Bærekraftig verdiskaping i verdsarvområde

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap av variasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad. Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten

Utbildning, lärande, forskning : en evalueringsstudie - delrapport 1

Den svenske regjeringen ga i Regeringsbeslut III:4 (090317) Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet følgende oppdrag: Regeringen uppdrar åt Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet och Karlstads universitet att planera och genomföra en försöksverksamhet i syfte att utveckla och pröva olika modeller för långsiktig samverkan mellan universitet och högskolor och huvudmän inom skolväsendet kring praktiknära forskning. Försöksverksamheten ska bidra till en stärkt vetenskaplig grund i lärar- och förskollärarutbildningarna och i skolväsendet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenet virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Samordningsgruppens medlemmer viser i hovedsak til en felles forståelsesramme for ULF-oppdraget som handler om det å fylle et tomrom mellom skolevirksomheten og universitetsverdenen som i dag riktignok har strukturer og arenaer for samarbeid og dialog, men som i for liten grad bidrar til at kunnskapsutveksling og felles problemforståelser kan etableres på fast basis. Medlemmene vektlegger ulike sider til denne grunnforståelsen av oppdraget, som at de skal skape strukturer som ikke helt har eksistert til nå gjennom at det mangler naturlige koblinger mellom skolhuvudmän og læresetene for utvikling av virksomhetene. Møtevirksomheten i samordningsgruppen, viser at det har vært høy aktivitet i samordningsgruppen og gjennom redegjørelsene i møtene også tydelig fremgang på nodenivå. Et spesielt fokus har vært rettet mot det å få avtaler og virksomhetsplaner på plass, noe som er et arbeid som fortsetter i 2019. Minnesanteckningarna og våre feltnotater fra møtene tyder på at ULF er i ferd med å vokse frem som en organisasjon med svært høy og flerdimensjonal kompleksitet, både horisontalt og vertikalt, med mange involverte organisasjoner og enkeltindivider, og med en bred kontaktflate mot sentrale aktører innenfor utdanningsfeltet. Samordningsgruppens medlemmer forholder seg til et komplekst bilde av aktører og strukturer i rask utvikling og problematiserer selv i et møte midtveis i 2018 betydningen av å stoppe opp og vurdere sin egen strategiske agenda. Dette ses i sammenheng med hvordan gruppen anser at den første tiden har gått med til å bygge opp rammen for virksomheten, mens de nå i større grad er i en periode med diskusjoner om erfaringene med ULF-arbeidet. Spesielt handler denne tematiseringen om hva modellene de er med på å utvikle skal gi svar på. Modell begrepet i regjeringsoppdraget er komplisert. I intervjuer med samordningsgruppens medlemmer viste noen av medlemmene til at det i ULF kan være flere modeller og at de kan se forskjellig ut og at det innenfor modellene kan det være ulike varianter. I ULF kan noen velge å arbeide mer med å bygge strukturer mens andre velger å arbeide med forskningsutlysninger for å bygge strukturer, noe som innebærer at midlet for å nå en ULF-struktur kan se ulikt ut. Denne fleksibiliteten er medlemmene enige om at er helt nødvendig med tanke på kompleksiteten i ULF, for eksempel som alle de store og små kommunene som er involvert, der noen er langt fra lærestedene og andre nær. Et av medlemmene viste til at det nasjonale nivået har et behov for modeller, det regionale nivået har behov for modeller og tilsvarende at det lokale nivået også har behov for modeller. Praktiknæra forskning er et sentralt omdreiningspunkt i oppdragsteksten for ULF. Det er også et begrep som er forstått ulikt og som innenfor den svenske konteksten er definert på flere måter. Medlemmene i samordningsgruppen har flere tilnærminger til “praktiknæra forskning” som begrep og fenomen. Et utgangspunkt er at praktiknæra forskning gjøres allerede og at det finnes utdanningsvitenskapelig forskning i Sverige som er veldig praktiknær i dag og at ULF handler om å gjøre den praktiknære utdanningsforskningen som finnes i dag bredere, samtidig skal det også skapes noe nytt. Det legges også til at praktiknæra forskning er å forstå som forskning på lik linje med all annen forskning men som er forankret hos profesjonen.På den andre siden handler det praktiknæra i ULF også om karriereutvikling. Et annet medlem peker på at de tenker seg at lærerstudentene i grundutbildning skal kobles på i forskningsmiljøene for å utvikle et “forskande förhållningsätt” og at dette handler om det “vetenskapliga förhållningsättet” som skal gennomsyre skolen. Samordningsgruppens medlemmenes betraktninger om praktiknæra forskning er bred og inkluderer ulike tilnærminger og problemstillinger og metoder. ULF består i dag av ulike typer forsøksvirksomhet igangsatt fra de fire lærestedene som fikk ULF oppdraget av regjeringen. Virksomheten ved det enkelte ULF-node er i ulike stadier av oppstart, og samtlige læreseter har knyttet til seg andre læreseter med lærerutdanning etter en invitasjon fra rektorene ved UU, GU, KaU og UmU. De tre nodene som utredningsgruppen har mottatt dokumentasjon fra har alle inngått avtaler med sine samarbeidende læreseter. UU, Umu og GU har alle inngått avtaler med huvudmän. De samarbeidende læresetene har kommet ulikt langt i å ferdigstille avtaler med sine respektive huvudmän. Dokumentene viser at noen av læresetene bygger samarbeidet med skolhuvudmän på tidligere nettverk/samarbeidsorgan (RUC og Fosam), mens andre synes å bruke ULF-avtalen som en anledning til å etablere nye nettverk/samarbeidsorgan og å peke ut fagpersoner som er læresetets representanter både i nodemøtene, i intern organisering ved læresetet og i møtene med huvudmänn det skal inngås avtale med. Oversikten i tabellene over viser derfor ikke et fullstendig bilde av situasjonen, men at det er mange prosesser i gang. De avtalene som er inngått mellom de respektive læresetene og de respektive huvudmän er av varierende omfang og har en stor bredde i tema og innretning. Det er naturlig at vi evauleringsprosjektet ser nærmere på innholdet i avtalene som grunnlag for utvalg av case for nærmere studier i neste fase av prosjektet

Utbildning, lärande, forskning : en evalueringsstudie - delrapport 1

Den svenske regjeringen ga i Regeringsbeslut III:4 (090317) Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet følgende oppdrag: Regeringen uppdrar åt Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet och Karlstads universitet att planera och genomföra en försöksverksamhet i syfte att utveckla och pröva olika modeller för långsiktig samverkan mellan universitet och högskolor och huvudmän inom skolväsendet kring praktiknära forskning. Försöksverksamheten ska bidra till en stärkt vetenskaplig grund i lärar- och förskollärarutbildningarna och i skolväsendet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenet virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Samordningsgruppens medlemmer viser i hovedsak til en felles forståelsesramme for ULF-oppdraget som handler om det å fylle et tomrom mellom skolevirksomheten og universitetsverdenen som i dag riktignok har strukturer og arenaer for samarbeid og dialog, men som i for liten grad bidrar til at kunnskapsutveksling og felles problemforståelser kan etableres på fast basis. Medlemmene vektlegger ulike sider til denne grunnforståelsen av oppdraget, som at de skal skape strukturer som ikke helt har eksistert til nå gjennom at det mangler naturlige koblinger mellom skolhuvudmän og læresetene for utvikling av virksomhetene. Møtevirksomheten i samordningsgruppen, viser at det har vært høy aktivitet i samordningsgruppen og gjennom redegjørelsene i møtene også tydelig fremgang på nodenivå. Et spesielt fokus har vært rettet mot det å få avtaler og virksomhetsplaner på plass, noe som er et arbeid som fortsetter i 2019. Minnesanteckningarna og våre feltnotater fra møtene tyder på at ULF er i ferd med å vokse frem som en organisasjon med svært høy og flerdimensjonal kompleksitet, både horisontalt og vertikalt, med mange involverte organisasjoner og enkeltindivider, og med en bred kontaktflate mot sentrale aktører innenfor utdanningsfeltet. Samordningsgruppens medlemmer forholder seg til et komplekst bilde av aktører og strukturer i rask utvikling og problematiserer selv i et møte midtveis i 2018 betydningen av å stoppe opp og vurdere sin egen strategiske agenda. Dette ses i sammenheng med hvordan gruppen anser at den første tiden har gått med til å bygge opp rammen for virksomheten, mens de nå i større grad er i en periode med diskusjoner om erfaringene med ULF-arbeidet. Spesielt handler denne tematiseringen om hva modellene de er med på å utvikle skal gi svar på. Modell begrepet i regjeringsoppdraget er komplisert. I intervjuer med samordningsgruppens medlemmer viste noen av medlemmene til at det i ULF kan være flere modeller og at de kan se forskjellig ut og at det innenfor modellene kan det være ulike varianter. I ULF kan noen velge å arbeide mer med å bygge strukturer mens andre velger å arbeide med forskningsutlysninger for å bygge strukturer, noe som innebærer at midlet for å nå en ULF-struktur kan se ulikt ut. Denne fleksibiliteten er medlemmene enige om at er helt nødvendig med tanke på kompleksiteten i ULF, for eksempel som alle de store og små kommunene som er involvert, der noen er langt fra lærestedene og andre nær. Et av medlemmene viste til at det nasjonale nivået har et behov for modeller, det regionale nivået har behov for modeller og tilsvarende at det lokale nivået også har behov for modeller. Praktiknæra forskning er et sentralt omdreiningspunkt i oppdragsteksten for ULF. Det er også et begrep som er forstått ulikt og som innenfor den svenske konteksten er definert på flere måter. Medlemmene i samordningsgruppen har flere tilnærminger til “praktiknæra forskning” som begrep og fenomen. Et utgangspunkt er at praktiknæra forskning gjøres allerede og at det finnes utdanningsvitenskapelig forskning i Sverige som er veldig praktiknær i dag og at ULF handler om å gjøre den praktiknære utdanningsforskningen som finnes i dag bredere, samtidig skal det også skapes noe nytt. Det legges også til at praktiknæra forskning er å forstå som forskning på lik linje med all annen forskning men som er forankret hos profesjonen.På den andre siden handler det praktiknæra i ULF også om karriereutvikling. Et annet medlem peker på at de tenker seg at lærerstudentene i grundutbildning skal kobles på i forskningsmiljøene for å utvikle et “forskande förhållningsätt” og at dette handler om det “vetenskapliga förhållningsättet” som skal gennomsyre skolen. Samordningsgruppens medlemmenes betraktninger om praktiknæra forskning er bred og inkluderer ulike tilnærminger og problemstillinger og metoder. ULF består i dag av ulike typer forsøksvirksomhet igangsatt fra de fire lærestedene som fikk ULF oppdraget av regjeringen. Virksomheten ved det enkelte ULF-node er i ulike stadier av oppstart, og samtlige læreseter har knyttet til seg andre læreseter med lærerutdanning etter en invitasjon fra rektorene ved UU, GU, KaU og UmU. De tre nodene som utredningsgruppen har mottatt dokumentasjon fra har alle inngått avtaler med sine samarbeidende læreseter. UU, Umu og GU har alle inngått avtaler med huvudmän. De samarbeidende læresetene har kommet ulikt langt i å ferdigstille avtaler med sine respektive huvudmän. Dokumentene viser at noen av læresetene bygger samarbeidet med skolhuvudmän på tidligere nettverk/samarbeidsorgan (RUC og Fosam), mens andre synes å bruke ULF-avtalen som en anledning til å etablere nye nettverk/samarbeidsorgan og å peke ut fagpersoner som er læresetets representanter både i nodemøtene, i intern organisering ved læresetet og i møtene med huvudmänn det skal inngås avtale med. Oversikten i tabellene over viser derfor ikke et fullstendig bilde av situasjonen, men at det er mange prosesser i gang. De avtalene som er inngått mellom de respektive læresetene og de respektive huvudmän er av varierende omfang og har en stor bredde i tema og innretning. Det er naturlig at vi evauleringsprosjektet ser nærmere på innholdet i avtalene som grunnlag for utvalg av case for nærmere studier i neste fase av prosjektet

