Tro, håp og mulighet : evaluering av et kriminalitetsforebyggende ungdomsprosjekt i Skien

Rapporten bygger på en evaluering av et kriminalitetsforebyggende samarbeidsprosjekt som har inkludert 15 gutter fra Skiensområdet. Prosjektet som ble hetende "Gutteprosjektet", har hatt endring gjennom kvalifisering som en grunnleggende metode. Prosjektet har etablert en endringsarena bygget på to beslektede forutsetninger: å tro på vilje til endring og å skape mulighet for endring. De prosjektansatte har gjennom kontaktetablering og tett oppfølging omskapt guttenes motivasjon til handling og gitt dem reelle muligheter for å bli inkludert på arbeidsmarked, få utdanning og avslutte den kriminelle aktiviteten. Stikkord har vært relasjonsbygging, hverdagskvalifisering, lokal forankring, individualitet og frivillighet. I følge politiet har det vært en klar nedgang i kriminelle handlinger blant flertallet av guttene i prosjektet, og guttene har også langt på vei oppfylt målet knyttet til å være aktive i skole- og jobbsammenheng

Forsøk med ungdomskontrakter : en alternativ reaksjonsform rettet mot unge lovbrytere

Det er en uttalt politisk målsetting å finne fram til mer formålstjenlige reaksjonsformer over for unge lovbrytere. Som et ledd i dette arbeidet ble det våren 2001 iverksatt et prosjekt som skulle prøve ut en alternativ reaksjonsform - Ungdomskontrakt. Denne rapporten har tre målsettinger. For det første å beskrive gjennomføringen av forsøksprosjektet, dernest evaluere tiltakets innhold og til slutt identifisere nødvendige forutsetninger for en god implementering. Som et ledd i evalueringen ble noen av ungdommene i prosjektet intervjuet. Lars på 16 år traff på mange måter tiltakets kjerne ved sin karakteristikk av ungdomskontrakt: - En liten smekk på hånda er bedre enn å få skutt den av..

Evaluering av Konfliktrådsprosjektet og MIL : påtalekompetanse til lensmenn og nye meglingsarenaer

Når straffesaker overføres til konfliktråd er det politijuristene som har den påtalemessige kompetansen. Å la lensmennene få den samme muligheten er blitt sett på som et mulig virkemiddel for å øke antall overførte saker. Justisdepartementet initierte derfor et prøveprosjekt (2003-2005/07) der utvalgte lensmenn fikk påtalekompetanse i konfliktrådssaker. Evalueringen gir ikke et entydig svar på om påtalekompetanse er et egnet virkemiddel for å øke antall saker som overføres til konfliktråd. Et flertall av lensmennene gir uttrykk for en positiv holdning både til konfliktråd og påtalekompetansen de har fått overført. Til tross for positiv tilslutning, har de ikke tatt i bruk ordningen i den grad de hadde mulighet til. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike lensmannskontorene. Å forklare variasjonene og se på sentrale momenter ved en eventuell implementering, er rapportens hovedmål

Tillit til politiet etter 22. juli

Tillitsmålinger har vist at tilliten til norsk politi er høy sammenliknet med de fleste andre land, og viser også stabilitet over tid. Imidlertid er enkelte hendelser så gjennomgripende og angår så mange mennesker at det er rimelig å anta at det kan påvirke tillitsdimensjonen. Terrorangrepene sommeren 2011 er slike hendelser. Denne studien ønsker å undersøke om publikums syn på politiet har endret seg etter terrorangrepene, hvordan befolkningen oppfatter politiets handlinger og vurderinger knyttet til terroren, og i hvilken grad oppfatningen av politiets handlinger påvirker den generelle tilliten til politiet. Det er gjennomført telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen på tre ulike tidspunkter etter terrorangrepene (august 2011, november 2011 og mars 2012). Resultatene viser at kort tid etter terrorangrepene var oppslutningen om politiet økende. Det gjaldt både den generelle tilliten, og synet på politiets innsats og dømmekraft knyttet til hendelsene 22.juli. Det viste seg for øvrig at denne effekten var midlertidig, og at publikums syn på politiet ved måling i mars 2012 er mer på linje med tidligere år, selv om det fortsatt er noe mer positivt enn før angrepet. I tillegg til politiet var det mange, både enkeltpersoner og institusjoner, som deltok under og etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Når vi sammenlikner befolkningens oppfatning av politiets innsats opp mot oppfattelsen av andre som deltok, fant vi at de lokale frivillige fikk den høyeste gjennomsnittsskåren av de gruppene/institusjonene som er inkludert i studien. Videre fikk sykehusene, ambulansetjeneste, kongehus og hjelpeorganisasjonene (Røde Kors og Norsk Folkehjelp) høy positiv skåre i undersøkelsen. Flertallet av de spurte hadde et positivt inntrykk av politiets håndtering av hendelsene 22.juli, men sammenliknet med andre grupper og institusjoner, var det politiet som skåret lavest i vår undersøkelse. Engelsk sammendrag: The level of trust in the Norwegian police is high compared to most countries and the stability over time suggests that trust is a steady trait of society that doesn’t change abruptly. However some events are of such magnitude and affects so many people that it is natural to assume that they might have an impact on trust. The terror attack in Norway on July 22nd, 2011, is an event that could potentially influence attitudes toward the police. This study examines whether citizens´ general views of the police have changed after the terror attacks, how Norwegians perceive the police actions and judgments during the terror attacks, and to what extent the perceptions of police performance on July 22nd are related to general trust in the police. Three waves of telephone surveys have been presented to representative samples of the Norwegian population (August 2011, November 2011, and March 2012). The results show that just after the July 22nd attacks, the police was viewed in a very positive manner. This applies to the general trust level, as well as more specific views of police actions and judgments during the terror incidents. However, it appears that this initial effect was temporary, and that the public’s view of the police in March 2012 was more in line with previous years, although still more positive than before the incidents. In addition to the police, a wide array participants, both institutions and individuals, were involved in the operations following the terror attacks in Oslo and Utøya. When comparing the perception of police performance to the perception of how other participants performed we found that local volunteers received the highest mean score of the parties included in the study. Further, hospitals, paramedics, the royal family and relief organisations (Red Cross, Norwegian People’s Aid) received highly positive ratings by the respondents in the study. A majority of respondents also had a positive impression of how the police handled the events on July 22nd. However, in comparison to other individuals and institutions that were rated, the police were rated lowest in our survey

En god dag på jobben: evaluering av prosjektet "Trygghet og tillit"

Politiets tillit i befolkningen varierer noe i ulike grupper – og ungdom med minoritetsbakgrunn er av dem som har lavest tillit til politiet. Denne utfordringen ønsket man å gjøre noe med, og i 2008 iverksatte POD prosjektet «Trygghet og tillit». Denne rapporten omhandler evaluering av hovedprosjektet som består av 18 gjennomførte tiltak i fire politidistrikter og et særorgan. Tiltakene er valgt ut og gjennomført lokalt og varierer i innhold, omfang, metode og plassering i organisasjonen. Alle tiltakene har en felles målsetting: Å øke tilliten mellom politi og ungdom med minoritetsbakgrunn. I prosjektet har man ikke vært opptatt av at de enkelte tiltakene nødvendigvis skal videreføres i eget distrikt, eventuelt overføres til andre. Men de arbeidsmetodene som er utviklet i løpet av prosjektperioden er det stor enighet om at fortjener å leve videre i etaten etter at prosjektet er avsluttet

Perceptions of interprofessional collaboration

Interprofessional collaboration has been described both as an opportunity to meet the demands of a complex society, but also as a potential threat to professional autonomy. Interprofessional relationships are central in collaborative efforts, and there is a need to investigate the psychosocial processes involved. In the present study, we have investigated how professionals in a collaborative effort perceive collaboration, and how these perceptions are organized. We have used an adaptation of the Perception of Interprofessional Collaboration Model Questionnaire—PINCOM-Q—to develop and test a model of collaboration perceptions in a sample of professionals working within local crime prevention at the community level. Using a confirmatory factor analysis approach, we have found support for a three-dimensional conceptualisation of how interprofessional collaboration is perceived. We have labelled the dimensions in the model as follows: Group Climate, Influence, and Personal Motivation. Our results implicate that the development of interprofessional collaboration should emphasize supportive group communication, an equal distribution of group influence, and finally, a personal value outcome gained from participating in the collaboration

Avviste søkere i videregående skole - noen hovedresultater

Dette notatet omhandler hovedfunnene fra andre del av prosjektet "Avviste søkere". Prosjektet som helhet omfatter to spørreskjemaundersøkelser, en til søkere i videregående skole, og en til søkere av høyere utdanning. Hovedfunnene fra høyere utdanning foreligger i et notat fra NAVFs utredningsinstitutt (april 1991)

Avviste søkere i høyere utdanning - noen hovedresultater

Dette notatet omhandler hovedfunnene fra første del av prosjektet "Avviste søkere". Prosjektet som helhet omfatter to spørreskjemaundersøkelser, én til søkere av høyere utdanning og én til søkere av videregående utdanning. En samlet og bredere presentasjon av materialet vil foreligge I en senere rapport

Mangfold i politiet : Forskningskonferansen 2008

Politihøgskolens forskningskonferanse i 2008 hadde mangfold i politiet som tema. Mangfoldbegrepet inkluderer kjønn, alder, etnisk tilhørighet, fysiske evner og seksuell orientering. Konferansen hadde avgrenset temaet til etnisk mangfold. Konferanserapporten spenner vidt - fra en historisk gjennomgang av pressens omtale av minoriteter til statistikk og faktakunnskap om befolkningssammensetningen i Norge i dag. Fra beskrivelse av minoritetsungdom til dels konfliktfylte møte med politiet til eksempler på løsningsorienterte intervensjoner i forhold til ungdom. Fra overordnede strategiske mål for mangfoldsarbeid i politiet til hverdagseksempler på mangfoldsledelse. Samlet gir rapporten både bakgrunnskunnskap og "nyttekunnskap", forfatternes håp er at den kan være med på å gi ny innsikt og inspirere til fortsatt innsat

Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene

Rapporten beskriver kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Noen sentrale spørsmål som tas opp er hvordan arbeidet er organisert, hvilke offentlige (og private) virksomheter som er involver og hvilken arena arbeidet rettes mot. Rapporten ser på likheter og forskjeller i organisering og drift mellom de fem byene og fordeler og ulemper ved organiseringen i forhold til målet om et mest mulig effektivt kriminalitetsforebyggende arbeid. Tilknyttet prosjekt Hvordan drive kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge i storbyen