Prevensjonsveiledning og unge kvinners valg av prevensjonsmiddel - en kvalitativ studie

Hensikt: Hensikten med studien var å få en fordypet kunnskap om hvilke erfaringer unge kvinner har med å motta prevensjonsveiledning hos helsepersonell, og hvilke faktorer som påvirker deres valg av prevensjonsmiddel. Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble utført ti semistrukturerte individuelle intervjuer. Informantene var unge kvinner i aldersgruppen 18-25 år, som brukte prevensjon og var bosatt i Norge. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultat: Enkelte kvinner var fornøyde med prevensjonsveiledningen de mottok, og opplevde å bli ivaretatt. Andre erfarte veiledningen som mangelfull og fikk lite informasjon om prevensjonsmiddelets virkning, bivirkninger og alternative prevensjonsmidler. Videre opplevde de veiledningen som lite individuelt tilpasset. Da kvinnene skulle velge et prevensjonsmiddel ble de påvirket av faktorer som middelets pålitelighet, administrering og potensielle bivirkninger. Videre hadde påvirkning fra venner, jevnaldrende og helsepersonell innvirkning på deres valg. Konklusjon: Studien avdekket et forbedringspotensial ved prevensjonsveiledningen de unge kvinnene mottok hos helsepersonell. Kvinnene opplevde å møte et helsepersonell som var lite interessert, og som manglet kunnskap for å kunne gi dem den informasjonen de trengte. Videre avdekket studien at kvinnenes valg ble påvirket av flere ulike faktorer, noe som kan være en fordel for helsepersonell å kjenne til. Studien bidrar med kunnskap som er relevant for jordmødre, helsesykepleiere og leger i deres fremtidige arbeid med prevensjonsveiledning av unge kvinner. Nøkkelord: Kvalitativ metode, veiledning, prevensjonsmetode, uønsket graviditet, beslutningsprosess

Helsepersonells prevensjonsveiledning : en kvalitativ studie av unge kvinners erfaringer med prevensjonsveiledning og valg av prevensjonsmiddel

Purpose: The purpose of the study was to gain an in-depth knowledge of young women’s experiences with receiving contraceptive counselling from healthcare professionals, and to examine which factors that influence their choice of a contraceptive method. Methods: The study has a qualitative research design. Ten individual semi-structured interviews were conducted. The participants were young women aged 18-25 who used contraceptives and lived in Norway. Data were analysed using systematic text-condensation. Results: Some women were satisfied with the contraceptive counselling they received, and experienced being cared for. Others experienced the counselling as deficient and received limited information about the safety of contraceptives, side-effects and alternative methods. Furthermore, they did not experience the counselling to be tailored to their individual needs. Women’s choices of contraceptives were influenced by factors such as the safety of the method, administration, potential side-effects, friends and healthcare professionals. Conclusion: The study revealed a potential for improvement in the counselling the young women received. The women experienced being met by healthcare professionals who showed little interest, and who lacked the knowledge to give them the information they needed. Furthermore, the women's decisions were influenced by several factors, which may be an advantage for healthcare professionals to be aware of. The study contributes knowledge that is relevant to midwives, health nurses and doctors in their future work with contraceptive counselling of young women.En stor andel unge kvinner i Norge bruker prevensjon og har oppsøkt helsepersonell for å få prevensjonsveiledning og resept på prevensjonsmidler. På tross av dette er det utført lite forskning i Norge som undersøker kvinners erfaringer med prevensjonsveiledning, og hva som påvirker deres valg av prevensjonsmiddel. Hensikten med studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer unge kvinner har med å motta prevensjonsveiledning hos helsepersonell, og hvilke faktorer som påvirker deres valg av prevensjonsmiddel. Studien har et kvalitativt design, og det ble utført ti individuelle intervjuer. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Dette resulterte i tre resultatkategorier; «Opplevelse av tilfredshet med prevensjonsveiledning», «Personlige preferanser påvirker valget» og «Sosial påvirkning og helsepersonells anbefalinger». Studien avdekket et forbedringspotensial ved prevensjonsveiledningen de unge kvinnene mottok hos helsepersonell. Ulike faktorer som påvirket kvinnenes valg ble belyst, noe som er relevant kunnskap for helsepersonell å inneha ved prevensjonsveiledning av unge kvinner