Utbildning, lärande, forskning : en evalueringsstudie - delrapport 1

Den svenske regjeringen ga i Regeringsbeslut III:4 (090317) Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet følgende oppdrag: Regeringen uppdrar åt Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet och Karlstads universitet att planera och genomföra en försöksverksamhet i syfte att utveckla och pröva olika modeller för långsiktig samverkan mellan universitet och högskolor och huvudmän inom skolväsendet kring praktiknära forskning. Försöksverksamheten ska bidra till en stärkt vetenskaplig grund i lärar- och förskollärarutbildningarna och i skolväsendet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenet virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Samordningsgruppens medlemmer viser i hovedsak til en felles forståelsesramme for ULF-oppdraget som handler om det å fylle et tomrom mellom skolevirksomheten og universitetsverdenen som i dag riktignok har strukturer og arenaer for samarbeid og dialog, men som i for liten grad bidrar til at kunnskapsutveksling og felles problemforståelser kan etableres på fast basis. Medlemmene vektlegger ulike sider til denne grunnforståelsen av oppdraget, som at de skal skape strukturer som ikke helt har eksistert til nå gjennom at det mangler naturlige koblinger mellom skolhuvudmän og læresetene for utvikling av virksomhetene. Møtevirksomheten i samordningsgruppen, viser at det har vært høy aktivitet i samordningsgruppen og gjennom redegjørelsene i møtene også tydelig fremgang på nodenivå. Et spesielt fokus har vært rettet mot det å få avtaler og virksomhetsplaner på plass, noe som er et arbeid som fortsetter i 2019. Minnesanteckningarna og våre feltnotater fra møtene tyder på at ULF er i ferd med å vokse frem som en organisasjon med svært høy og flerdimensjonal kompleksitet, både horisontalt og vertikalt, med mange involverte organisasjoner og enkeltindivider, og med en bred kontaktflate mot sentrale aktører innenfor utdanningsfeltet. Samordningsgruppens medlemmer forholder seg til et komplekst bilde av aktører og strukturer i rask utvikling og problematiserer selv i et møte midtveis i 2018 betydningen av å stoppe opp og vurdere sin egen strategiske agenda. Dette ses i sammenheng med hvordan gruppen anser at den første tiden har gått med til å bygge opp rammen for virksomheten, mens de nå i større grad er i en periode med diskusjoner om erfaringene med ULF-arbeidet. Spesielt handler denne tematiseringen om hva modellene de er med på å utvikle skal gi svar på. Modell begrepet i regjeringsoppdraget er komplisert. I intervjuer med samordningsgruppens medlemmer viste noen av medlemmene til at det i ULF kan være flere modeller og at de kan se forskjellig ut og at det innenfor modellene kan det være ulike varianter. I ULF kan noen velge å arbeide mer med å bygge strukturer mens andre velger å arbeide med forskningsutlysninger for å bygge strukturer, noe som innebærer at midlet for å nå en ULF-struktur kan se ulikt ut. Denne fleksibiliteten er medlemmene enige om at er helt nødvendig med tanke på kompleksiteten i ULF, for eksempel som alle de store og små kommunene som er involvert, der noen er langt fra lærestedene og andre nær. Et av medlemmene viste til at det nasjonale nivået har et behov for modeller, det regionale nivået har behov for modeller og tilsvarende at det lokale nivået også har behov for modeller. Praktiknæra forskning er et sentralt omdreiningspunkt i oppdragsteksten for ULF. Det er også et begrep som er forstått ulikt og som innenfor den svenske konteksten er definert på flere måter. Medlemmene i samordningsgruppen har flere tilnærminger til “praktiknæra forskning” som begrep og fenomen. Et utgangspunkt er at praktiknæra forskning gjøres allerede og at det finnes utdanningsvitenskapelig forskning i Sverige som er veldig praktiknær i dag og at ULF handler om å gjøre den praktiknære utdanningsforskningen som finnes i dag bredere, samtidig skal det også skapes noe nytt. Det legges også til at praktiknæra forskning er å forstå som forskning på lik linje med all annen forskning men som er forankret hos profesjonen.På den andre siden handler det praktiknæra i ULF også om karriereutvikling. Et annet medlem peker på at de tenker seg at lærerstudentene i grundutbildning skal kobles på i forskningsmiljøene for å utvikle et “forskande förhållningsätt” og at dette handler om det “vetenskapliga förhållningsättet” som skal gennomsyre skolen. Samordningsgruppens medlemmenes betraktninger om praktiknæra forskning er bred og inkluderer ulike tilnærminger og problemstillinger og metoder. ULF består i dag av ulike typer forsøksvirksomhet igangsatt fra de fire lærestedene som fikk ULF oppdraget av regjeringen. Virksomheten ved det enkelte ULF-node er i ulike stadier av oppstart, og samtlige læreseter har knyttet til seg andre læreseter med lærerutdanning etter en invitasjon fra rektorene ved UU, GU, KaU og UmU. De tre nodene som utredningsgruppen har mottatt dokumentasjon fra har alle inngått avtaler med sine samarbeidende læreseter. UU, Umu og GU har alle inngått avtaler med huvudmän. De samarbeidende læresetene har kommet ulikt langt i å ferdigstille avtaler med sine respektive huvudmän. Dokumentene viser at noen av læresetene bygger samarbeidet med skolhuvudmän på tidligere nettverk/samarbeidsorgan (RUC og Fosam), mens andre synes å bruke ULF-avtalen som en anledning til å etablere nye nettverk/samarbeidsorgan og å peke ut fagpersoner som er læresetets representanter både i nodemøtene, i intern organisering ved læresetet og i møtene med huvudmänn det skal inngås avtale med. Oversikten i tabellene over viser derfor ikke et fullstendig bilde av situasjonen, men at det er mange prosesser i gang. De avtalene som er inngått mellom de respektive læresetene og de respektive huvudmän er av varierende omfang og har en stor bredde i tema og innretning. Det er naturlig at vi evauleringsprosjektet ser nærmere på innholdet i avtalene som grunnlag for utvalg av case for nærmere studier i neste fase av prosjektet

