Medisinsk behandling av endometriose

Endometriose defineres i korte trekk som endometrievev utenfor livmorhulen. Det er en vanlig, kronisk sykdom som hovedsaklig forårsaker smertesymptomer som dysmenoré, dyspareuni og ikke-menstruelle smerter. Men endometriose kan også redusere fertiliteten og dramatisk redusere en kvinnes livskvalitet. Diagnosen stilles laparaskopisk og synlige lesjoner bør deretter fjernes. Empirisk behandling anbefales også, og prinsippet er å indusere amenoré. Vanlige medisiner i bruk idag omfatter p-piller, forskjellige gestagener og gonadotropin-releasing-hormone(GnRH)-analoger med add-back-terapi. Disse medikamentenes effektivitet er veldokumentert og de har få bivirkninger. Gestagener og p-piller kan brukes over år. Danazol som tidligere var gullstandard i endometriosebehandlingen, brukes nesten ikke lenger grunnet de utstrakte bivirkningene. Gestrinone og mifepreston brukes heller ikke mye i Norge. Mye arbeid legges i å utvikle nye medisiner mot endometriose med mindre bivirkninger. Blant disse finner vi aromatasehemmere, selektive progesteronreseptor-modulatorer (SPRM's), selektive østrogenreseptor-modulatorer (SERM's), angigenesehemmere og tumor-nekrose-faktor-α-hemmere. Kirurgi er fortsatt eneste behandling som potensielt kan helbrede sykdommen, selv om symptomer har en tendens til å vende tilbake over tid. Det er også mulig å kombinere kirurgisk og medisinsk behanling, men det er bare kirurgi som gir økt fertilitet. Hvilken behandling man bør velge for den enkelte pasient må gjøres fra medisinsk erfaring og pasientens preferanser

Unitech Wireless : verdiødeleggende for Telenors aksjonærer?

Hovedformålet med denne masterutredningen er å vurdere om Telenors nylige kjøp av Unitech Wireless er verdiødeleggende for selskapets ex ante aksjonærer. Det indiske mobilselskapet har i dag ingen kundemasse, men mobillisenser i alle Indias 22 telekommunikasjonsregioner. Ifølge Telenor skal selskapet begynne å attrahere kunder fra og med andre halvdel av 2009. For å kunne estimere fremtidige kontantstrømmer og finne et passende avkastningskrav for Telenors India-prosjekt, har vi startet oppgaven med en strategisk analyse av de ytre rammebetingelsene og selskapets interne forhold. Denne analysen danner grunnlaget for de forutsetningene vi har tatt for å komme frem til prosjektets forventede verdi. Forventningsverdien til prosjektet er kalkulert ved å vekte tre scenarioer med tilhørende sannsynligheter, og egenkapitalverdien i de ulike scenarioene er beregnet ved hjelp av totalkapitalmetoden. Som et supplement til verdsettelsen har vi også målt nåverdien av prosjektet opp mot hvordan børsen og markedet reagerte da nyheten om Telenors planer om å entre det indiske telekommunikasjonsmarkedet ble kjent. Oppgaven baserer seg på informasjon til og med april 2009

Wildlife friendly agriculture: which factors do really matter? A genetic study on field vole

The distribution of genetic differentiation and the directions of gene flow were determined mainly by landscape factors: thus the expectation that organic fields act as genetic reservoir was not met. The fact that agricultural area presented more sub-populations than the undisturbed one, together with the importance of connectivity and habitat size in shaping gene flow and genetic differentiation, shows that switching to organic farming might not be enough to ensure the conservation of species in the agricultural environment. These results emphasise the need to include landscape structure in management policies

Prosessledelse og innovasjon : en litteraturstudie

Denne utredningen er en utforskende litteraturstudie som ser på hvilken påvirkning prosessledelse kan ha på bedrifters innovasjonsevne. Utredningens funn fremkommer fra en analyse og drøfting av seksti forskningsartikler. I utredningen er begrepet prosessledelse inndelt i seks sentrale prosessledelsesområder, basert på Idens (2013) modell for prosessledelseskapasitet. Dette er gjort for å finne relevante forskningsartikler. Litteraturfunnene om enkeltområdenes forhold til innovasjon, danner, sammen med prosessledelsens preskripsjoner om disse enkeltområdene, grunnlaget for utredningens helhetlige drøfting. Utredningens første funn, er at prosessledelse i utgangspunktet fremmer inkrementell innovasjon. Videre fremkommer det at ved å tilpasse prosessledelse, kan en fremme mer radikal innovasjon. Til slutt i utredningen presenteres det en løsning for å realisere en god innovasjonsbalanse. Løsningen gjør at prosessledede bedrifter både kan oppnå gode resultater innen inkrementell – og radikal innovasjon. Selv om prosessledelse fremkommer som mer fremmende for inkrementell enn radikal innovasjon, viser utredningen at radikal innovasjon også kan realiseres. To nødvendige og retningsdannende muliggjørere for radikal innovasjon presenteres. Den første, og viktigste, er at prosessledede bedrifters kundefokus må være bredt definert. Dette gjøres ved å inkludere potensielle kunder, i tillegg til eksisterende. Den andre utspringer fra den første, og er at bedrifter må operere med både kortsiktige - og langsiktige mål. For å oppnå god innovasjonsbalanse, anbefales en løsning kalt prosessorientert strukturell ambideksteritet. Dette er en løsning hvor bedriftens prosesser adskilles etter sine modus- og innovasjonsbehov. Dette gjør at prosesser med samme behov kan bidra til å forbedre hverandre ved informasjonsdeling, og at prosesser med ulike behov ikke påvirker hverandre på en negativ måte. Helhetlig konkluderer derfor utredningen med at denne løsningen kan gjøre bedrifter dyktige på både inkrementell – og radikal innovasjon