Sammenhengen mellom vitamin D-konsentrasjon, etnisitet og fedme hos personer med type 2 diabetes

Abstract Background and aims: A negative association between vitamin D and obesity has been proposed in a number of studies. A possible impact of ethnicity on levels of vitamin D and obesity has also been discussed, but data are ambiguous. Our aim was to study the relationship between serum levels of 25-hydroxyvitamin D (25(OH) vitamin D) and measures of obesity in two ethnic cohorts having type 2 diabetes. Methods: In the present study, sixty-one subjects recruited for the DIVINE study (Diabetes Intervention Trial with Vitamin D in Subjects of Sub-Indian and Nordic Ethnicity), were included. Waist and hip circumference was measured and BMI (Body Mass Index) was calculated to evaluate obesity. Body composition including regional distribution of fat, was depictured by bio-electrical impedance and DXA. Results: Subjects, 60% males, 31,1% of South-Asian ethnicity, had a mean age of 55,5 years, a mean BMI of 31,8 kg/m2 and a median S-25(OH) vitamin D of 38,0 nmol/l. There were no correlations between S-25(OH) vitamin D and any measures of obesity in the total cohort. In South-Asians S-25(OH) vitamin D correlated negatively with waist-hip-ratio (WHR), r=0,547, p=0,016. Conclusions: There were no associations between S-25(OH) vitamin D and measures of obesity in the total cohort. A significant negative correlation was found between S-25(OH) vitamin D and WHR in South-Asians. Further studies are warranted to explore the relationship between vitamin D and obesity, preferably in multi-ethnic populations as there might be ethnic differences

Behandling av skabb ved Helsesenteret for papirløse immigranter : Kan innføring av nye prosedyrer for behandling av skabb redusere forekomst og hindre nye utbrudd i fremtiden?

Problemstilling: Kan innføring av nye prosedyrer for behandling av skabb redusere forekomst og begrense utbredelse ved Helsesenteret for papirløse immigranter? Bakgrunn: Insidensen av skabb og oppfølgingen av pasienter med skabb ble kartlagt ved hjelp av spørreskjemaer sendt ut til legene som arbeider ved helsesenteret. Resultatet av spørreundersøkelsen viste en anslått insidens på 52-­59 tilfeller av skabb i årets 10 første måneder, hovedsakelig menn fra Afghanistan. Det ble videre avdekket variasjon i håndteringen av skabb ved helsesenteret og at det ikke fantes klare retningslinjer for hvordan pasientene skulle håndteres. Det fremkom også at nære asymptomatiske kontakter bare sporadisk ble behandlet. Kunnskapsgrunnlag: Pasienter med skabb bør behandles for å lette symptomer og for å hindre videre smitte. Det er viktig å behandle alle symptomatiske og asymptomatiske i samme husstand samtidig. Permethrin 5%-­krem og ivermectin-­tabletter er like effektive behandlingsalternativer. Tiltak: Vi har utarbeidet skriftlige prosedyrer for både leger og sykepleiere som arbeider ved helsesenteret. Prosedyren går ut på at diagnostiserte pasienter og nære relasjoner behandles med permethrin 5%-krem, som appliseres x 1. I tillegg får pasientene muntlig og skriftlig informasjon vedrørende behandling. Kvalitetsindikatorer: Vi velger å ha tre indikatorer for å måle forbedring; én prosess-­ og to resultatindikatorer. Prosessindikatoren vil være en ny spørreundersøkelsen blant leger etter ett år for å se hvor mange av legene som følger prosedyren. Den første resultatindikatoren går ut på å se hvor stor andel av de utdelte skrivene som kommer tilbake. Dette vil være et uttrykk for hvor mange av de asymptomatiske kontaktene som får behandling. Den andre resultatindikatoren vil være å telle opp antall tilfeller av skabb etter ett år. Konklusjon: Innføring av denne prosedyren vil forhåpentligvis redusere forekomst og begrense utbredelse av skabb ved helsesenteret. Ved å behandle pasienter i den asymptomatiske fasen vil man kunne unngå klinisk sykdom og symptomer hos den enkelte pasient. I tillegg vil man redusere sannsynligheten for videre smitte