Effect of legal regulation of supplemental feeding on space use of red deer in an area with chronic wasting disease

Supplemental feeding of cervids during winter is a widespread management practice, but feeding may increase the risk of disease transmission. Therefore, legal regulations to limit supplemental feeding are often implemented when dealing with severe infectious diseases, such as chronic wasting disease (CWD) in cervids. However, it is currently unclear whether these regulations result in decreased spatial clustering and aggregation as intended. Supplemental feeding is expected to restrict the movement of cervids. Therefore, a ban on feeding may also result in wider space use and a risk of geographic spread of disease. The space use of 63 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) was investigated before (n = 34) and after (n = 29) the implementation of a legal regulation aimed at limiting the supplemental feeding of cervids during winter in a CWD-affected region of Nordfjella, Norway. Snow depth was the main determinant of the space use for red deer. A moderate reduction in the number of GPS positions in spatial clusters was evident during periods of deep snow once the ban was in place. Sizes of core areas (Kernel 50%), home ranges (Kernel 95%), and dispersion (MCP 100%, number of 1 km2 pixels visited per deer) declined from January to March and with increasing snow depth. Dispersion (number of 1 km2 pixels visited per deer) did not depend on snow depth after the ban, and red deer used larger areas when snow depth was high after the ban compared to before. The ban on supplementary feeding had no effect on size of core areas or home ranges. Several potential factors can explain the overall weak effect of the ban on space use, including the use of agricultural fields by red deer, other anthropogenic feeding, and landscape topography. This study highlights that snow depth is the main factor determining space use during winter, and it remains to be determined whether the moderate reduction in spatial clustering during deep snow after the ban was sufficient to lower the risk of disease transmission.publishedVersio

Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag - Delrapport 2 - Foreløpige resultat og statusoversikt for 2008

Denne rapporten oppsummerer status for ”Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør- Trøndelag” for driftsåret 2008. Rapporten er andre delrapport for prosjektet. Den gir en kort oppsummering av foreløpige resultater i 2008.publishedVersio

Effects of Climatic Stress on Red Deer Browse. Development of bilberry after an extreme weather event during the winter of 2014

De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter..

Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter. Utvikling av blåbærlyngen etter tørkevinteren 2014

De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter..

Analyser av hjortepåkjørsler i Fjord, Stranda og Sykkylven kommuner - Risikomodeller og risikokart for lokale tiltak langs vegene

Denne rapporten presenterer analyser av påkjørsler av hjort i kommunene Fjord, Stranda og Sykkylven kommuner i Møre og Romsdal. Arbeidet ble initiert i forbindelse med Sunnhjort prosjektet (2014-2019), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. I rapporten presenteres det analyser av påkjørselspunkter og hvilke faktorer som påvirker risiko for slike hendelser. I tillegg er det presentert risikokart for påkjørsler av hjort i studieområdet. Analysene er ment som et grunnlag for eventuelle tiltak langs aktuelle veistrekninger i kommunene.Analyser av hjortepåkjørsler i Fjord, Stranda og Sykkylven kommuner - Risikomodeller og risikokart for lokale tiltak langs vegenepublishedVersio

Implications of the forage maturation hypothesis for activity of partially migratory male and female deer

Partial migration is common in a large variety of taxa in seasonally variable environments. Understanding the mechanisms underlying migration is important, as migration affects individual fi tness. Migratory herbivores bene fi t from delayed forage maturation and hence higher food quality during migra- tion and at their summer range, termed the forage maturation hypothesis (FMH). The link between diet quality and rumination time allows migrants eating a higher quality diet to spend less time on rumination, and they can thus allocate more time to additional feeding. However, such an argument implicitly assumes that deer are energy maximizers, while studies have reported also time minimization strategies under risk of predation. Male and female distributions are limited by different factors linked to both body size differ- ences and reproductive strategies, but there is no study investigating differences in activity pattern accord- ing to the individual migratory patterns for male and female deer. We here unify the FMH with the hypotheses predicting sex-speci fi c time allocation strategies. To test predictions of sex-speci fi c activity of resident and migratory red deer ( Cervus elaphus ), we analyzed activity data of 286 individuals that were fi tted with GPS collars from a population in western Norway. While migrants were more active during the migration itself, we found no differences in activity pattern between migrant and resident deer during the main growth season, neither in terms of proportion of daily time active nor in terms of daily mean movement speed, thus rejecting that deer were energy maximizers. Overall, we found that females were more active during the main growth season even after controlling for body size differences. These patterns are consistent with patterns predicted from sexual segregation theory linked to the reproductive strategy hypothesis. Our study highlights how the understanding of migration can be advanced by considering it in the context of different reproductive strategies of males and females.publishedVersio

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre-Sunnmøre

Denne rapporten oppsummerer en beitekartlegging gjennomført på Søre-Sunnmøre. Hensikten har vært å utføre en kartlegging av viktige vinterbeiteområder for hjort i kommunene Ørsta, Volda, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein. Våre resultater viser at totalt sett var blåbærlyng den mest utbredte av lyngartene, men at det er forskjell mellom områdene i mengde tilgjengelig. Blant trea var bjørk, einer, furu, gran, gråor og rogn de mest utbredte og tilgjengelige artene, men de produserer høyst ulikt antall skudd pr flate. Rogn var hardest beita av trea og blåbæra av lyngen. Det var til dels betydelig variasjon mellom områdene (blokkene) i beitefrekvens, men det var også en betydelig variasjon innen områdene. Resultatene viser at beitetrykket totalt sett er moderat i de undersøkte områdene, men det er en variasjon både mellom og innad i de undersøkte områdene. Enkelte områder er utsatt for et så høyt beitetrykk at man kan forvente en endring både i vegetasjonsstrukturen og beiteproduksjonen på sikt på disse lokale områdene. I de enkelte områdene kan det være fornuftig å redusere beitetrykket på kort sikt for å øke produksjonen av beite. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker beiteproduksjonen og som har direkte effekt på tilgangen på vinterbeite for hjorten. Utviklingen i skogbilde og driftsnivå i skogbruket vil skape viktige rammer for beiteproduksjonen, sammen med den aktuelle bestandstettheten av hjort.publishedVersio

Sunnhjort – Et merkeprosjekt for hjort på indre Sunnmøre - Sluttrapport

kunnskap om hjortens arealbruk på indre Sunnmøre til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten tar også for seg påkjørsler av hjort i studieområdet og det er gjennomført analyser av risiko for påkjørsler. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.publishedVersio

Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark - Sluttrapport

Denne rapporten oppsummerer Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark (2015-2019). Prosjektets mål har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet og i Telemark til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet.publishedVersio

Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark - Sluttrapport

Denne rapporten oppsummerer Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark (2015-2019). Prosjektets mål har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet og i Telemark til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet