Historietimer for mediesamfunnet. En studie av dokumentarfjernsynets historieformidlende egenskaper.

Høsten 1994 oppfordret den internasjonale sammenslutningen for fjernsynsarkiv FIAT/IFTA sine medlemsinstitusjoner om å rapportere inn planlagte fjernsyns-produksjoner om 1900-tallet. Produksjonsplanene skulle samles under headingen ” the 20th Century Project”, med tanke på mulig samarbeid og utveksling produksjonene i mellom. ideen om et slikt prosjekt ble dannet i forbindelse med FIAT/IFTAs konferanse tidligere samme år, der representanter fra enkelte fjernsynsselskap hadde lagt fram sine planer. Allerede i april 1995 besto listen av 8 prosjekter, og flere kom til etter hvert. Store aktører som TBS, og BBC i samarbeid med WGBH, satset på omfattende dokumentarserier med internasjonale eller globale vinklinger. Enkeltstående nasjonale kringkastingsselskap la på sin side fram ideer for kortere serier som skildret landets historie gjennom hundreåret. Felles var at de ønsket å benytte arkivklipp fra film og fjernsyn som materiale for sine historiske framstillinger. Gjennom hele 1900-tallet var små øyeblikk og store hendelser blitt foreviget og reflektert gjennom fotografiapparatet, filmkamera og etter hvert også videokamera. Når status for hundreåret skulle gjøres opp, sto dette materialet som spor fra en nær fortid; kilder som både kunne danne bakgrunn for, så vel som belyse eller bevitne, de historiske beretningene som skulle fortelles

Når matopplysning blir til opplevelsesmåltid:

Da Lars Barmen debuterte med matprogrammet Barmeny, forklarte han forskjellen mellom Fjernsynskjøkkenet og sitt eget program på følgende vis: "Ingrid Espelid Hovig la vekt på det pedagogiske og oppdragende i sine programmer, jeg vil formidle opplevelse og matglede". I dette ligger essensen av den nye strategien NRK valgte å ta i bruk for å få mat ut til folket. Hvordan har denne strategien kommet til uttrykk? Med utgangspunkt i ulike matprogram NRK har hatt på sin meny de siste par årene, ser artikkelen på hvilke formidlings- og henvendelsesformer som preger disse programmene

Fakta morgana

Ingemann, Bruno (1998) Fatamorgana. Pressefotografiets virkelighed og læsernes, Københavns universitet, Museum Tusculanums forla

Anthropocene slow TV: Temporalities of extinction in Svalbard

In Norway, slow television, an internationally popular format that approaches Nordic noir in export value, has been primarily concerned with entertaining viewers by showing Norwegians (and interested outsiders) their own country. The January 2020 NRK release of its slow TV programme Svalbard minutt for minutt (Svalbard Minute by Minute) focuses on this Arctic region, juxtaposing striking images of its native fauna with the remarkably well-preserved ecological crime scenes of its Anthropocene pasts. Svalbard Minute by Minute constitutes a daring mash-up of nation-branding nature programme and extractivist history documentary, via both non-fiction modes of place and process views, in which the two strains reinforce one another to pose difficult questions about the future for viewing audiences