Utredning av konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold ved utvidelse av anlegg ved Skretting AS, Averøy (revidert utgave)

Forsgren, E., Bergan, M., Bongard, T., Järnegren, J., Mejdell Larsen, B. & Aarrestad, P.A. 2016. Utredning av konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold ved utvidelse av anlegg ved Skretting AS, Averøy (revidert utgave) - NINA Rapport 1211b. 44 s. Skretting AS ønsker å utvide sitt anlegg på Averøy ved Kristvika. Vi har utredet hvilke konsekvenser to utbyggingsalternativer kan få for utvalgte deler av naturmiljø og biologisk mangfold. Fokus i oppdraget har vært bestander av sjøørret og elvemusling, forekomst av marine dyr i havnebassenget, samt verneverdiene i Raudsandberget naturreservat. Rapporten er basert på tilgjengelig kunnskap og nye feltbefaringer. Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens har blitt gjort basert på Vegvesenets håndbok for konsekvensanalyser i tillegg til relevante nasjonale håndbøker og standarder. Elvemuslingen er en truet art og fins på Rødlista. Det finnes levende elvemusling på en om lag 450 m lang strekning i Strømselva, og rekruttering ble påvist i en undersøkelse i 2010. Skrettings planlagte utvidelse av anlegget vil ikke ha direkte påvirkning på elvemusling, men elvemusling kan bli indirekte påvirket via effekter på sjøørret. For å opprettholde en god rekruttering er elvemusling avhengig av laks eller ørret som vert i utviklingen fra muslinglarver til ferdig utviklet musling. Muslinglarvene i Strømselva er avhengig av ørret som vertsfisk og for at muslingbestanden skal overleve må det derfor være en levedyktig bestand av ørret i bekken. Strømselva og sidebekker har en lokalt og trolig regionalt viktig sjøørretbestand, med godt egnete habitater for gyting i Strømselva og tilhørende sidebekker. Ungfiskundersøkelser har vist en god tetthet av ungfisk i bekkene. Dessuten er vassdraget trolig et viktig oppvekstområde for ål. Ål er spesielt hensynskrevende og er rødlistet både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor Skrettings anleggsområde finnes en brakkvannspoll, Straumsvågen, som er en viktig naturtype og som trolig har en viktig funksjon for sjøørret i området. Marine undersøkelser ble gjort ved hjelp av undervannsobservasjoner fra overflaten (snorkling) og med bruk av fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Undersøkelsene viste et normalt og friskt havnebasseng, både i grunne og dypere områder, med en marin flora og fauna som kan forventes av slike marine habitater. Bunnsubstratet besto stort sett av sand, leirholdig sand, skjellsand, og småstein. Det var god algevekst. Det ble observert mange marine fiskearter, f.eks. kutlinger, leppefisk, torskefisk og flyndrer. Det ble funnet flere ulike virvelløse dyr, f.eks. fjæremark, krabbe og kamskjell. Ingen rødlistearter eller truede naturtyper ble observert. Ingen av de marine naturtypene som av forvaltningen anses som spesielt viktige for marin biologisk mangfold ser ut å finnes i Kristvika. Naturreservatet Raudsandberget ligger like ved Skrettings område og er vurdert som svært viktig i Miljødirektoratets Naturbase da lokaliteten representerer en typisk kystpreget hasselskog med et rikt, karakteristisk og variert biologisk mangfold. Her finnes den rødlistede planten hvit skogfrue, som er vurdert til nært truet. Vi vurderte det som hensiktsmessig å inkludere viktige botaniske naturverdier, også utenfor verneområdet, som blir påvirket ved ulike alternativer av planlagt utbygging. Det ene utbyggingsalternativet vil påvirke store og gamle asketrær - en viktig biotop for både fugl, moser, lav og insekter, og et vakkert kulturlandskap med hagemark bestående av åpne enger, gamle asketrær og rester etter tidligere planting av frukttrær. Hele området kan ses på som en del av kulturlandskapet. Utvidelsen av anlegget medfører påvirkninger som f.eks.: -Stor aktivitet og spredning av sediment i sjøen under anleggsfasen -Økt båttrafikk -Ødeleggelse av strandsonen nord i Kristvika -Det ene utbyggingsalternativet innebærer utbygging av område mot Straumsvågen, med ødeleggelse av kulturlandskap og gamle asketrær, i tillegg til mulig risiko for påvirkning av pollen. Det er knyttet betydelig usikkerhet til omfanget av påvirkningene. Et usikkerhetsmoment ut fra foreliggende kunnskapsgrunnlag er hvor stor økning som kan forventes i båttrafikk. Det er også meget vanskelig å bedømme i hvor stor grad sjøørret vil bli forstyrret under beiting i nærområdet til anlegget, og i hvor stor grad vandringsforholdene for sjøørret kan bli påvirket. Det er også usik-kerhet knyttet til omfang av aktivitet, støy, risiko for forurensning og spredning av sediment i sjøen