Pasientopplevelser av måltidsfellesskap i sykehjem

Artikkelen bygger på en hovedfagsstudie med temaet eldre pasienters opplevelser av måltid i ett sykehjem.Hensikten med denne artikkelen er å beskrive eldre pasienters erfaringer med måltidene i sykehjem. For å kunne forbedre sykepleiepraksis er det viktig å ha kunnskap om måltidenes muligheter for sosial interaksjon. Kvalitativt forskningsintervju ble anvendt som metode, der syv eldre pasienter mellom 82–96 år ble intervjuet. Data ble analysert slik Kvale skisserer en kvalitativ innholdsanalyse. Funnene indikerer at måltidene spiller en viktig rolle for pasientenes sosiale liv med hverandre sammen med matens nytelse. Måltidene ble for pasientene en kilde for velvære alene eller i samvær med andre, selv med reduserte kommunikasjonsevner og begrenset sosial interaksjon. Pasientene roste personalets bidrag til samtale, selv om de som regel var travelt opptatt med å servere. Måltidet gav dem en mulighet til å sitte sammen med noen på tross av mangelen på konversasjonspartnere. Få foretrakk å spise alene på eget rom

Ernæringskartlegginga i heimesjukepleien kan betrast

Bakgrunn: Halvparten av dei eldre med heimesjukepleie er underernærte eller står i fare for å bli det. Nasjonale faglege retningslinjer og Kosthandboka gir råd om korleis helsetenesta kan førebygge og behandle underernæring. Alle pasientar skal få kartlagt ernæringsstatus med jamne mellomrom. Utan gode kartleggingsrutinar kan det vere vanskeleg å oppdage underernæring. Tilsyn syner at kartleggingspraksis varierer frå kommune til kommune, trass i at sjukepleiaren har eit tydeleg ansvar for å kartlegge ernæringsstatus. Føremål: Å få fram den gode løysinga som forenklar og systematiserer vurdering av ernæringsstatus. Innhald: Mange eldre pasientar har eit samansett sjukdomsbilde som kompliserer vurderinga av ernæringsstatus. Det viser seg at korte pasientbesøk gjer det vanskeleg å prioritere ernæringskartlegging. Vidare kan mange tilgjengelege kartleggingsverktøy for ernæringsstatus gjere det vanskeleg å velje det som er best eigna. Kortversjonen av Mini Nutritional Assessment (MNA) er vurdert til å vere best. MNA er basert på vekt- og høgdemål (KMI). For enkelte eldre pasientar kan det vere utfordrande å stå på ei vekt. I tillegg kan endra kroppshaldning eller sengeleie gjere høgdemåla usikre. I kortversjonen av MNA kan eit mål av leggomkrins erstatte KMI. Leiarane er i sentral posisjon til å sette kartlegging på dagsorden som del av det tverrfaglege ernæringsarbeidet. Sjukepleiarane ønsker meir ernæringskompetanse og tydelegare ansvarsdeling. Ulike studiar etterlyser kunnskap om kartleggingsverktøy og ein betre standard for dokumentasjon av ernæringsdata i elektronisk pasientjournal (EPJ). Kompetanse er difor sentralt for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeidet . Konklusjon: Ernæringskartlegging gjer det lettare å oppdage ernæringsvanskar før det oppstår underernæring. Den gode løysinga er å kartlegge ernæringsstatus med kortversjonen av MNA. Kosthandboka bidreg med nyttige tips