Utbildning, lärande, forskning - en evalueringsstudie – delrapport 2

I ULF-evalueringsstudiens første delrapport fokuserte vi på den nasjonale utdanningspolitiske situasjonen og arbeidet i forsøksvirksomheten i den nasjonale samordningsgruppen for å få et overblikk over ULF som utdanningspolitisk initiativ og organiseringen og oppstarten av forsøket. I denne Delrapport 2 presenterer vi et nærblikk på hvordan ULF blir operasjonalisert lokalt gjennom tre casestudier. Vi har satt fokus på hvordan ULF-forsøksvirksomhet operasjonaliseres gjennom valg av tema for samverkan, refleksjoner og forståelser av begreper som praksisnær forskning og forskningsanvendelse og hvilke aktiviteter som er igangsatt. Vi har sett på koblinger mellom forskning, huvudmän og skole, forholdet til lærerutdanning og på organisering og ressursfordeling i lokale ULF-case. Casene gir også grunnlag for diskusjon omkring sentrale elementer i ULF, som ambisjonen om likeverdighet mellom aktører og ulike kunnskapsområder, betydningen av kompetanse hos aktørene på alle nivå og hvilke utfordringer det lokale arbeidet i ULF bringer med seg. Den svenske regjeringen ga med Regeringsbeslut III:4 (090317) oppdraget om ULF til de fire hovednodene Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenets virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Oppdraget skal gjennomføres i samarbeid mellom de fire universitetene og andre interesserte universiteter og høyskoler tilknyttet et av de fire hovednodene. Det er et krav at universitetene/høyskolene skal samarbeide med flere skolhuvudmän. I denne delrapporten, som i delrapport 1, har vi vist til at modeller kan være en anskueliggjøring av planlagte strukturer, prosesser og aktiviteter som en forventer bidrar til måloppnåelse. Modellene fungerer da som et forbilde eller et mønster for hva som skal utvikles og etableres. I Delrapport 1 konkluderte vi med at verken den nasjonale samordningsgruppen eller styringsgruppene på nodenivå har lagt an en slik ex ante eller ovenfra – og – ned forståelse av modellbegrepet til grunn for forsøksvirksomheten. Tvert om har styringsgruppen og samordningsgruppene bevisst valgt å ikke på forhånd å utvikle og beskrive ulike modeller for praksisnært forskningssamarbeid og aktiviteter, som foreskriver hva som skal prøves ut ved de ulike hovednodene eller ved de ulike læresetene. Forsøksvirksomheten ved de fire hovednodene og ved læresetene tar utgangspunkt i en mer induktiv forståelse av modellutviklingen der tilnærminger til praksisnær forskning, organisatoriske strukturer, samarbeidsrelasjoner og aktiviteter som en forventer gir måloppnåelse, utvikles gjennom den operative virksomheten. Ulike modeller vokser da fram nedenfra. Dette kan være en hensiktssvarende måte å arbeide på for å utvikle ulike, alternative modeller for langsiktig samarbeid mellom universitet/høgskoler, hovudmän og skole. Vi vet blant annet fra studier av utdanningsreformer at reformenes gjennomslagskraft i praksis styrkes når de tar hensyn til kontekstuelle forhold og bygger på kulturelle tradisjoner og profesjonenes verdier. På hovednodenivå har vi sett at det har vært lagt ned mye arbeid knyttet til rammeverket eller arkitekturen rundt forsøksvirksomheten, for eksempel i form av strukturer og virkemidler som tematiserer: • organisering av forskningsarbeidet på læresetet, • identifisering av relevante, forskbare problemstillinger, • organisering av samarbeidet mellom akademia og praksisfelt gjennom blant annet kombinasjonsstillinger, • involvering av lærere og lærerstudenter i forskningsarbeidet. Hovednodene vektlegger ulike strukturer, virkemidler og tiltak i sine operasjonaliseringer av ULF, og dette er noe vi finner igjen i de tre casene som vi har studert. Vi har sett at casene fokuserer på henholdsvis etablering og gjennomføring av konkret forskningsprosjekt, etablering av strukturer for samarbeid og identifisering av temaer for samarbeid. Det er i stor grad kontekstuelle forhold som avgjør hva som er casenes sentreringspunkter. Vi ser også at innenfor casene og blant casenes aktører reflekteres ulike forståelser av praksisnær forskning. I henhold til ULF-forsøkets mandat må det anses å være både legitimt og ønskelig. Vi har sett at faglitteraturen beskriver ulike former for praksisnær forskning. Forsøksvirksomheten skal utvikle/prøve ut ulike modeller som også bør inkluderer ulike former for praksisnær forskning. ULF-forsøket tar med andre ord ulik form i ulike kontekster. Vi ser et mangfold av tilnærminger, forståelser og konkretiseringer. Operasjonaliseringene av ULF på case-nivå presentert i denne rapporten, gir grunnlag for å fremheve noen elementer og dimensjoner i de samarbeidsmodellene som er under utvikling, hvor vi observerer noen gjennomgående problemstillinger eller utfordringer som vi mener bør vies oppmerksomhet i det videre arbeidet med ULF-forsøket: • Likeverdighet mellom ulike aktører • Kompetanseproblematikken • Ressursproblematikken • Koblingen til lærerutdanningene • Diskursen i “det tredje rommet” Litteraturen på feltet viser på den ene siden til hvor krevende det er å få til samarbeid og partnerskap preget av likeverdighet mellom de involverte aktørene. På den andre siden er det en generell enighet i litteraturen om at dersom samarbeidet skal lykkes, kreves det relasjoner som oppleves som likeverdige. I ULF er dette blant annet synliggjort gjennom idealer om at aktørene skal møtes i øyenhøyde. Et sentralt spørsmål blir da hva en slik likeverdighet faktisk innebærer når den skal operasjonaliseres i den virkelige verden. En skole og førskole på vitenskapelig grunn forutsetter vitenskapelig kvalitet i form av faglig validitet og reliabilitet. Kunnskap som forskerne bringer til torgs, må ha forskningsdisiplinene som avgjørende referansepunkt og forskersamfunnets kritiske blikk som målestokk. Bruk av forskning til å tilføre faktisk kunnskap til et konkret saksfelt, til å underbygge, utvikle, forbedre eller vurdere konkrete tiltak, forutsetter i tillegg at forskningens innhold er rettet mot sentrale spørsmål som står på dagsordenen. Endelig forutsetter en skole på vitenskapelig grunn at den forskningsbaserte kunnskapen er tilgjengelig og kjent. Forskningsanvendelse forutsetter med andre ord en kombinasjon av etterspørsel, tilbud og samhandling der praksisfeltets aktører får innflytelse på forskningens tematikk og anledning til å drøfte og vurdere forskningens premisser og resultater. Det forutsetter igjen arenaer som legger til rette for interaksjon mellom forskere og brukere, slik det er beskrevet og operasjonalisert i ULF-forsøket. Vi har beskrevet karakteristika ved disse arenaene gjennom å vise til såkalt tredje rom/third space tenkning. Vi har i den sammenheng understreket at det er avgjørende å involvere lærere i ulike stadier av selve forskningsprosessen. Tredje rom tenkningen innebærer at lærere involveres i forskning som profesjonelle yrkesutøvere, som førskolelærere og lærere. I det tredje rommet oversettes praktiske problemstillinger til forskbare problemstillinger, og forskningsfunn oversettes til pedagogisk praksis. Vi ser at huvudmännen i denne sammenheng får en sentral rolle som kunnskapsmegler. Våre studier så langt tyder også på at en hovedutfordring for forsøksvirksomheten blir å legge grunnlaget for at det over tid kan etableres et felles språk som binder sammen vitenskap og praksis basert på et intellektuelt fellesskap som anerkjenner og respekterer ulike perspektiver og referanserammer som likeverdige. Med det som utgangspunkt kan den praksisnære forskningen styrke det vitenskapelige grunnlaget for å løse/belyse konkrete pedagogiske utfordringer og styrke de involverte læreres pedagogiske refleksjon og virksomhet i skoler og førskoler. En forutsetning synes å være at forskningen følges opp av utviklingsarbeid/kvalitetsarbeid i førskolene og skolene, enten som en integrert del av forskningen eller i tilknytning til forskningens funn/resultater. Ved å knytte praksisnær forskning til lærerutdanningene og skolelederutdanningene kan forskningen på lengre sikt bidra til å videreutvikle utdanningssektoren som en profesjonell organisasjon med en kritisk reflekterende forskningsbasert kunnskapsbasis. </p

