Alkoholkonsum blant eldre. Hovedfunn fra spørreundersøkelser 1985-2008

Eldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Europa. Også i Norge vil andelen over 65 år øke sterkt de neste tiårene. Dagens eldre er vokst opp med et annet forhold til alkohol enn foregående generasjoner, og det er grunn til å anta at de generasjonene som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et betydelig høyere alkoholforbruk enn generasjonene før dem. At de eldre blir stadig flere og samtidig drikker mer alkohol, antas å føre til flere alkoholrelaterte problemer i denne gruppen. Det er imidlertid få studier som har fokusert på alkoholbruk blant eldre, både i Norge og Europa for øvrig. En vet også lite når det gjelder kombinasjonen av medisin- og alkoholbruk blant eldre. Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av utviklingen i alkoholkonsumet over tid for ulike aldersgrupper basert på noen av datasettene SIRUS har tilgjengelig, og er et utgangspunkt for utforming av videre problemstillinger på temaet alkohol og eldre. Hovedresultatene i de presenterte analysene er følgende: Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år. Eldre drikker også oftere enn før, også her er økningen størst i aldersgruppen 66-79 år, og den er omtrent like stor for kvinner og menn. Det er særlig konsumet av vin som har økt markant. Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seks eller flere alkoholenheter per gang). Resultatene samsvarer med resultater fra andre nordiske land, og også resultatene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). SIRUS vil fremover se nærmere på hvorvidt den observerte økningen i frekvens og mengde i alkoholbruk hos eldre skyldes kohort- eller livsfaseeffekter, og vi vil også se på hvordan overgang fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen samt endring i sivilstatus påvirker eldres drikkemønster

Rusmidler i Norge 2013

Øvrige bidragsytere: Ellen J. Amundsen, Ola Røed Bilgrei, Kristin Buvik, Marit Edland-Gryt, Odd Hordvin, Elisabeth Kvaavik, Grethe Lauritzen, Ingeborg Lund, Marianne Lund, Thomas Anton Sandøy, Janne Scheffels, Øystein Skjælaaen, Gunnar Sæbø og Tord Finne Vedøy. SIRUS' årlige rapport Rusmidler i Norge er for 2013 utvidet med mer omfattende tekst og flere tabeller enn tidligere. Innholdet er også omorganisert og delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, avhengighetsskapende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, og deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger aktuelle registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet

Rusmidler i Norge 2011

Rusmidler i Norge inneholder oppdaterte tabeller om forbruk, økonomi, kriminalitet, skadevirkninger og behandling knyttet både til alkohol-, narkotika-, legemiddel- og tobakksbruk. Nytt av året er blant annet tall fra sprøyterommet i Oslo. Utgitt i over 20 år Det er over 20 år siden den første utgaven av Rusmidler i Norge kom ut, og SIRUS har hvert år siden gitt ut et hefte med fersk rusmiddelstatistikk. Tallmaterialet er hentet fra offentlig statistikk og SIRUS´ egne undersøkelser. For å gjøre statistikken tilgjengelig i en internasjonal sammenheng, presenteres all tekst også på engelsk. RusStat - statistikk på nett Alle tabeller er også lagt ut i SIRUS´ nettbaserte statistikkdatabase - RusStat. Basen blir oppdatert etter hvert som nytt tallmateriale kommer inn. Her finnes også lengre tidsserier på mange områder, bl.a. omsetning av alkohol i Norge fra 1800-tallet til i dag

Rusmidler i Norge 2009

Rusmidler i Norge inneholder oppdaterte tabeller om forbruk, økonomi, kriminalitet, skadevirkninger og behandling knyttet både til alkohol-, narkotika-, legemiddel- og tobakksbruk. Årets utgave er første gang der også tobakkstall er med i statistikkoversikten

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

ESPAD Report 2019: Results From European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs

The main purpose of the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) is to collect comparable data on substance use and other forms of risk behaviour among 15- to 16-year-old students in order to monitor trends within, as well as between, countries. Between 1995 and 2019, seven waves of data collection were conducted across 49 European countries. This report presents selected key results. The full set of data on which the current report is based, including all of the standard tables, is available online (http://www.espad.org). All tables can be downloaded in Excel format and used for further analysi

Bruk av rusmidler blant norske 15-16 åringer. Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999 og 2003

