Politisk maktdeling i Afrika: En studie av marginaliserte samfunnsgruppers politiske tillit i post-konfliktland

Maktdelingslitteraturen har i stor grad vært rettet mot hvilke forhold på landnivå som påvirker statlig utvikling, men vi vet lite om hvordan ulike samfunnsgruppers holdninger skiller seg fra land uten maktdelingsavtaler etter konflikt. Jeg presenterer et teoretisk rammeverk som knytter spørsmålet om staters legitimitet og institusjonenes kapasitet til å allokere politiske goder, til den politiske tilliten hos historisk marginaliserte samfunnsgrupper: politisk undertrykte etniske grupper og kvinner. Jeg anvender flernivåanalyse ved random intercept for å måle om grupper i land med politisk maktdeling har høyere tillit enn i land uten politisk maktdeling. Generell politisk tillit i maktdelingsland og land med closed-list PR måles med variabler på landnivå. Ved å inkludere samspillsledd mellom individvariablene for undertrykte grupper og kvinner med politisk maktdeling og closed-list PR, måler jeg hvorvidt politisk tillit hos disse samfunnsgruppene avhenger av det aktuelle forholdet på landnivå. Data på individnivå er hentet fra Afrobarometer, mens informasjon om undertrykte grupper er hentet fra Ethnic Power Relations. Undertrykte grupper ser ut til å ha lavere politisk tillit i maktdelingsland. Imidlertid er det knyttet usikkerhet til disse resultatene grunnet problemer med antall frihetsgrader. Kvinner er assosiert med høyere politisk tillit i land med closed-list PR. Generell politisk tillit i maktdelingsland og closed-list PR-land viser ingen effekt. Det gjelder også for kvinners politiske tillit i maktdelingsland, som ikke oppnår statistisk signifikans. Funnene indikerer at closed-list PR gir et godt utgangspunkt for videre statlig utvikling, mens politisk maktdeling som helhet svekker den politiske tilliten hos marginaliserte samfunnsgrupper og dermed svekker egne sjanser for en demokratisk og fredelig fremtid

Demokrati og Voldelig Konflikt

Vil voldelig konflikt svekke et lands demokrati? Denne oppgaven ser på lands grad av demokrati, og setter dette i lys av hvorvidt de har hatt en voldelig konflikt. Voldelig konflikt defineres som en væpnet konflikt mellom den regjerende makten og en eller flere opposisjonelle grupper, hvor antall dødsfall har overskredet 1,000. En grunnsetnings-basert teori presenteres, hvor det foreslås at voldelig konflikt fører til at politisk vold blir akseptert i større grad, som igjen vil svekke sannsynligheten for opposisjon, og derav svekke demokratiet. Det blir antatt at denne effekten vil slå ut i løpet av tre år. Teorien får delvis støtte av ekstern teori og empiri, men empirien som fremlegges av oppgaven fastslår at demokratiet ikke vil svekkes av voldelig konflikt over en tidsperiode på tre år. Dette kommer frem ved å se på forskjeller i demokrati-skår tre år etter en konflikts overskridelse av 1,000 dødsfall, ved bruk av paneldata. Etter å ha sjekket for autokorrelasjon, kommer det frem at voldelig konflikt, sosioøkonomisk ulikhet, utdanningskvalitet og likhet i helse forklarer ned mot 0% av endring i demokrati, og oppgaven konkluderer med at voldelig konflikt ikke spiller inn på endring i demokrati-skår