Fuktsikre løsninger for yttervegger av massivtre

Nye beregninger og laboratoriemålinger gir grunnlag for råd om sperresjikt mellom massivtre-elementer og utenpåliggende isolasjon.publishedVersio

Rammeverk for klimatilpassing av bygningar

Forord. Denne rapporten presenterer eit rammeverk for klimatilpassing av bygningar. Rammeverket er meint å framheve myndigheitskrava til klimatilpassing, å vise til verktøy som kan vere til nytte for å verifisere at valte løysningar held, samt å presentere ei systematisk tenking for handtering av klimatilpassing. Rammeverket er fysisk vinkla og seier ikkje noko om prosess, organisering og samhandling. Rammeverket er eit resultat av ein kontinuerleg aktivitet gjennom heile den åtte år lange prosjektperioden til Klima 2050. Temasamlingane oppsummerte i Klima 2050 Note 5, 22, 62, 76 og 127 har alle vore sentrale i utviklinga av rammeverket. Utviklinga har også nytt godt av Norgeshus sitt IPN-prosjekt Verktøykasse for klimatilpasning av boliger og masteroppgåvene til Torun Krangsås Vikan (Vikan 2016) og Julie Sandli Danbolt (Danbolt, 2018). Den grunnleggande rammeverksidéen vart presentert og diskutert i ein internasjonal vitskapeleg konferanse av Lisø et al. (2017). Alle tilbakemeldingar i prosessen har vore svært nyttige i utviklinga av rammeverket. Klima 2050 – Reduksjon av samfunnsrisiko forbundet med klimaendringar på det bygde miljø er eit senter for forskingsbasert innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnerane i konsortiet. SFI-statusen gjer langsiktig forsking i nært samarbeid med privat og offentleg sektor mogleg, samt med andre forskingspartnarar som har som mål å styrke Norges innovasjons- og konkurranseevne innan klimatilpassing. Samansettinga av konsortiet er viktig for å kunne redusere samfunnsrisikoen forbundet med klimaendringar. Senteret vil styrke bedriftene sin innovasjonskapasitet gjennom fokus på langsiktig forsking. Det er også eit klart mål å legge til rette for tett samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og framifrå forskingsgrupper. Det blir lagt vekt på utvikling av fuktbestandige bygningar, overvannshandtering, blågrøne løysingar, tiltak for førebygging av vannutløyste skred, sosioøkonomiske insentiv og beslutningsprosessar. Både ekstremvêr og gradvise endringar i klimaet blir sett på. Vertsinstitusjonen for SFI Klima 2050 er SINTEF Community, og senteret blir leia i samarbeid med NTNU. Dei andre forskingspartnerane er Handelshøyskolen BI, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Meteorologisk institutt (MET Norge). Industripartnerane representerer viktige delar av norsk byggenæring; rådgivarar, entreprenørar og produsentar av byggevarer og teknologi: Skanska Norge, Multiconsult ASA, Mesterhus, Norgeshus AS, Leca Norge AS, Isola AS og Skjæveland Gruppen AS. Senteret inkluderer også viktige offentlege byggherrar og eigedomsutviklarar: Statsbygg, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Avinor AS. Sentrale aktørar er også Trondheim kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Finans Norge. Ein spesiell takk til Norgeshus i utviklinga av risikovurderingsoversikta presentert i rapporten og til Julie Sandli Danbolt som i si masteroppgåve (Danbolt, 2018) kartla relevante og nyttige hjelpemiddel ved prosjektering av klimatilpassa bygningar.publishedVersio

Flere fordeler ved ombygging til fordrøyende tak

Blågrå og blågrønne tak er blitt viktige bidrag til overvannshåndtering og bedre luftkvalitet i byene. Det er også mulig å bygge slike tak når man oppgraderer bygninger

Kurs om solskjerming - dag 2

submittedVersio

Experiences with CLT Construction in Norway

The use of cross-laminated timber (CLT) elements in buildings is an innovative and upcoming construction method. In Norway, due to its eco-friendly potential, more widespread use of the method is expected despite limited experience to date. The lack of a domestic guiding literature related to issues such as moisture behaviour is creating uncertainties in achieving sustainable buildings and, taken together, such issues are creating a demand for more information about CLT construction in Norway. Qualitative in-depth interviews were used to obtain views based on the hands-on experience of skilled actors in the Norwegian construction industry. The informants (owner-builders, consultants, contractors and CLT suppliers) revealed different outlooks to the CLT construction process. In general, these actors experienced no more challenges with CLT construction than they did with other construction systems. In Norway, the major barrier to the more widespread use of CLT is compliance with fire safety and acoustics regulations. Differences in focus between the industry and Norwegian literature regarding moisture safety is clear. There is a lack of consistent guiding literature. Closer collaboration between industry and the research community is recommended in order to develop workable solutions. It is important to clarify the risks linked to built-in moisture and its impact on buildings. Research institutions should also focus their research on fire safety and acoustics.publishedVersio