Tobakk Omkring 60 prosent av 15 - 16 åringene oppga i 2003 at de noen gang har røykt tobakk, omkring 30 prosent hadde røykt i løpet av de siste 30 dager. En andel på 18 prosent hadde røykt daglig i løpet av siste måned. Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de røyker. Mens det var en økning fra 1995 til 1999 i andelen 15 - 16 åringer som røyker tobakk, var det en nedgang fra 1999 til 2003. En andel på fire prosent oppga i 2003 at de hadde røykt mer enn 10 sigaretter daglig i løpet av den siste måneden. Undersøkelsen gir grunnlag for å si at det er en nedgang fra 1999 til 2003 i andelen 15 - 16 åringer som røyker tobakk daglig (fra 24 prosent til 18 prosent). Det har samtidig funnet sted en økning i vurdering av risiko forbu ndet ved regelmessig røyking. Det er flere jenter enn gutter som oppgir at de røyker daglig. Alkohol I 2003 oppga 84 prosent av 15 - 16 åringene at de noen gang hadde drukket alkohol, 76 prosent hadde drukket i løpet av de siste 12 måneder og 51 prosent i løpet av de siste 30 dager. Mens det var en klar økning fra 1995 til 1999, var det igjen en nedgang til 2003. Det var også en klar økning fra 1995 til 1999 i andelen som til sammen hadde drukket alkohol 40 ganger eller mer, mens det ikke var en videre øk ning fra 1999 til 2003. Det samme gjaldt andelen som hadde drukket 20 ganger eller mer i løpet av siste 12 måneder, og andelen som hadde drukket seks ganger eller mer i løpet av siste 30 dager. Omkring 25 prosent oppga i 2003 at de hadde drukket minst fem drinker, tre ganger eller mer i løpet av de siste 30 dager. Dette var omtrent det samme som i 1999, mens den tilsvarende andel i 1995 var noe under 20 prosent. I 2003 oppga omkring 60 prosent at de hadde vært fulle noen gang, og 35 prosent hadde vært det i løpet av de siste 30 dager. De tilsvarende andeler i 1995 og 1999 var henholdsvis 54 og 64 prosent som hadde vært fulle noen gang, og 30 og 39 prosent i løpet av de siste 30 dager. Undersøkelsen viser med andre ord at de langt fleste 15 - 16 åringer ha r drukket alkohol en eller flere ganger. Det ser imidlertid ikke ut til at det har skjedd noen økning fra tidligere undersøkelser i antall drikketilfeller. Selv om det er en noe større andel jenter enn gutter som oppgir å ha drukket alkohol, er det en stø rre andel gutter enn jenter som oppgir at de til sammen har drukket 40 ganger eller mer. Gutter drikker også mer enn jenter i den enkelte drikkesituasjon. Brennevin ser ut til å utgjøre et relativt stort innslag i 15 - 16 åringers drikkemønster sammen med øl og det har naturlig nok vært en relativt stor økning fra 1999 til 2003 i andelen som oppgir å ha drukket rusbrus. Med utgangspunkt i andel som oppgir å ha drukket de ulike drikkesorter tre ganger eller mer i løpet av de siste 30 dager, drikker gutter øl o ftere enn jenter, mens det ikke er forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder de andre drikkesortene. Det ser ikke ut til at det har skjedd noen økning i beruselsesfrekvens blant 15 - 16 åringer. Jenter ser imidlertid ut til å drikke seg beruset ofte re enn gutter. Narkotika I 2003 var andelen som oppga at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang 8,9 prosent, mens de tilsvarende andelene i 1995 og 1999 var henholdsvis 5,9 prosent og 12,3 prosent. I 2003 var det 6,2 prosent som hadde brukt cann abis i løpet siste 12 måneder og 2,7 prosent i løpet av de siste 30 dager. De tilsvarende tall for 1995 var 4,7 prosent i løpet av de siste 12 måneder og 2,7 prosent i løpet av de siste 30 dager, mens det i 1999 var henholdsvis 9,1 (siste 12 måneder) og 4, 1 prosent (siste 30 dager). I 2003 var det mellom en og to prosent som oppga at de hadde brukt amfetamin og ecstasy, omkring en prosent sa at de hadde brukt heroin, LSD og kokain mens 4,6 prosent oppga at de hadde sniffet noen gan

Alkoholkonsum blant eldre. Hovedfunn fra spørreundersøkelser 1985-2008

-Eldre utgjør en stadig større del av befolkningen i Europa. Også i Norge vil andelen over 65 år øke sterkt de neste tiårene. Dagens eldre er vokst opp med et annet forhold til alkohol enn foregående generasjoner, og det er grunn til å anta at de generasjonene som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et betydelig høyere alkoholforbruk enn generasjonene før dem. At de eldre blir stadig flere og samtidig drikker mer alkohol, antas å føre til flere alkoholrelaterte problemer i denne gruppen. Det er imidlertid få studier som har fokusert på alkoholbruk blant eldre, både i Norge og Europa for øvrig. En vet også lite når det gjelder kombinasjonen av medisin- og alkoholbruk blant eldre. Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av utviklingen i alkoholkonsumet over tid for ulike aldersgrupper basert på noen av datasettene SIRUS har tilgjengelig, og er et utgangspunkt for utforming av videre problemstillinger på temaet alkohol og eldre. Hovedresultatene i de presenterte analysene er følgende: Det er i dag flere eldre som drikker enn for 15 år siden, og økningen er størst i aldersgruppen 66-79 år. Eldre drikker også oftere enn før, også her er økningen størst i aldersgruppen 66-79 år, og den er omtrent like stor for kvinner og menn. Det er særlig konsumet av vin som har økt markant. Det er fremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seks eller flere alkoholenheter per gang). Resultatene samsvarer med resultater fra andre nordiske land, og også resultatene fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). SIRUS vil fremover se nærmere på hvorvidt den observerte økningen i frekvens og mengde i alkoholbruk hos eldre skyldes kohort- eller livsfaseeffekter, og vi vil også se på hvordan overgang fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen samt endring i sivilstatus påvirker eldres drikkemønster