Utbildning, lärande, forskning: Slutrapport från en utvärderingsstudie av ULF-försöksverksamhet

Regeringsuppdraget Utbildning, Lärande, Forskning (ULF) har varit att planera och genomföra en försöksverksamhet för utveckling och utprovning av modeller som kan leda till långsiktigt samarbete mellan universitet och högskolor och huvudmän om praktiknära forskning inom skolväsendets område. Vårt utvärderingsuppdrag har varit att identifiera och utvärdera vad försöksverksamheten har inneburit och vilka aktiviteter som har genomförts. Utvärderingen har visat att arbetet har varit mycket komplext och krävande. ULF har berört en stor mångfald av aktörer i skola och förskola, hos huvudman, i akademi och en rad aktörer och organisationer på olika nivå. ULF-försöksverksamheten har inneburit ambitiösa förväntningar på både system- och individnivå och återspeglar utbildningsområdets komplexitet, men har likeväl visat att det har varit möjligt att bygga nationella, regionala och lokala strukturer. Det har etablerats kopplingar för ökad samverkan och mötesplatser som möjliggör relationsbyggande mellan aktörsgrupperna, som otvivelaktigt har stärkt praktiknära forskning inom utbildningsområdet. Totalt sett har arbetet med ULF medfört en imponerande organisationsbildning under de fyra år som vi följt arbetet. En modell kan vara en visualisering av planerade konstruktioner, processer och aktiviteter och fungera som ett mönster för vad som skall utvecklas och etableras. ULF-försöksverksamheten valde att inte definiera olika, konkreta modeller för praktiknära forskningssamarbete, men tog utgångspunkt i olika förståelser av och traditioner inom praktiknära forskning. Konturerna av modeller växte fram nedifrån. Reformers genomslagskraft i praktiken stärks när de tar hänsyn till kontextuella förhållanden och bygger på kulturella traditioner och professionens värderingar. Modellerna som har utvecklats i ULF, handlar om struktur- och organisationsbyggande. ULF har valt att operationalisera det nationella uppdraget genom ramstyrning som har definierat begreppsförståelse/språk, infrastruktur och aktiviteter på en överordnad nivå. Det har etablerats underenheter och en ledningsstruktur som fördelar roller, uppgifter och ansvar. Utvärderingsgruppen har redogjort för ett perspektiv på organisationsutveckling der det tas höjd för att organisationsförändring pågår kontinuerligt och att det generellt i organisationer ofta finns en stor sensitivitet inför förändring, men att organisationen sällan förändras, såsom den avsågs göra. Komplexa organisationer kan präglas av ordning och oordning samtidigt, där även rationella beslutsprocesser ingår. Dette perspektivet ställer frågor kring tesen om god nationell politikutformning, liksom styrning i högre utbildning, planering och implementering, baserat på rationella beslutsprocesser och har utmanat idealet om att alla beslut kan vara baserade på omfattande utvärderingar av alla alternativa åtgärder och att de lösningar som väljs är de mest optimala. Den komplexa utvecklingen av försöksverksamheten i ULF gör att det kan vara svårt att dokumentera kausala förhållanden eftersom samverkan ofta har integrerats i olika sammanhang, som bland annat ligger utanför universitets och högskolors kontroll. Utvärderingen kan inte säga något säkert om orsakssammanhang eller effekter av olika modeller, men vi kan säga med stor sannolikhet att ULF har bidragit med att öppna dörrar mellan olika aktörer inom utbildningsområdet i Sverige. Utvarderingen har utvecklad en rad centrala dimensioner som är använt som analytiska redskap genom utvärderingen för att systematisera, beskriva och tolka strukturer, relationer och aktiviteter i ljuset av kontinuerligt nytt empiriskt material som vi har samlat in. • Förståelsen av praktiknära forskning • Strukturer, hjälpmedel och aktiviteter för/i samverkan • Finansiering och resursförvaltning • Jämställda aktörer Begreppet praktiknära forskning hänvisar både till praktiskt yrkesutövande och det vetenskapliga arbetet och omfattar ett spänningsförhållande mellan teori och praktik/yrkesutövning. Regeringsuppdraget och ULF-arbetet, visar en stor tilltro till praktiknära forskning som svar på flera av de svenska skolväsendets utmaningar. Diskussionen i den svenska utbildningspolitiska kontexten kring vad praktiknära forskning innebär där forskningsinitiativ och forskningsförvaltningen i Skolöverstyrelsen, Skolverket och Skolforskningsinstitutet har utmanats av spänningen mellan att vara praktiknära och det att upprätthålla allmängiltiga vetenskapliga kvalitetskriterier i forskningen. I ULF lades tonvikt på att praktiknära forskning skall ha samma kvalitetskrav som all annan forskning, samtidigt som forskningen skal ta utgångspunkt i yrkesområdets behov. Å andra sidan handlade detta om kompetens- och karriärutveckling där lärare genom grundutbildning skall möta forskning och forskningsmiljöer för att utveckla ett ”vetenskapligt förhållningsätt”. Avgörande i detta sammanhang verkar att det förbereds för en genomtänkt strategi och medvetenhet kring involvering av olika aktörer. Försöksverksamheten har utvecklat långsiktiga verksamhetsplaner på lokala arenor för samverkan. Den nationella samordningsgruppen har pekat på betydelsen av möten «i ögonhöjd» och att forskningsfrågorna inte bara är relevanta för olika aktörer i skolväsendet, utan även forskningsbara och obesvarade i forskningslitteraturen. Så kan en nationell satsning säkerställa att även praktiknära forskning bidrar till kumulativ kunskapsutveckling i det vetenskapliga fundamentet för lärarutbildningen och skolväsendet. ULF-försöksverksamheten har utvecklat ett regionaliserat landstäckande nätverk mellan universitet/högskolor och huvudmän. Avtalsverket beskriver fyra huvudnoder och en nationell samordningsgrupp som har förankrat de fyra universitetens ansvar för ULF-uppdraget. Varje huvudnod har bildat regionala nätverksorganisationer bestående av huvudnoden och lokala noder (andra universitet och högskolor) med avtal med lokala huvudmän, skolor och förskolor. Totalt har 25 lärosäten och närmare 150 huvudmän medverkat i försöksverksamheten. Utvärderingen visar att representanter från lärarutbildningen inte är lika synliga i ULF-försöksverksamheten som andra grupper i akademi eller skolväsendet. Trots att vi har sett spännande och intressant exempel på ULF-projekt i eller knutet till lärarutbildning och med deltagande av lärarstudenter, är vi osäkra gällande graden av involvering av lärarutbildning och lärarstudenter i ULF. Utmaningarna med att knyta lärarutbildningen till försöksverksamheten kan bero på att noderna inte har gett detta tillräcklig uppmärksamhet. Det kan även bero på organisering av lärarutbildningen i Sverige som jämfört med exempelvis Finland och Norge, som verkar ha en svagare koppling till forskning mer generellt. Det är krävande att bygga välfungerande organisationer med solida strukturer och med ekonomisk handlingsrum för alla involverade. Konsekvenser av prioriteringar i förbindelse med fördelning av medel i huvudnoderna och i noderna har skapat de största utmaningarna och huruvida tyngdpunkten i tilldelningen skall tillfalla huvudman/skolorna/lärare kontra lärosätena/forskarna. ULF-medel har bidragit till att forskare har fått större möjligheter att ta initiativ och driva fram samverkansprojekt, och ser ut att ha etablerat en grundstruktur och en organisation som kan fortsätta arbetet med samverkan kring praktiknära forskning i hela Sverige. Staten beviljar medel till utvecklingsarbete som huvudmännen kan ansöka om via Skolverket. ULF-försöksverksamheten reser frågan om man bör eftersträva en annan balans mellan medel till utvecklingsarbetet respektive praktiknära forskning för att stärka det vetenskapliga underlaget för skolutvecklingen. Det måste läggas medel på huvudman och det måste finnas konkreta ULF-medel för lärares/förskollärares deltagande. Komplexa organisationer präglas av osäkra preferenser, otydliga organisationsprocesser och flytande deltagande. Där det finns utrymme för att aktörerna möts inom fasta och säkra strukturer, skapas det möjligheter för nya val och nya former av beslutsfattande. Inom komplexa organisationer förutsätter detta förutsägbarhet och transparens i resurstillgång. De olika involverade miljöerna/aktörsgrupperna uppger att de har upplevt hög grad av delaktighet i en rad viktiga ULF-aktiviteter. Det gäller involvering i att ta initiativ, bestämma inriktningen och i formulering av forskningsfrågor på project. Jämställdhet definieras utifrån respekt för aktörernas olika kompetenser. Lärare deltar i praktiknära forskning som lärare. Forskare deltar som forskare. Sampublicering med aktörer i yrkesområdet är nog även avhängigt forskningstraditionen som det enskilda projektet omfattas av. Vi ser en tillväxt av hybrida former för publicering där lärare och representanter från huvudman i större grad är med och publicerar kortare artiklar eller inlägg i publikationer med tydlig orientering mot lärarutbildning och lärarstudenter. Försöksverksamheten har lagt ett solitt fundament för det fortsatta arbetet med att utveckla hållbar samverkan kring praktiknära forskning i Sverige inom ramen för det svenska utbildningssystemet som helhet. Våra rekommendationer är baserat på erfarenheter som gjorts under den fyraåriga utvärderingen: ULF-avtalet bör ingås på nationell nivå mellan staten och skolägarna (huvudmännen) och beskriva en nationell styrgrupp, syfte och innehåll, finansiering/modell för resursfördelning, samarbetet huvudmännen och universitet/högskolor med lärarutbildning, inklusive särskilda anställningar/kombinationstjänster som kan stärka samverkan mellan akademi, huvudmän och skolor och organisatoriska strukturer (arenor) för samverkan på regional och lokal nivå. Den nationella styrgruppen bör få en sammansättning som möjliggör samverkan mellan aktörer från akademi och huvudmännen på nationell nivå och bör få som uppgift att vidareutveckla nationella och regionala arenor för informations- och erfarenhetsutbyte, en levande diskussion kring centrala begrepp om praktiknära forskning, samverkan och jämställdhet och främja och möjliggöra identifiering av forskningsbara praktiknära problemställningar. Det bör upprättas ett nationellt kansli vid Vetenskapsrådet som kan förbereda ärenden för den nationella styrgruppen och säkerställa forskningens kvalitet och som får ett liknande mandat som ALF-avtalet. Systemet med regionala noder/regionaliseringen bör fortsätta med ett avtalsverk på underliggande nivå som kommunicerar tydliga förväntningar om ledningsstruktur, samverkansarenor baserat på jämställdhet mellan aktörer med olika kompetenser. Förstärkning av skolväsendets och lärarutbildningens vetenskapliga fundament förutsätter en fortsatt satsning på kompetensutveckling hos huvudmännen och i lärarutbildningen. Vi rekommenderar att det nationella ULF-avtalet principiellt fokuserar på praktiknära forskning som håller hög internationell kvalitet. ULF-avtalet bör först och främst säkerställa det vetenskapliga fundamentet för skolor och förskolor och skolväsendets ekosystem. Andra politiska initiativ som är under utveckling för att stärka skolans kvalitet, bör organiseras genom parallella strukturer. Slutligen bör styrgruppen, genom kansliet, ha tät dialog med Vetenskapsrådet för att säkerställa forskningens kvalitet och kompetensutveckling i lärarutbildningen, i skolor och hos huvudmännen genom forskarskolor

