Soil solution sampling in the vadoze zone using suction cups – A practical guide

Denne veilederen består av en generell del som omhandler jordvæske og ulike metoder for å ta prøver av jordvæske, deretter en del som omhandler hvilke faktorer som er viktig ved prøvetaking av forurenset grunn og hvilken type prøvetakere som anbefales for dette formålet. Den siste delen av veilederen tar for seg hvilket utstyr som bør brukes, installering av utstyr for prøvetaking av jordvæske og om hvordan utstyret bør vedlikeholdes. Konsentrasjonen av forurensninger i jordvæske gir informasjon om den andelen av forurensningene som finnes i jord og spres med vannfasen. Sammensetningen av jordvæske gir en indikasjon på hvilke konsentrasjoner som er biotilgjengelige for planter, mikroorganismer og andre jordlevende organismer. Innsamling og analyser av jordvæske kan på denne måten være nyttig i spredningsundersøkelser (bl.a. overvåking), validering av spredningsmodeller, samt i vurderinger av biotilgjengelighet av ulike forurensninger. Bruk av jordvæskeprøvetakere som bruker undertrykk, synes å være det mest gunstige prinsippet for prøvetaking av jordvæske. Slike jordvæskesugere gir mindre forstyrrelser av jorda, samtidig som de finnes i utforminger og materialer som gjør at de tåler støt og trykk og kjemisk påvirkning. Jordvæskesugere er de lettest tilgjengelige prøvetakerne for jordvæske og samtidig de som er mest utprøvd. Ulike typer plate-lysimetere eller plate-lysimetere hvor det etableres undertrykk, kan være et godt alternativ til jordvæskesugere dersom jorda har en bruddstyrke som gjør at installeringen ikke forstyrrer overliggende jordsjikt. Platelysimetere er meget godt egnet til å ta prøver av perkolerende vann i jord. Det anbefales å installere jordvæskesugere horisontalt i sjaktveggen ved undersøkelser av forurenset grunn. Jordvæskesugere har flere begrensninger. Prøvetaking av jordvæske kan være problematisk i leirholdig jord. Samtidig er disse ikke egnet til å ta prøver av flyktige organiske forbindelser (KH > 10-2 Pa m3 mol-1)

Use of passive samplers in environmental risk assessment of contaminated sites - practical guide for sampling of hydrophobic organic compounds and metals

Passive prøvetakere som SPMD (semipermeable membraner) og DGT-metallprøvetakere (Diffusive Gradients in Thin Films) prøvetar den biotilgjengelige andelen av henholdsvis hydrofobe organiske forbindelser og metaller i overflatevann, grunnvann og jord. Prøvetakerne kan brukes i forbindelse med kildesporing av forurensninger på land og i vann, spredningsundersøkelser av forurensninger i grunnen og biotilgjengelighetsstudier. Denne rapporten gir en praktisk veiledning i bruk av SPMD og DGT i vann og jord. Det presenteres aktuelle anvendelsesområder i forbindelse med risikovurdering av forurenset grunn, hvilke begrensninger som disse prøvetakingsmetodene har, samt en praktisk orientering om installasjon, prøvetaking og transport av prøvetakerne. Rapporten beskriver kun elementære prøvetakingsmetoder som utføres med kommersielt tilgjengelige standarddimensjoner av prøvetakerne

Vann og veg. Filterløsninger for overvann og vaskevann fra vegtunneler

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet har Jordforsk utført en mindre utredning knyttet til filterløsninger for rensing av overvann fra veg og vaskevann fra vegtunneler. Formålet har vært å øke kunnskapen om kommersielt tilgjengelige renseløsninger for overvann og vurdere mulig bruk av disse under norske forhold. Følgende rensefiltre har blitt beskrevet og vurdert ut fra tilgjengelig informasjon: Axon miljøfilter, PROLdrain, ECOdrain, Concept og FlexiClean

Kilder til forurensninger i kompost

Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å beregne bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivaet av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca. 90% Cr, ca. 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca. 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge

Avaldsnes, Karmøy, Rogaland. Arkeologisk kartlegging av bevaringstilstand og bevaringsforhold for arkeologiske kulturminner i forbindelse med Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes. Delrapportering I.

En undersøkelse av 3 ulike profiler samt en rekke utvalgte enkeltstrukturer fra Avaldsnes, Karmøy, Rogaland er undersøkt. Alle undersøkte arkeologiske kontekster viste middels, dårlig eller elendig bevaringstilstand og dårlige og elendige bevaringsforhold. Det skal dog påpekes at dette er en første delrapportering, og målinger skal pågå i 5 år

Miljøovervåking i Dronning Eufemias gate (DEG), middelalderbyen, Oslo. Arkeologisk og jordfaglig undersøkelse med kartlegging av bevaringsforhold og -tilstand samt miljøovervåking av grunnvann og kulturminner, 2010-14

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren og Statens vegvese