Klimafotspor fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker

Formålet med dette prosjektet er å frambringe ny kunnskap om CO2-utslipp fra byggematerialer ved rehabilitering av boligblokker fra 1980- og 1990-tallet. Disse bygningene er i liten grad rehabilitert eller oppgradert, sammenliknet med boligblokker oppført før 1980. Vi kan forvente en sterk vekst i antall boligblokker med behov for rehabilitering eller oppgradering de neste årene. Hvis det i dag blir gjennomført omfattende tiltak på en boligblokk uten høye energi- og klimaambisjoner, så vil det være 2040 år til neste gang det er behov for oppgradering. Vi står altså foran et mulighetsvindu som er i ferd med å åpnes. I rapporten er det beregnet energi og klimafotspor for tre caser: en boligblokk fra 1970-tallet som allerede har gjennomgått en oppgradering, en typisk boligblokk fra 70/80-tallet og en typisk boligblokk fra 80/90-tallet. Energi- og klimaberegningene for de tre casene viser at høye energiambisjoner også gir et resultat på klimafotsporet, mens enkle oppgraderinger har tilsvarende liten effekt på klimafotsporet sammenliknet med den opprinnelige bygningen. Tiltakene som er vurdert under høye energiambisjoner, er mer ambisiøse enn typiske oppgraderinger. Resultatene viser at tiltak på bygningskropp og balansert ventilasjon kan redusere klimafotsporet per bruksareal (m2) med over 50 %, fra 25–30 kg CO2-ekv./m2 per år til 11–14 kg CO2-ekv./m2 per år. Basert på resultatene i prosjektet vil vi anbefale en framgangsmåte for oppgraderingsprosessen og en framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet. Framgangsmåte for prosessen: 1. Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning. 2. Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak. 3. Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre. 4. Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv. 5. Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig. 6. Følg opp klimafotspor fra idé til sluttregnskap. 7. Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler. Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet: 1. Velg en metode for beregning av klimafotsporet som samsvarer med ambisjonen for oppgradering. 2. Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet. 3. Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declarations). 4. Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotsporet. 5. Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotspor i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare. Fokus har vært på klimafotsporet for byggematerialer. For å gjennomføre en oppgradering med nullutslipps-ambisjon vil det være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak både for å redusere energibehovet og for lokal fornybar energiproduksjon. Det er nødvendig å tenke helhetlig: Boliger må ha et godt inneklima, et lavt klimafotspor og god kvalitet. Hvilke boligkvaliteter som er viktigst i et spesifikt prosjekt, vil være avhengig av beboerens behov og prioriteringer.Husbanken;publishedVersio

Jenter og kroppsøving. Hvordan kan en aktivistisk tilnærming bedre jenters erfaring med kroppsøvingsfaget?

Artikkelen viser til et forskningsprosjekt hvor formålet var å prøve ut en ny didaktisk tilnærming til kroppsøvings- faget. Denne nye tilnærmingen, aktivistisk tilnærming, er en didaktisk modell utviklet av Oliver og Kirk (2015) med sterkt fokus på elevmedvirkning, elevenes kroppslige erfa- ringer, utforskende arbeidsmetoder og det å følge elever over tid. Målsettingen med modellen er å endre kropps- øvingsundervisningen slik at den bedre inkluderer alle elevene. Prosjektet ble gjennomført i kroppsøvingsunder- visningen til en 10. klasse gjennom et vårsemester. Den aktivistiske tilnærmingen ble brukt i planlegging og gjen- nomføring av undervisningen. Artikkelen har som mål å presentere hvordan vi implementerte den aktivistiske til- nærmingen i kroppsøving, og vise hvordan en gruppe av elever som tidligere mistrivdes i kroppsøving, responderte på en undervisning med aktivistisk tilnærming. Resultate- ne fra prosjektet viser at jentene opplevde trygge lærings- partnere og medbestemmelse som positivt for sin opplevelse av undervisningen. I tillegg var organiseringsformer som bidro til mindre synlighet i aktivitetene, og et tematisk fokus på kroppsbevissthet, viktige endringer som bidro til at de på slutten av semesteret rapporterer økt trivsel i kroppsøvingsundervisningen