Gender-related differences in cardiometabolic risk factors and lifestyle behaviors in treatment-seeking adolescents with severe obesity

Background: Obesity during adolescence is associated with cardiovascular mortality in adulthood. The adverse obesity-related cardiometabolic risk profile is already observed in adolescence. We aimed to examine possible gender differences in cardiometabolic risk factors and lifestyle behaviors among adolescents with severe obesity, hypothesizing that boys would have both a higher prevalence of the metabolic syndrome as well as less healthy lifestyle behaviors than girls. Methods: Cross-sectional study of treatment-seeking adolescents with severe obesity who attended the Morbid Obesity Centre at Vestfold Hospital Trust and who were consecutively enrolled in the Vestfold Register of Obese Children between September 2009 and September 2015. A total of 313 adolescents aged 12 to 18 years were recruited, whereof 268 subjects (49% boys) completed a food and activity frequency questionnaire and were included in the analysis. Results: Mean (SD) age, BMI and BMI SDS were 15 (1.6) years, 38.6 (5.9) kg/m2 and 3.5 (0.6). Levels of LDL cholesterol, fasting insulin and glucose and diastolic blood pressure (DBP) did not differ between genders. Compared to girls, boys had significantly higher triglycerides (p = 0.037) and systolic blood pressure (SBP) (p = 0.003), as well as lower HDL cholesterol (p = 0.002). The metabolic syndrome was present in 27% of the boys and 19% of the girls (p = 0.140), and the prevalence of high DBP, dyslipidemia and dysglycemia also did not differ significantly between genders. The prevalence of high SBP was higher in boys than in girls (19% vs. 9%, p = 0.021). Gender was associated with a number of lifestyle habits, as a larger proportions of boys had higher screen time (p = 0.032), more regular breakfast eating (p = 0.023), higher intake of sugar sweetened soda (p = 0.036), and lower intake of vegetables than girls (p = 0.011). By contrast, physical activity level and intake of fruit and berries did not differ between genders. Conclusions: Male treatment-seeking adolescents with severe obesity had a more unfavorable set of metabolic and behavioral risk factors for cardiovascular disease than girls. Our results indicate that lifestyle behavioral markers should be thoroughly assessed in both genders, and possible gender-related differences in risk profile should be taken into account in future treatment programs

