Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen: Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag