Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004

I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken

Ungdoms etterspørsel etter alkohol : en empirisk analyse basert på tidsserie av uavhengige tverrsnitt

Sammendrag Målet med denne oppgaven er å beskrive ungdoms forbruk av øl, svakvin og brennevin, og estimere hvor prissensitiv ungdoms etterspørsel etter disse produktene er. Kapittel 1 er innledning, og tideligere analyser på feltet vil bli presentert. I kapittel 2 vil konsument og etterspørselsteori presenteres. Her vil det bli sett på muligheten for å overføre denne teorien til estimering av etterspørselen etter alkohol. I tillegg vil vi se på hvordan etterspørselen etter alkohol skiller seg fra etterspørselen etter andre varer. I kapittel 3 vil vi gå grundig gjennom metoden som skal brukes. Ved hjelp av en tostegs modell, vil vi først estimere sannsynligheten for å drikke alkohol, og deretter beregne priselastisiteten til dem som faktisk drikker. I første del av analysen vil estimeringen skje ved bruk av logistisk regresjon, mens i andre del av analysen vil minste kvadraters metode benyttes. I logitmodellen vil det bli estimert en priselastisitet for deltakelse. Priselastisiteten for deltakelse tolkes som den prosentvise endring i sannsynlighet for å drikke alkohol ved 1 % økning i prisen. I andre del av oppgaven vil man se på betinget etterspørsel. Det vil si etterspørselen til de som oppgir at de drikker. Istedenfor å se på samlet konsum av øl, svakvin og brennevin, vil vi i siste del av analysen se på frekvens av drikkebegivenheter og kvantum konsumert ved sist drikkebegivenhet. Tolkningen av priskoeffisientene er ulik i modellen for frekvens og i modellen for kvantum. I modeller for frekvens tolkes priskoeffisienten slik; prosentvis endring i frekvensen av drikkebegivenheter ved 1 % økning i prisen. For kvantum gir priselastisiteten den prosentvise endringen i kvantum ren alkohol konsumert ved 1 % økning i pris. I tillegg til pris, vil det bli kontrollert for kjønn, alder, hvorvidt ungdommene arbeider og hvorvidt de bor hjemme. Datamaterialet vil også bli delt inn etter kjønn for å se om det er noen forskjell i gutter og jenters etterspørsel etter alkohol. Kapittel 4 er en grundig beskrivelse av datamaterialet som skal brukes i oppgaven. Datamateriale er innsamlet ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) , gjennom en årlig spørreundersøkelse i perioden 1973-2002. Materialet inneholder ca 24 000 observasjoner av 59 spørsmål. Spørsmålene omhandler ungdoms erfaring med alkohol, tobakk og illegale rusmidler. Ungdommene som er spurt er alle mellom 15 og 20 år, og de bor i Oslo. Problemer med datamaterialet vil bli gjennomgått, og jeg viser hvordan jeg har løst disse problemene. Til slutt er det beskrivelse av hvordan et trendledd er valgt. Resultatene av analysen og diskusjon kommer i kapittel 5. Resultatene av analysen vil kunne si noe om hva som bestemmer ungdoms etterspørsel etter alkohol, inkludert hvor stor rolle prisen spiller. I perioden vi skal se på har andel ungdommer som har drukket alkohol gått ned, samtidig som gjennomsnittelig konsum av alkoholholdige drikkevarer har økt. De signifikante priselastisitetene for deltakelse ligger i intervallet -0,935 og -1,736. Priselastisitetene for frekvens er kun signifikante for øl, og her er de positive og varierer mellom 0,348 og 0,429. Dette er et overraskende resultat, og det vil bli nøye kommentert. De signifikante priselastisitetene for kvantum ligger mellom -0,601 og -0,702, i modellene for øl er ikke priselastisitetene for kvantum signifikante. Ved å skille mellom jenter og gutter, finner jeg at priselastisiteten for ølkvantum kun er negativ signifikant for gutter, og priselastisiteten for vinfrekvens og kvantum er kun negativ signifikant for jenter. Det er med andre ord stor forskjell på hvordan jenter og gutter sin etterspørsel etter øl og svakvin påvirkes av prisen. I midlertidig drikker gutter mer øl enn jenter, og jenter drikker mer vin enn gutter. Resultatene fra alle logitmodellen viser at jenter har større sannsynlighet for å drikke vin enn gutter, mens gutter har høyere sannsynlighet for å drikke øl og brennevin. I modellene for betinget etterspørsel, får vi at jenter drikker oftere og mer vin enn gutter, mens gutter drikker oftere og mer øl og brennevin enn jenter. Resultatene fra analysen er noe usikre, og dette er det flere årsaker til. Det mangler informasjon om inntekt i datamaterialet. Jeg har forsøkt å finne løsninger på dette, uten gode resultater. Vi kjenner i midlertidig til hvorvidt ungdommene har heltids eller deltidsarbeid, og denne informasjonen brukes i estimeringen. Jeg finner her at sannsynligheten for å drikke øker hvis man har deltids- eller heltidsarbeid, og i tillegg øker både frekvensen av drikkebegivenheter og kvantum konsumert, når man har en jobb. I 1996 kom rusbrus på det norske markedet. Det har ikke blitt utarbeidet noen prisindeks for rusbrus, og data om rusbrusforbruket finnes kun for perioden 1998-2004. Etterspørselen etter rusbrus vil dermed ikke bli estimert. Ungdom er hovedmålgruppen for denne type drikk, og det antas at introduksjonen av rusbrus på det norske markedet har påvirket ungdoms alkoholvaner. Dette tok jeg hensyn til i analysen. Når man ser alle modellene under ett, ser det ut til at introduksjonen av rusbrus på det norske markedet har ført til at ungdommene generelt drikker oftere alkohol enn før. Dette kan komme av at miljøet rundt ungdommen har blitt fuktigere, da flere finner en type alkohol de foretrekker. Samtidig ser man at kvantum konsumert av både øl og vin har blitt redusert, sannsynligvis fordi ungdommene substituerer seg bort fra disse varene, mot rusbrus. Koeffisienten til trendleddet viser at vi har hatt en negativ trend i frekvensen av alkoholkonsum. Men i modellene for kvantum får vi at det har vært en positiv vekst i kvantum konsumert for øl og vin, mens det er usikkert hvilken effekt vi har for brennevin. Samlet kan man tolke koeffisienten til trendleddet slik at ungdommene drikker sjeldnere, men de drikker mer når de først drikker. Den statistiske analysen er utført med programpakken SPSS 12.0