og den kan brukes av planleggere i alle faser av et prosjekt – fra konseptutvalgutredning (KVU) til reguleringsplan. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende krav og regelverk. Bakgrunnen for veilederen er kunnskap som har kommet fram i forskningsprosjektet Kortreist stein. I tidlig planfase er det ofte gode intensjoner om å bruke overskuddsmasser, men når man kommer til reguleringsplanarbeidet, så blir dette ofte nedprioritert. Det er også noen ganger gjort vurderinger av bergmassekvalitet basert på feil egenskaper. Veilederen anbefaler å klassifisere steinmaterialer ut fra egnethet, en anbefaling som er basert på erfaringer fra store tunnelprosjekter i Sveits. I Sveits finnes det gode eksempler på at massene som tas ut ved tunneldriving er ført tilbake i prosjektets veg- og jernbanekonstruksjoner. Ved å vurdere tilgjengelig informasjon godt nok og gjøre supplerende undersøkelser der det er nødvendig, kan man planlegge for høyverdig bruk av overskuddsmasser. Det er viktig at man vet hva slags bergarter traseen skal gå gjennom, hvilke egenskaper disse har, hvor store volum det er snakk om, og når i prosjektfasen massene skal tas ut. Har man denne informasjonen tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, er det enklere å få oversikt over hva massene kan brukes til og hvor store arealer som må settes av til mellomlagring. Tidlig planlegging gjør det mulig å optimalisere utnyttelsen av overskuddsmasser

The importance of mineralogical composition for the cytotoxic and pro-inflammatory effects of mineral dust

Background Respirable mineral particles represent a potential health hazard in occupational settings and ambient air. Previous studies show that mineral particles may induce cytotoxicity and inflammatory reactions in vitro and in vivo and that the potency varies between samples of different composition. However, the reason for these differences is largely unknown and the impact of mineralogical composition on the biological effects of mineral dust remains to be determined. Methods We have assessed the cytotoxic and pro-inflammatory effects of ten mineral particle samples of different composition in human bronchial epithelial cells (HBEC3-KT) and THP-1-derived macrophages, as well as their membranolytic properties in erythrocytes. Moreover, the results were compiled with the results of recently published experiments on the effects of stone particle exposure and analysed using linear regression models to elucidate which mineral components contribute most to the toxicity of mineral dust. Results While all mineral particle samples were more cytotoxic to HBEC3-KT cells than THP-1 macrophages, biotite and quartz were among the most cytotoxic in both cell models. In HBEC3-KT cells, biotite and quartz also appeared to be the most potent inducers of pro-inflammatory cytokines, while the quartz, Ca-feldspar, Na-feldspar and biotite samples were the most potent in THP-1 macrophages. All particle samples except quartz induced low levels of membranolysis. The regression analyses revealed associations between particle bioactivity and the content of quartz, muscovite, plagioclase, biotite, anorthite, albite, microcline, calcite, chlorite, orthopyroxene, actinolite and epidote, depending on the cell model and endpoint. However, muscovite was the only mineral consistently associated with increased cytotoxicity and cytokine release in both cell models. Conclusions The present study provides further evidence that mineral particles may induce cytotoxicity and inflammation in cells of the human airways and that particle samples of different mineralogical composition differ in potency. The results show that quartz, while being among the most potent samples, does not fully predict the toxicity of mineral dust, highlighting the importance of other particle constituents. Moreover, the results indicate that the phyllosilicates muscovite and biotite may be more potent than other minerals assessed in the study, suggesting that this group of sheet-like minerals may warrant further attention