Tender, Love and care

Sammendrag Bakgrunn Trykksår defineres som sårdannelse og iskemisk nekrose i hud og eventuell underliggende vev som har vært utsatt for et så langvarig trykk at blodsirkulasjonen har blitt komprimert. Det er en tilstand som er vanlig å møte i det norske helsevesenet idag og som kan medføre store plager for de pasienter som rammes. Da vi ut fra egen erfaring vet at det rettes lite fokus på trykksårsproblematikken på sykehjem idag, ønsker vi med denne oppgaven å kvalitetsforbedre det forebyggende arbeidet i forhold til trykksår. Som utgangspunkt har vi valgt en fiktiv sykehjemsavdeling som vårt mikrosystem, da det viste seg vanskelig å fokusere på et spesifikt sykehjem i området. Vi mener dette er et område med stor potensiale til kvalitetsforbedring og at dette er et tema som bør belyses da trykksår kan lede til konsekvensener for både den enkelte pasienten og for samfunnet. Kunnskapsgrunnlag Vårt kunnskapsgrunnlag er basert på søk i databasene Clinical Evidence, Up To Date, Cochrane Library og PubMed. Vi har dessuten vært i kontakt med et flertall sykehjem i Oslo-området via telefon, samt fått lov å besøke et sykehjem i Oslo for å få ytterligere informasjon om temaet. Vi har i vårt arbeide vært interessert i å finne kunnskap om trykksår og forebygging, samt kunnskap om effekten av bruk av sjekklister i praksis. Begrunnet tiltak og metode Vi har fokusert på identifisering av risikopasienter og deretter et forebyggende tiltak hos de utsatte pasientene. Når det gjelder forebygging av trykksår er det mange tiltak som har vist seg effektive. For å begrense vårt tiltak har vi valgt ut reposisjonering av pasienter og kontroll av huden, som er to enkle og gjennomførbare tiltak for å forebygge trykksår. Vi ønsker å implementere bruk av Norton-scale for risikoidentifisering samt registrering av reposisjonering og kontroll av huden med hjelp av en sjekkliste hos de pasienter med økt risiko for trykksår. Organisering Ved implementering av vårt forbedringsarbeid må ledelsen ved sykehjemsavdeligen involveres. Vi vil arrangere innføringsmøter for de ulike faggruppene. Avdelingssykepleie

Medikatmentell behandling av IBD og risiko for utvikling av kolorektal cancer. : en norsk kohortstudie ved Aker Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og Rikshospitalet.

2. Abstract Background: The risk of colorectal cancer (CRC) is increased among patients with inflammatory bowel disease (IBD). The aim of the present study was to investigate the association between medical treatment of IBD and the risk of developing CRC in a cohort of patients, adjusted for relevant factors. Methods: A cohort of patients with the diagnosis of IBD, collected at three hospitals in Oslo prior to 2005 were matched against the CRC files of the Norwegian Cancer Registry. A control group of patients (n=271) who did not develop CRC, was matched against patients with CRC (n=66) by date of birth, gender and years of follow up. Results: Medical treatment and number of colonoscopies were not significant risk factors for CRC. CRC was more likely to occur in patients with UC than CD (OR= 0,180, 95% CI: 0,074-0,440, p<0,001). For every yearly increase in age at diagnosis of IBD, the risk of CRC was reduced by a factor of 0,933 (p<0,001). Conclusions: The results of this study, which used data likely to be representative of the general IBD-population in Norway, showed increased risk of CRC in UC compared to CD, but no reduced risk of CRC in IBD when treated with 5-Aminosalicylates. Future studies should focus on larger and more prolonged studies in an attempt to clarify the role of anti- inflammatory treatment in the prevention of CRC in IBD