Consequences of war-related traumatic stress among Palestinian young people in the Gaza Strip: A scoping review

This is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).Background: The long-standing Israeli–Palestinian conflict has escalated since the beginning of the 20th century, resulting in a humanitarian crisis in Palestine. It has caused significant psychological and social suffering, particularly children and young people. Objectives: Firstly, to identify and synthesize the existing knowledge available in peer review articles about the consequences of war-related trauma reactions among young people, and secondly to investigate the mechanisms of resilience in the context of Gaza Strip. Methods: The review follows Arksey and O’Malley’s methodological framework, including a systematic search of eight databases. Relevant studies were assessed according to the inclusion and exclusion criteria. Results: The identified studies used various measurement tools and instruments to assess mental health outcomes, including post-traumatic stress disorder (PTSD), anxiety, depression, and resilience. War-related traumatic ex periences were common among children. The determinants of traumatic stress that increased the of mental health problems were also identified, including exposure to violence and destruction, loss of family members and friends. Resilience and coping mechanisms have a crucial role in mitigating the negative impact of war-related trauma. Conclusion: The mental health of children and young people in the Gaza Strip is a pressing public health concern, particularly PTSD, depression, and anxiety. Nonetheless, more qualitative research is required to address existing knowledge gaps and improve the available mental health service. This study could provide valuable insights for creating interventions and support services that are culturally tailored.publishedVersio

Solstien 3 – et digitalt læringshus med 360° videoer og tilhørende læringsaktiviteter for studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger

En tverrfaglig prosjektgruppe ved VID vitenskapelige høgskole (VID) fikk høsten 2020 tildeling av midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til utvikling av «Solstien 3 - et digitalt læringshus for studentaktive arbeidsformer». Hovedmålet med prosjektet var å øke kvaliteten i utdanningen slik at studentene bedre kan ruste seg til å forstå og handle faglig og etisk forsvarlig i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner. Derfor ønsket vi å ta i bruk virtual reality (VR)- teknologi for å fremme studentaktive læringsformer. Prosjektet ble gjennomført som et tverrfaglig samarbeid mellom fire helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger ved VID campus Stavanger, Bergen og Oslo. I prosjektet har vi utviklet realistiske scenarier som er filmet med 360˚-kamera og skal oppleves i VR-briller. Scenarioene viser komplekse og etisk utfordrende situasjoner, og læringsoppgavene fokuserer på at studenter skal utvikle evne til refleksjon og dømmekraft. Refleksjon og diskusjoner rundt hva som skjer i scenariene og hvordan man som fagperson kan og bør handle har til hensikt å styrke studentenes ferdigheter og øke deres teoretiske forståelse til bruk i praksis. I starten av prosjektet kartla vi ønsker for treningssituasjoner blant studenter, ansatte og fagpersoner fra praksisfeltet ved hjelp av en spørreundersøkelse (kap.2). Spørreundersøkelsen avdekket et ønske og behov for trening på å håndtere sterke følelser i situasjoner som konflikthåndtering, tvangsbruk og grensesetting. Både i kartleggingen og ved involvering av studentmedvirkere har vi jobbet for medvirkning gjennom hele prosjektperioden. Resultatene førte til utvikling av VR-scenarioer som reflekterer slike utfordringer. Disse scenarioene er ila prosjektperioden integrert i undervisningen i de fire involverte utdanningene (sykepleie, sosialt arbeid, ergoterapi og vernepleie) på VIDs fakultet for helsevitenskap og fakultet for sosialvitenskap. Prosjektets produkter har et bredt nedslagsområde med gode muligheter for overføring av resultater til andre studieprogram og institusjoner. Dette har allerede vist seg i praksis, da kolleger fra både Universitetet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet, OsloMet, samt fra Utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Innlandet har bedt om å få bruke våre 360˚ videoer og simuleringsguide. Implementeringsprosessen har møtt utfordringer som behov for lærerressurser og teknisk støtte. Det er foreslått endringer i studieplaner for å integrere VR-simulering som en obligatorisk del av enkelte emner. Prosjektet har vist at VR-simulering kan være en effektiv metode for å simulere praksisnære situasjoner, men det krever fortsatt innsats for å implementere det fullt ut i utdanningsprogrammene. Tilbakemeldinger på VR-filmene og de tilhørende læringsoppgavene har vært overveiende positive. Høy produksjonskvalitet og overbevisende skuespill bidrar til en realistisk og engasjerende læringsopplevelse. Teknologien har vist seg nyttig, men også krevende, både teknisk og ressursmessig. Prosjektet har imidlertid styrket satsingen på simulering i utdanningene og økt kompetansen blant ansatte i bruk av ny læringsteknologi.publishedVersio