Klimafotspor fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker

Formålet med dette prosjektet er å frambringe ny kunnskap om CO2-utslipp fra byggematerialer ved rehabilitering av boligblokker fra 1980- og 1990-tallet. Disse bygningene er i liten grad rehabilitert eller oppgradert, sammenliknet med boligblokker oppført før 1980. Vi kan forvente en sterk vekst i antall boligblokker med behov for rehabilitering eller oppgradering de neste årene. Hvis det i dag blir gjennomført omfattende tiltak på en boligblokk uten høye energi- og klimaambisjoner, så vil det være 2040 år til neste gang det er behov for oppgradering. Vi står altså foran et mulighetsvindu som er i ferd med å åpnes. I rapporten er det beregnet energi og klimafotspor for tre caser: en boligblokk fra 1970-tallet som allerede har gjennomgått en oppgradering, en typisk boligblokk fra 70/80-tallet og en typisk boligblokk fra 80/90-tallet. Energi- og klimaberegningene for de tre casene viser at høye energiambisjoner også gir et resultat på klimafotsporet, mens enkle oppgraderinger har tilsvarende liten effekt på klimafotsporet sammenliknet med den opprinnelige bygningen. Tiltakene som er vurdert under høye energiambisjoner, er mer ambisiøse enn typiske oppgraderinger. Resultatene viser at tiltak på bygningskropp og balansert ventilasjon kan redusere klimafotsporet per bruksareal (m2) med over 50 %, fra 25–30 kg CO2-ekv./m2 per år til 11–14 kg CO2-ekv./m2 per år. Basert på resultatene i prosjektet vil vi anbefale en framgangsmåte for oppgraderingsprosessen og en framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet. Framgangsmåte for prosessen: 1. Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning. 2. Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak. 3. Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre. 4. Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv. 5. Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig. 6. Følg opp klimafotspor fra idé til sluttregnskap. 7. Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler. Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet: 1. Velg en metode for beregning av klimafotsporet som samsvarer med ambisjonen for oppgradering. 2. Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet. 3. Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declarations). 4. Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotsporet. 5. Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotspor i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare. Fokus har vært på klimafotsporet for byggematerialer. For å gjennomføre en oppgradering med nullutslipps-ambisjon vil det være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak både for å redusere energibehovet og for lokal fornybar energiproduksjon. Det er nødvendig å tenke helhetlig: Boliger må ha et godt inneklima, et lavt klimafotspor og god kvalitet. Hvilke boligkvaliteter som er viktigst i et spesifikt prosjekt, vil være avhengig av beboerens behov og prioriteringer

Experiences with CLT Construction in Norway

The use of cross-laminated timber (CLT) elements in buildings is an innovative and upcoming construction method. In Norway, due to its eco-friendly potential, more widespread use of the method is expected despite limited experience to date. The lack of a domestic guiding literature related to issues such as moisture behaviour is creating uncertainties in achieving sustainable buildings and, taken together, such issues are creating a demand for more information about CLT construction in Norway. Qualitative in-depth interviews were used to obtain views based on the hands-on experience of skilled actors in the Norwegian construction industry. The informants (owner-builders, consultants, contractors and CLT suppliers) revealed different outlooks to the CLT construction process. In general, these actors experienced no more challenges with CLT construction than they did with other construction systems. In Norway, the major barrier to the more widespread use of CLT is compliance with fire safety and acoustics regulations. Differences in focus between the industry and Norwegian literature regarding moisture safety is clear. There is a lack of consistent guiding literature. Closer collaboration between industry and the research community is recommended in order to develop workable solutions. It is important to clarify the risks linked to built-in moisture and its impact on buildings. Research institutions should also focus their research on fire safety and acoustics

Klimatilpasset bygning. Anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen

Klimatilpassede bygninger og bygningskonstruksjoner benyttes som fellesbetegnelse for konstruksjoner som planlegges, prosjekteres og utføres for å motstå ulike typer ytre klimapåkjenning – fra nedbør, snøavlagring, vind, solstråling, temperatur og flomvann gjennom sin tilsiktede levetid. Det innebærer at konstruksjonene er planlagt, prosjektert og utført for å motstå dagens værsituasjon og det klimaet bygningen er forventet å møte i fremtiden. Denne rapporten er ment å være en overordnet tverrfaglig anvisning til hjelp ved anskaffelse av aktører til et tiltaks plan- og byggesak. Anvisningen peker på tema som må belyses og oppgaver som må løses, med betydning for klimatilpasning, i et tiltaks plan- og byggesak. Det er tilstrebet at anvisningen skal være kort, praktisk og presis. Anvisningen er av den grunn utformet som en overordnet sjekkliste over klimatilpasningsaksjoner/-oppgaver som må hensyntas og løses i de ulike fasene av en byggesak med videre henvisning til relevante kilder og verktøy. Totalt er det identifisert 21 sjekkpunkter som bør vurderes i løpet av en anskaffelses- og byggeprosess. Arbeidet er initiert av Klæbu og Trondheim kommune (felles kommune fra 2020) som ønsket å utrede hvordan klimatilpasning skulle håndteres ved det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu. Klæbu kommune søkte og fikk tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (nå Trøndelag) og det ble etablert et samarbeid med Klima 2050 som er et forskningssenter der Trondheim kommune er en av 20 partnere. Ved å bruke Klæbu Helse- og Velferdssenter som eksempel ble det gjennom en større workshop og flere mindre arbeidsmøter utarbeidet en sjekkliste for klimatilpasning av en anskaffelses- og byggeprosess. Stor grad av brukermedvirkning har preget arbeidet med anvisningen og aktører i byggesaken, Trondheim kommune, prosjekteier Klæbu kommune og forskere i Klima 2050 har deltatt i arbeidet