Seksuell orientering, livskvalitet og deltagelse i fritidsaktiviteter blant ungdom 13-19 år

Bakgrunn: De siste 50 årene har det skjedd banebrytende endringer for skeive i Norge, og befolkningens holdninger til skeive blir stadig mer positive. Til tross for dette er skeive personer blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet i befolkningen, og unge skeive oppgir lavest livskvalitet innad i gruppen. Det finnes per i dag lite oppdatert kunnskap om skeiv ungdom i Norge. Denne studien kartlegger livskvalitet og deltagelse hos skeiv og heterofil ungdom i et større populasjonsbasert datamateriale og ser på sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens. Metode: Studien benytter data fra Ung-HUNT4, hvor hovedutvalget består av ungdommer som har besvart spørsmålene om kjønn, alder og seksuell orientering (n=7423). For å se nærmere på utviklingen i seksuell orientering blant ungdommene ble deltagere som besvarte spørsmålet om seksuell orientering i Ung-HUNT4 og Ung-HUNT Covid fulgt (n=1389). Livskvalitet ble målt med kartleggingsinstrumentet Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) og resiliens ble målt med Resilience Scale for Adolescents (READ). Deltagelse i fritidsaktiviteter omhandler sport/idrettsaktiviteter og kreative/kulturelle aktiviteter. I deskriptive analyser beskrives livskvalitet, resiliens og deltagelse i fritidsaktiviteter i ulike grupper av alder, kjønn og seksuell orientering, blant annet med andel i prosent, gjennomsnitt og standardavvik. Multippel lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens. Resultater: I utvalget ble 14% av deltagerne klassifisert i kategorien skeiv (homofil/lesbisk, bifil, usikker og annet). Livskvaliteten i utvalget er generelt god, men går ned fra ungdomsskole til videregående skole. Deltagelse i fritidsaktiviteter er høy, uavhengig av seksuell orientering. Deltagelse, i likhet med livskvalitet, går ned med alderen. Skeive jenter deltok oftere i kreative og kulturelle aktiviteter og mindre i lagidrett sammenlignet med resten av utvalget. Deltagelse i lagidrett var assosiert med høyere livskvalitet, uavhengig av seksuell orientering. Det ble derimot ikke funnet en assosiasjon mellom deltagelse i kreative og kulturelle aktiviteter og høyere livskvalitet. På samme måte som med livskvalitet, var også resiliens assosiert med deltagelse i aktiviteter, og i mindre grad med kreative og kulturelle aktiviteter. Konklusjon: Denne studien har tilført et unikt bidrag i forskning på norske skeive ungdommer, hvor det fremkommer flere likheter mellom skeive og heterofile ungdommer enn forskjeller. For både skeive og heterofile ungdommer skjer det endringer i perioden fra ungdomsskolen til videregående; deltagelse i aktiviteter avtar og skjer på andre arenaer, og livskvaliteten går ned. Dette ser ut til å være en naturlig del av ungdomstiden, men det fortjener økt fokus i folkehelsesammenheng. Det er stort behov for kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant barn og unge, samt hvordan dette varierer med etnisitet, funksjonsvariasjoner, sosioøkonomisk status og religion

Hverdagslige aktiviteter og schizofreni

Abstrakt Bakgrunnsinformasjon: Personer med schizofreni møter aktivitetsutfordringer som påvirker deres hverdag i større eller mindre grad. Hensikten med denne litteraturstudien er å få innsikt i hvordan personer med schizofreni opplever egen hverdag og på hvilken måte hverdagslige aktiviteter kan ha betydning for livskvalitet. Dette vil belyses av Wilcocks aktivitetsperspektiv, å gjøre, å være, å bli og å tilhøre. Metode: Denne litteraturstudien er strukturert etter IMRoD-modellen med inspirasjon av Scoping Review. Metoden består av søkestrategi, datainnsamling, inklusjon- og eksklusjonskriterier som førte oss frem til et utvalg av seks vitenskapelige artikler. En innholdsanalyse ble brukt for å analysere funnene og kategorisere dem inn i hovedtema og undertema. Temaene strukturerer presentasjonen av resultatene. Resultat: Resultatet baserer seg på seks vitenskapelige artikler. Funnene er delt inn i følgende hovedtema: innhold i hverdagen, tilhørighet og stigmatisering og kunnskap. Resultatet viser at hverdagslige aktiviteter, som søvn, daglige gjøremål, jobb og sosiale aktiviteter, er både viktige og meningsfulle for personer med schizofreni. Det de velger å delta og engasjere seg i er avhengig av ulike faktorer, og har betydning for livskvalitet og hvordan de opplever egen hverdag. Konklusjon: Balanse mellom søvn og andre aktiviteter har vist seg å ha en positiv påvirkning på livskvalitet for personer med schizofreni, samt det å føle på mestring i de aktivitetene man deltar og engasjerer seg i. Det å ha en jobb eller en aktivitet å gå til gir mening i hverdagen for den enkelte og de opplever følelsen av å være til nytte og tilhøre et fellesskap. Kunnskap om diagnosen schizofreni kan redusere stigmatisering og diskriminering, og fremme deltagelse og inkludering i hverdagen. Det er mestring av disse trivialitetene som gir personer med schizofreni en meningsfull hverdag, som videre kan være et positivt bidrag til livskvalitet. Nøkkelord: hverdagslige aktiviteter, livskvalitet, schizofreni