A comparative study of mentoring for new teachers

The research conducted in Scotland was funded by the Scottish GovernmentPeer reviewedPostprin

Frigjørende deltakelse i en forskningssirkel om faget utdanningsvalg

Denne artikkelen handler om hvordan samtalene i deltakerorientert forskning bidrar til å åpne og lukke for frigjørende deltakelse. Deltakerorientert forskning har en demokratisk og emansipatorisk hensikt ved å ta utgangspunkt i deltakernes ulike kunnskaper, erfaringer og praksis. Ny kunnskap utvikles gjennom at deltakerne er villige til å sette sin forforståelse på spill og åpne for ny erkjennelse. Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt som illustrerer deltakernes ulike posisjoner, en forskningssirkel hvor deltakerne undersøkte hvordan de kan utvikle sine arbeidsmåter i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Deltakerne er lærere, karriererådgivere og en forsker. Ved å benytte kontekstuell analyse (Svensson & Doumas, 2013) kombinert med analyse av de fire årsakene (Kindeberg, 2011; Bjerkholt, Ørbæk & Kindeberg, 2020) blir det synliggjort hvordan alle deltakerne, inkludert lederen av forskningssirkelen, setter sin forforståelse i spill gjennom en kritisk-dialogisk prosess. Det diskuteres hvilken betydning kritisk-dialogiske prosesser kan ha i organisasjoners læring

Forskningssirkler som praksisfellesskap

Kapittelet er basert på et nordisk forsknings- og utviklingsprosjekt: «Profesjonalisering gjennom veiledning – ProV», og handler om praksisfellesskap i tre forskningssirkler henholdsvis i Finland,1 Norge og Sverige. Forskningssirkler (Persson, 2008, 2016; Svensson, 2016) er en møteplass der lærere og forskere utforsker en felles problemstilling for å utvikle ny kunnskap om læreres arbeid. De tre forskningssirklene utgjorde til sammen et nordisk nettverk, ProV-nettverket. Hensikten med kapittelet er å sette fokus på forskningssirkler som arena for utvikling av et forskende praksisfellesskap. Problemstillingen som belyses er: Hva kan fremme et forskende praksisfellesskap mellom lærerutdanning og profesjonsfelt? Funnene viser at forskningssirkler i nettverk kan gi kunnskap og erfaring med forskning gjennom forskende praksisfellesskap, styrke samarbeidet mellom profesjon og profesjonsutdanning og gi kunnskap om og erfaring med kvalifisert veiledning. Funn viser at vesentlige forutsetninger for å fremme et forskende praksisfellesskap er betydningen av delaktighet (Trondman, 2003) og anerkjennelse (Honneth, 1996, 2003; Schibbye, 2009) gjennom tilhørighet, innflytelse og det å bli gjort synlig for seg selv og andre

Legislative History: Resolve, Authorizing the Adjutant General to File a Finalized Declaration of Covenants and Restrictions with the Kennebec County Registry of Deeds in the Veterans\u27 Memorial Cemetery Located on the Mount Vernon Road in Augusta (SP408)(LD 1352)

https://digitalmaine.com/legishist120/2351/thumbnail.jp

Mentoring and Induction in the Nordic Countries : Some Introductory Remarks

peerReviewe

Doctorateness across Higher Education Institutions in Norway

This article investigates doctorateness in Norway by evaluating the juridical regulations for doctoral studies at all PhD-awarding universities and university colleges according to the following categories: admission, compulsory training, the PhD dissertation, supervision and evaluation, and completion. Descriptive qualitative document analyses were applied. As such, the article contributes to the growing field of knowledge on the assessment of PhD education. The findings indicate that the majority of the PhD regulations align on several descriptors of doctorateness. However, the article suggests improving the reliability of doctorateness by standardizing and unifying some areas in the regulations

Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen: Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag