Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023. Undersøkelser i de frie vannmassene i 2022. Fagrapport

Prosjektleder: Anette EngesmoDet ble gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner i 2022, der det ble målt fysiske (temperatur, salinitet, siktdyp) kjemiske (nitrat + nitritt, ammonium, fosfat, silikat, total nitrogen, total fosfor, oksygen og DOC) og biologiske parametere (klorofyll-a, kvalitative- og kvantitative analyser av planteplankton). De sentrale delene av fjorden har god vannutskiftning og der ble det målt lave nivåer av næringssalter. Situasjonen var annerledes på stasjonene inne i Drammensfjorden, Hvaler og Frierfjorden, der dårlig vannutskiftning og høy eutrofieringsgrad ofte fører til dårlige oksygenforhold. Det ble målt høye verdier av biotilgjengelig nitrogen i disse områdene. Det var dypvannsfornyelse i Frierfjorden i løpet av sommeren. Våroppblomstringen av planteplankton ble ikke detektert i 2022.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Changes in phytoplankton community structure over a century in relation to environmental factors

Changes in phytoplankton abundance and biomass during the period 1933–2020 were examined by statistical modeling using data from the Inner Oslofjorden phytoplankton database. The phytoplankton abundances increased with eutrophication from 1930s to 1970s, but with the implementation of sewage cleaning measures and a resulting reduction in nutrient releases, the phytoplankton abundance has since then decreased significantly. The onset of the seasonal blooms has started progressively later during the last 15 years, especially the spring bloom. The delayed spring bloom co-occurred with increasing temperature in winter and spring. The diatom biomass decreased more than that of dinoflagellates and other microeukaryotes. The diatom genus Skeletonema dominated the spring bloom and was found to be the key taxa in explaining these changes in abundance and phenology. Extensive summer blooms of the coccolithophore Emiliania huxleyi, which has been characteristic for the inner Oslofjorden, has also gradually decreased during the last decades, along with reducing eutrophication. Dinoflagellates have not had the same reduction in abundance as the other groups. Despite an increasing proportion of dinoflagellates compared with other taxa, there are no clear indications of increased occurrence of toxic algal blooms in inner Oslofjorden. However, the introduction of new “toxin-producing” species may cause concern.publishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2022

Prosjektleder: Anette EngesmoJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2021. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 19% av fosfortilførselen og 24% av nitrogentilførselen. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble gjennomført vannmasseovervåkning ved 17 stasjoner. Fire stasjoner i fjorden får god tilstand for vannmassene, mens 13 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Året sett under ett var varmt og tørt og det var historisk lav vannføring elvene, noe som førte til unormalt høy saltholdighet i fjordarmene, spesielt gjaldt dette Drammenselva og Drammensfjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2022

Prosjektleder: André StaalstrømDen økologiske tilstanden i vannmassene er «moderat» på alle stasjoner for perioden 2020-2022. Den utslagsgivende parameteren er dårlige oksygenforhold, som kan knyttes til overgjødsling som fører til for mye nitrogen i vannmassen. I bassenget Håøybukta er det bedre oksygenforhold enn i resten av fjorden, og reketettheten viste seg å være mer enn dobbelt så høy som på de øvrige stasjonene. Helsetilstanden til blåskjell i Indre Oslofjord er ikke tilfredsstillende og ansees for å være sterkt stresset. Dette kan skyldes stor forekomst av giftige alger av slekten Dinophysis som ble observert i 2022. Det var forekomst av trådformede ettårige alger (lurv) på de syv undersøkte stasjonene, og indeksen for nedre voksegrense ga moderat tilstand for alle stasjoner som ble klassifisert, og ved Steilene er det dokumentert en negativ trend. Samlet sett så gir overvåkningen i 2022 et enda tydeligere signal enn tidligere om at konsentrasjon av nitrogen i vannmassene må reduseres.Fagrådet for vann & avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (II). 2018 report.

