Sektorinndeling innen næringsområdene P, Q og R. P. Undervisning Q. Helse- og sosialtjenester R. Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

I nasjonalregnskapet er fordelingen av økonomien på sektorer basert på definisjoner og prinsipper i et internasjonalt regelverk, der Norge er pålagt å følge den europeiske versjonen, European System of Accounts 2010 (ESA 2010) som en del av EØS-avtalen. Hovedsektorene i økonomien er finansielle og ikke-finansielle foretak, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner, husholdninger og utlandet. Nasjonalregnskapstall utarbeides på bakgrunn av annen økonomisk statistikk fra Statistisk sentralbyrå og andre kilder. Et helhetlig statistikksystem som skal sikre konsistens i nasjonalregnskapet må ivareta de samme inndelingene i registeret og i statistikken som utgjør nasjonalregnskapets kildegrunnlag. Nye krav fra Eurostat gjennom forordningen for European Business Statistics (EBS-forordningen) innebærer at Norge fremover må utarbeide og rapportere strukturstatistikk også på enkelte næringsområder som ikke er dekket med slik statistikk i dag: P. Undervisning (SN2007 85), Q. Helse- og sosialtjenester (SN2007 86-88) og R. Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (SN2007 90-93). Strukturstatistikk (NØKU1 ) skal dekke alle statistiske enheter (foretak/virksomheter) med markedsrettet aktivitet. Definisjonen av markedsrettet aktivitet henger sammen med sektor. En gjennomgang av avgrensningen mellom sektorer ble gjennomført i forkant av innføring av oppdaterte internasjonale retningslinjer i nasjonalregnskapet i 2014. Prinsippene er de samme nå som i 2014, men organiseringen av økonomien kan ha endret seg siden da. Som et ledd i kvalitetssikring av populasjonen ny statistikk skal bygge på har Statistisk sentralbyrå gått gjennom sektorinndelingen innen disse næringshovedområdene på nytt. Praktisk forvaltning av registeret og statistikken kan ikke baseres på prinsipielle manuelle vurderinger for hver eneste statistiske enhet i registeret. For det første er det ikke tilstrekkelige ressurser til det, dessuten må ulik skjønnsmessig vurdering av prinsipper unngås. Det er derfor et mål å komme frem til generelle pragmatiske regler basert på prinsippene som kan håndteres basert på tilgjengelige ressurser og informasjonsgrunnlag og som sikrer ensartet og dokumenterbar klassifisering av sammenlignbare enheter. Gjennomgangen innebar kun mindre endringer i de eksisterende sektoravgrensningene. Sektoren finansielle foretak er ikke berørt, siden den kun omfatter finansielle næringer. Avgrensningen av hovedsektorene offentlig forvaltning og husholdningssektoren er som tidligere, selv om det tilkjennegis at det kan stilles spørsmål om avgrensningen i enkelte tilfeller. For næringshovedområdene P, Q og R har det vært mest krevende å bestemme korrekt sektor i tilfeller der tjenestene produseres av privat eide foretak, men der kostnadene ved produksjon av tjenestene helt eller i stor grad fullfinansieres av offentlig forvaltning. For å kunne inngå i sektoren ideelle organisasjoner, er det en betingelse at den statistiske enheten ikke kan være en kilde til profitt for eiere eller stiftere gjennom for eksempel utbytte, men dette er ikke en tilstrekkelig betingelse. Det har også vært nødvendig å se nærmere på hvordan aktivitetene er organisert; kan betalingene de private selskapene mottar fra det offentlige anses som offentlig kjøp av tjenester, der det forekommer muligheter for markedstilpasning der kjøper kan velge mellom tilbydere