Når er sammenhengen mellom arbeidsledighet og konjunkturene sterkest? : en empirisk analyse av markedsdata for Norge

I denne utredningen vil jeg undersøke når produksjonen har påvirket arbeidsledigheten sterkest i Norge. Mer nøyaktig vil jeg tidsforskyve endringer i bruttonasjonalprodukt mot endringer i arbeidsledigheten, samt tidsforskyve endringer i konjunktursyklusen mot de sykliske bevegelser i arbeidsledigheten. Analysen tar for seg årlige tall fra 1904 og frem til 2011, samt kvartalsvise tall fra 1978 til 2011. I den årlige analysen er tall for BNP hentet fra Norges Bank sin database og arbeidsledighetstallene er hentet fra Ola Gryttens doktoravhandling, statistiske bøker og NAV sine nettsider. I den kvartalsvise analysen er tallene hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider. Gjennom grafisk analyse og diskusjon av økonomisk historie, korrelasjons- og regresjonsanalyser kommer jeg frem til at det er svært vanskelig å kartlegge noe klart mønster for når produksjon har hatt størst påvirkning på arbeidsledigheten i første halvdel av 1900- tallet. Korrelasjonen viser positive verdier for de årlige tallene som strekker seg over hele perioden, men entydige signifikante resultater er det bare hvor BNP er en ledende indikator med et og to år. I mange av tilfellene varierer korrelasjonsverdien betraktelig mellom de to metodene. For den siste perioden som strekker seg fra omkring 1970 og frem til i dag har jeg kommet frem til mer entydige og signifikante resultater. Produksjon ser ut til å påvirke arbeidsledighet sterkest når BNP leder på arbeidsledighet med et år og tre kvartal for henholdsvis de årlige og de kvartalsvise analysene

Når er sammenhengen mellom arbeidsledighet og konjunkturene sterkest? : en empirisk analyse av markedsdata for Norge

I denne utredningen vil jeg undersøke når produksjonen har påvirket arbeidsledigheten sterkest i Norge. Mer nøyaktig vil jeg tidsforskyve endringer i bruttonasjonalprodukt mot endringer i arbeidsledigheten, samt tidsforskyve endringer i konjunktursyklusen mot de sykliske bevegelser i arbeidsledigheten. Analysen tar for seg årlige tall fra 1904 og frem til 2011, samt kvartalsvise tall fra 1978 til 2011. I den årlige analysen er tall for BNP hentet fra Norges Bank sin database og arbeidsledighetstallene er hentet fra Ola Gryttens doktoravhandling, statistiske bøker og NAV sine nettsider. I den kvartalsvise analysen er tallene hentet fra Statistisk sentralbyrås nettsider. Gjennom grafisk analyse og diskusjon av økonomisk historie, korrelasjons- og regresjonsanalyser kommer jeg frem til at det er svært vanskelig å kartlegge noe klart mønster for når produksjon har hatt størst påvirkning på arbeidsledigheten i første halvdel av 1900- tallet. Korrelasjonen viser positive verdier for de årlige tallene som strekker seg over hele perioden, men entydige signifikante resultater er det bare hvor BNP er en ledende indikator med et og to år. I mange av tilfellene varierer korrelasjonsverdien betraktelig mellom de to metodene. For den siste perioden som strekker seg fra omkring 1970 og frem til i dag har jeg kommet frem til mer entydige og signifikante resultater. Produksjon ser ut til å påvirke arbeidsledighet sterkest når BNP leder på arbeidsledighet med et år og tre kvartal for henholdsvis de årlige og de kvartalsvise analysene