Prosjektleder Camilla With FagerliOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet delprogram Norskehavet Sør (II) totalt 7 stasjoner (inkl. 4 FerryBox-stasjoner) med prøvetaking av det biologiske kvalitetselementet planteplankton samt fysisk-kjemiske støtteparametere. Stasjonene er lokalisert i områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Tilstanden til de syv vannforekomstene i undersøkelsesområdet varierte fra «moderat» til «svært god» tilstand i 2018.MiljødirektoratetpublishedVersio

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2021

Prosjektleder/Hovedforfatter André StaalstrømVannkvaliteten er moderat på alle målestasjonene i Indre Oslofjord, inkludert Drøbaksundet. Det var dypvannsfornyelse i Bunnefjorden i 2021, kun litt over to år etter forrige dypvannsfornyelse. NFR sitt nye dypvannsutslipp i Bunnefjorden har gitt signifikant mer vertikal omrøring, som sannsynligvis var medvirkende til at dypvannet ble fornyet tidligere enn forventet. Drøbakjetéen har en positiv virkning på den vertikale omrøringen i fjorden og må bevares. I november 2021 ble det observert den største planteplanktonoppblomstringen i Oslofjorden på flere tiår.publishedVersio

Marine phytoplankton community data and corresponding environmental properties from eastern Norway, 1896–2020

Time series are essential for studying the long-term effects of human impact and climatic changes on the natural environment. Although data exist, no long-term phytoplankton dataset for the Norwegian coastal area has been compiled and made publicly available in a standardised format. Here we report on a compilation of phytoplankton data from inner Oslofjorden going back more than a century. The database contains 605 sampling events from 1896 to 2020, and environmental data has also been provided when available. Although the sampling frequency has varied over time, the high taxonomic quality and relatively similar methodology make it very useful. For the last 15 years (2006–2020), the sampling frequency has been almost monthly throughout the year. This dataset can be used for time series analysis to understand community structure and changes over time. It can also be used to study common taxa’ responses to environmental variables and changes, seasonal or annual species diversity and be useful for developing ecological indicators.publishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2020

Prosjektleder Mats WaldayDenne rapporten sammenfatter resultatene av miljøovervåkingen i Ytre Oslofjord 2020. Det er gjennomført tilførselsberegninger for 2019. Jordbruk er største enkeltkilde for menneskeskapte tilførsler av fosfor og nitrogen til fjorden. Tilførsler fra befolkning utgjør om lag 25% av de totale tilførslene av både fosfor og nitrogen, og bidraget fra avløpsrenseanlegg ser ut til å ha økt noe i senere år. Videre ble det gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner der hydrologiske forhold, samt fysiske, kjemiske og biologiske parametere ble undersøkt og klassifisert etter veileder 02:2018. Ni av stasjonene får moderat tilstand, mens resten får god. Undersøkelser og klassifisering av bløtbunnfauna på fem stasjoner viste god tilstand, unntatt i Drammensfjorden hvor den var moderat. I 2020 ble det også gjennomført SPI-undersøkelser i antatt trålpåvirkete områder ytterst i Ytre Oslofjord for å vurdere effekt av tråling på havbunnen. Analysen av SPI-bildene og overflatebildene viste i mange tilfeller forstyrrelser i sedimentet som antas kommer fra trålaktivitet.publishedVersio

Revisjon av kystvannsdelen av veileder 02:2018

Prosjektleder: Mats WaldayNIVA har på oppdrag fra Miljødirektoratet utført oppgaver relatert til kystvannsdelen av veileder 02:2018 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Rapporten gir en beskrivelse av gjennomført arbeid og en rekke konkrete innspill til revisjon av veilederen. Innspillene omfatter anbefalinger for både støtteparametere og de biologiske kvalitetselementene planteplankton, makroalger og bløtbunn. Det gis også anbefalinger om behov for videre arbeid med veilederen.MiljødirektoratetpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2021

Prosjektleder: Mats WaldayJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2020. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 25%, med en svak økning i nitrogentilførseler. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Syv stasjoner i fjorden får god tilstand for vann- massene, mens 11 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Fjorden var uvanlig mørk senhøsten 2021 på grunn av mye organisk stoff. November 2021 var det en stor oppblomstring av den grønne fureflagellaten cf. Lepidodinium chlorophorum, som ga grønt vann i indre fjord. Resultatet fra strandsoneundersøkelsene fordeler stasjonene i tre grupper, hvor stasjon G10 og G21 skiller seg ut. G10 ligger nær utløpet av Numedalslågen, mens G21 ligger sørvest for utløpet til Glomma - sannsynlig at ferskvann og næringstilførsel fra disse medfører stor forekomst av blågrønn- og kiselalger og lavt artsantall. Undersøkelsene av nedre voksegrense for makroalger indikerer at stasjoner i beskyttede områder oppnår dårligere tilstand for nedre voksegrense. Bløtbunnundersøkelsene på tre stasjoner i Glommaestuaret i 2021 tyder på at fauna er negativt påvirket utover det man forventer fra de naturlige elvetilførslene.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio