Betydningen av utviklende medarbeidersamtaler for ansattorganisasjon- relasjonen. En studie av sammenhengen mellom utviklende medarbeidersamtaler og arbeidsinnsats, ekstrarolleatferd og organisasjonsforpliktelse, og den medierende rollen til det opplevde bytteforholdet til organisasjonen

Formålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom medarbeideres opplevelse av utviklende medarbeidersamtaler og deres arbeidsinnsats, ekstrarolleatferd, affektive organisasjonsforpliktelse og kalkulerende organisasjonsforpliktelse, og om det opplevde bytteforholdet til organisasjonen medierte denne sammenhengen. Dataene ble samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse sendt ut på to ulike tidspunkter. 197 deltok både på tidspunkt 1 og tidspunkt 2. Resultatene viste at utviklende medarbeidersamtaler var positivt relatert til et sosialt bytteforhold. Et sosialt bytteforhold var positivt relatert til arbeidsinnsats og affektiv organisasjonsforpliktelse. Et økonomisk bytteforhold var negativt relatert til arbeidsinnsats, ekstrarolleatferd og affektiv organisasjonsforpliktelse, og positivt relatert til kalkulerende organisasjonsforpliktelse. Funnene tyder på at utviklende medarbeidersamtaler bidrar til at ansatte opplever å være i en sosial relasjon med sin organisasjon, og dermed at sosiale bytteforhold er en mulig forklaring på hvorfor utviklende medarbeidersamtaler medfører positive utfall. Praktiske implikasjoner, studiens begrensninger og forslag til fremtidig forskning er diskutert

Tilgang på og bruk av bankfinansiering for nyetablerte selskap : hvilke variabler har betydning for initial banklånsandel? : hva skaper friksjoner i forholdet mellom nyetablerte selskap og banker?

I denne masterutredningen har vi sett på tilgang på og bruk av bankfinansiering for nyetablerte bedrifter. Vi har undersøkt hvilke variabler som har betydning for initial banklånsandel, og hvorfor friksjoner oppstår i forholdet mellom oppstartsbedrifter og banker. Vi har analysert et datamateriale bestående av 8769 nyetablerte aksjeselskap i perioden 2000-2005. Resultatene viser store forskjeller i gjennomsnittlig banklånsandel mellom bransjer, og variasjonen innad i bransjene er også betydelig. Det er en god sammenheng mellom banklånsandel og andel potensielt pantbare eiendeler for alle undergrupper og det totale utvalget. Vi finner også at større oppstartsbedrifter gjennomgående har en høyere andel banklån i sin kapitalstruktur, og en høyere andel driftsanleggsmidler i sin eiendelsstruktur. For ytterligere å kaste lys over hva som kan skape friksjoner i forholdet mellom nyetablerte bedrifter og banker, har vi intervjuet et utvalg norske banker. Fra denne undersøkelsen finner vi at banker er mer restriktive i sin utlånspolitikk overfor nyetablerte selskap, og at sikkerhetsstillelse har større betydning for tilgangen på banklån for disse. Banker legger vekt på oppstartsbedriftenes størrelse ved finansiering, og kan være mer villige til å finansiere bedrifter med vekstpotensial med tanke på å bygge opp et langvarig kundeforhold. Manglende forhistorie gjør at entreprenørenes personlighet, erfaring og finansielle stilling tillegges stor vekt i bankenes kredittvurdering av nyetablerte bedrifter. Bankenes utlånspolitikk overfor nyetableringer vil være bestemmende for tilbudssiden i bankmarkedet og derigjennom tilgangen på bankfinansiering for nyetablerere. Entreprenørens/oppstartsbedriftens behov og preferanser, samt tilgjengeligheten av alternative finansieringskilder, vil være bestemmende for etterspørselssiden. Initial banklånsandel vil derfor avhenge av faktorer som påvirker behov, preferanser og markedstilgang, og disse vil være både bransje-, selskaps- og individspesifikke

Planlegging av ny E6 mellom Storpynten og Buvatnet i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fylke

I denne masteroppgaven er det utredet et forslag til ny E6 ved Berkåk, kommunesenteret i Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Arbeidsområdet er begrenset av Storpynten i sør og Buvatnet i nord, en strekning på 6,6 km langs dagens E6. Resultatet av dette arbeidet er en ny trasé fra ved Storpynten til Barstad, og derifra to alternative traséer gjennom/forbi Berkåk. Planleggingen av ny E6 baserer seg på dimensjoneringsklasse S5, dette vil si vegbredde på 12,5 meter, 90 km/t og midtdeler. Dette fører også til at det kreves større eller mindre oppgraderinger av horisontal- og vertikalkurvatur i hele planområdet. For å gi et begrunnet valg på anbefalt trasé er det utført en konsekvensanalyse, Anslagsprosess og Effektberegning etter Statens vegvesen sine metoder. Traséen fra Storpynten til Barstad er prosjektert som en ny veglinje. Grunnen til dette er hovedsakelig at det vil kreves adskilt lokalveg ved bruk av motorveg, og det må bygges nye bruer over elvene Stavåa og Skauma. I tillegg vil bygging av ny veg fremfor utbedring av eksisterende, forenkle byggeprosessen betraktelig. Videre nordover fra Barstad til Buvatnet er det prosjektert to ulike alternativer, som i hovedsak er ulike løsninger på passering av tettstedet Berkåk. Alternativ 1 begynner i sør ved Barstad og strekker seg nord til Buvatnet. Den følger ny bru over elva Skauma og fortsetter så langs eksisterende trasé for E6 gjennom Berkåk sentrum.. Det foreslått 3 rundkjøringer langs E6 i sentrum, og utbygging av lokalvegnettet her for å sikre adkomst til næringseiendommer og bolighus. Alternativet er prosjektert i henhold til dimensjoneringsklasse S5, men med en lokal tilpassing av dimensjoneringsklassen med hastighet 60 km/t i sentrum. Vegbredden på 12,5 meter er beholdt på hele strekning for å gi en helhetlig vegstandard. Alternativ 2 begynner også ved Barstad og følger hovedsakelig ny trasé i tunnel øst for Berkåk. Tunnelen gir en god løsning for kryssing av både jernbanen og eksisterende E6, samt bidrar til at resten av veglinjen blir godt tilpasset terrenget. Videre vil dagens E6 bli omgjort til fremtidig lokalveg, samt at flytting av gjennomgangstrafikken skjermer Berkåk for støy og forurensning. Tunnelen ender like nordøst for Berkåk sentrum, hvor det er prosjektert et nytt toplanskryss som blir eneste tilkobling til tettstedet og Fv700. Næringslivets interesser og inntekter fra gjennomgangstrafikk på Berkåk er et viktig ankepunkt mot omlegging av E6. Konsekvensanalysen viser at alternativ 2 vil gi den største prissatte nytteverdien. Alternativ 2 har dog den største bygge- og vedlikeholdskostnaden, tunnelen er et stort bidrag til dette. Alternativ 1 får positiv netto nytte på 150,5 millioner kroner og alternativ 2 får negativ netto nytte på -34,7 millioner kroner. Innenfor ikke-prissatte konsekvenser kommer alternativ 1 dårlig ut, mens alternativ 2 er vurdert til å ha flest positive konsekvenser. Grunnen til dette er at alternativ 2 vil redusere trafikken i sentrum og frigjøre arealer som tidligere var bundet til veg. Dette kan bidra til et tryggere og triveligere sentrumsmiljø, og kan dermed føre til en positiv utvikling for tettstedet. På bakgrunn av en total vurdering med fokus på tettstedet, gjennomgangstrafikken, samt ønske om en stamveg med enhetlig vegstandard, er alternativ 2 anbefalt trasé til tross for negativ nettonytte