Utbildning, lärande, forskning: En evalueringsstudie – delrapport 3

Denne delrapporten presenterer resultatene fra den tredje fasen i den forskningsbaserte følgeevalueringen av ULF. Her har vi rettet blikket mot flere sentrale deler av ULF-forsøksvirksomhet. Vi presenterer et fjerde case med nærstudier av lokal ULF aktivitet i Uppsala-noden. Vi presenterer en gjennomgang av ULF-avtaledokumenter, gjennomføringen av nasjonal ULF Bazar i 2020 og arbeidet med koordineringen av ULF-arbeidet i den nasjonale samordningsgruppen. Til slutt i rapporten begynner vi også en diskusjon omkring ULF-arbeidet i dets tredje år sett i lys av forsøksvirksomhetens oppdrag om utprøving og utvikling av modeller for «praktiknära forskning». Vi har tatt i bruk ulike typer metoder i steg 3 av denne evalueringen, som observasjon, intervjuer og dokumentanalyser. Våre analyser bygger blant annet på følgende dimensjoner som vi har identifisert som viktige for utviklingen i ULF: Tema for samverkan og forskning, refleksjoner og forståelse av begreper og aktiviteter, koblinger mellom aktørene, organisering og ressurser og avgjørende forutsetninger for å lykkes med oppdraget. I analysene bygger vi på begreper og teoretiske resonnementer fra studier av relasjonen mellom forskning og praksis og mellom høyere utdanning og profesjonsutøvelse. Vi drar også veksler på organisasjonsteori og tenkning omkring utvikling av tredje-rom relasjoner mellom aktørgrupper og profesjonelle som arbeider på tvers av organisatoriske og institusjonelle grenser. Case-studiet i Uppsala-noden I vår fjerde casestudie av operasjonalisering av ULF som lokal praksis i en ULF-aktivitet der sentreringspunktet for caset er lærerutdanning, identifiserer vi fem viktige faktorer som bygger opp under praksisnær forskning som styrker det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanning og skolevesenet. For det første finner vi en omforent definisjon av hva praksisnær forskning er. Forskning tar utgangspunkt i spørsmål fra praksisfeltet, og gjennomføres i samarbeid mellom aktører fra akademia og praksisfeltet. Caset bygger på etablerte samarbeidsstrukturer mellom en bestemt enhet ved universitetet og hovudmän/skoler. Hovedfokuset i samarbeidet er praksisopplæring og eksamensarbeider i lærerutdanningen. De etablerte samarbeidsstrukturene gir et mulighetsrom for utvikling av en felles arena for samarbeid om forskning basert på en partnerskapsmodell, og ikke bare et prosjektsamarbeid. Basert på etablerte strukturer har deltakerne utviklet en ny samarbeidsarena som definerer rollefordelinger mellom tydelige definerte aktører, omforente problemstillinger og definerte delprosjekter. For det fjerde styres casearbeidet og utvalget av aktører til enhver tid av de tre valgte temaer som har vokst fram fra et opplevd behov for økt kunnskap og nye løsninger i praksisfeltet, enten via lærere og/eller lærerstudenter. Det er utviklet hybride roller og identiteter hos lærerstudenter, lærere i skolene og hos forskere/lærerutdannere i akademia, hvor en utforskende tilnærming til å endre og forbedre praksis står i fokus. Sist, men ikke minst, ser det ut til at en mer tradisjonell hierarkisk forståelse av kunnskap og kompetanse i samarbeidsprosjekter mellom forskere og praksisfeltet til dels er utjevnet, noe som betyr at de ulike aktørenes rolle i større grad er åpen for å bli definert med utgangspunkt i forskningsspørsmålene mer enn akademisk bakgrunn og erfaring. Nasjonal samordningsgruppe som koordinerende organ I evalueringen har vi fulgt arbeidet i ULF nasjonale samordningsgruppe gjennom hele forsøksperioden. Gruppen har en viktig funksjon som koordinerende og samordnende organ. Siden oppstarten av ULF har vi observert hvordan gruppens fokus, arbeid og funksjon har utviklet seg i tråd med utviklingen av ULF som landsdekkende forsøksvirksomhet. Mens gruppens arbeid i den tidlige fasen av ULF i stor grad handlet om å definere og etablere ULF gjennom planer, avtaler og utlysning og tildeling av midler til prosjekter, handlet den neste fasen om å sikre felles plattformer for forståelse av ULF, sikre progresjon i arbeidet og løse eventuelle utfordringer som dukket opp underveis. Gjennom observasjonene i det tredje året har vi sett at gruppen har fortsatt arbeidet med å tildele midler, drive arenaer for fortolkning og forståelse av praksisnær forskning, samarbeid, anvendelse av kombinasjonsstillinger og involvering av lærere og skoler i forsøksvirksomheten, i tillegg til å utveksle erfaringer med ULF arbeidet i de ulike nodene. ULF-Bazar som arena for erfaringsdeling ULF Bazar fungerer som verktøy/modell for erfaringsinnhenting og erfaringsdeling, på en arena der de ulike aktørgruppene deltar. Slik sett representerer ULF Bazar en arena for erfaringsutveksling og diskusjon omkring forståelsen av sentrale begreper i ULF-forsøket og samarbeidsrelasjoner rundt praksisnær forskning som styrker det vitenskapelige grunnlaget for lærerutdanning og yrkesutøvelse. Ved å koble sammen ulike aktører med ulike erfaringer kommer et mangfold av perspektiver fram i diskusjonene. Generelt viser våre studier at det er et stort behov for en arena der aktørene i ULF kan møtes på tvers av roller, nivåer og prosjekter. Vi ser at i ULF-prosjektets tredje år har deltakerne fortsatt ulike forståelser av hva ULF er og av sentrale begreper i arbeidet. For eksempel har de ulike oppfatninger av hva som skiller ULF-arbeidet fra andre eksisterende programmer og aktiviteter med samme formål/ändamål. I tillegg er det utfordringer og dilemmaer knyttet til læreres deltakelse i praksisnær forskning, både når det gjelder lærernes rolle i forskningen og mer praktiske utfordringer. For eksempel er spørsmålet om likeverdighet mellom aktørene er en utfordring som engasjerer mange. ULF Bazar ser ut til å være en viktig arena for diskusjoner rundt ulike forståelser og fortolkninger av sentrale element i ULF-oppdraget. På noe lengre sikt kan Bazar også fungere som en arena for å diskutere forskningsresultater fra ULF-arbeidet. Avtaleverket i ULF Vår gjennomgang av avtaledokumentene i ULF tegner et bilde av en omfattende organisasjon og et komplekst nettverk av avtaler som kobler universiteter, høyskoler og huvudmän, men der også skoler og enkeltindivider inngår. Vi har registrert et omfattende utvalg av forskjellige dokumenter i nodene. Generelt og på tvers av nodene ser vi at avtalene har en sterk forankring i det nasjonale ULF-oppdraget gjennom tydelige henvisninger til den overordnede overenskomsten mellom de fire universitetene, som danner grunnlaget for ULF forsøksvirksomhet. Dette framkommer også gjennom videreføring av begrepsbruk og språklige vendinger i avtaledokumentene på nodenivå, og igjen i avtaledokumentene mellom noder og huvudmän. Samtidig ser vi også at det synes å være relativt stort rom for tilpasninger og vektlegging av spesifikke kompetanser, fag, tema og innsatsområder i de lokale avtalene. På samme måte som de overordnede dokumentene som definerer ULF er generelle, er også avtaledokumentene lite konkrete om hva slags virksomhet som omfattes av avtalene, utover å drive arbeid for praktiknær forskning gjennom samverkan. Dette kan forstås som en refleksjon av ULF-forsøksverksamhet som en virksomhet der det lokale behovet, eierskapet og initiativet skal få stort spillerom. Samtidig kan dette gjøre det vanskelig for utenforstående å få grep om virksomhetens faktiske og konkrete arbeid og forventede resultater. Det kan dermed være en utfordring for ULF som forsøksvirksomhet å kommunisere hva ULF faktisk er og hvilke gevinster som skal realiseres gjennom forsøket. Dette er imidlertid ikke uvanlig i satsinger der aktører i store deler av utdanningssystemet er involvert, og der resultatet av aktivitetene er avhengig av innsats fra et konglomerat av aktører og først vil kunne vise seg etter en tid. En måte å forenkle arbeidet med avtaledokumenter på er gjerne å utvikle maler eller felles retningslinjer for utformingen av dokumentene. Det er derfor interessant at et annet gjennomgående kjennetegn ved dokumentmaterialet er bruken av så mange ulike dokumenter både mellom og innenfor nodene. Dette kan handle om den desentraliserte strukturen ULF i hovedtrekk er organisert etter, og/eller at dette reflekterer ideen i om at det skal være en begrenset grad av styring i ULF. Mangfoldet av avtaledokumenter kan også forstås som nødvendig i en organisasjon med så mange nivåer og ulike aktører med ulike roller, der ULF utgjør en felles intensjon som i møte med det lokale tilpasses og gis et konkret innhold gjennom prioriteringer og ulike aktiviteter. Vurderinger og systematisering av ULF erfaringer for videre arbeid med ULF-avtal, Stor fleksibilitet i gjennomføringen av ULF-oppdraget betyr stort regionalt og lokalt mangfold når det gjelder organiseringen av praksisnær forskning som samarbeid mellom læresetene (forskere og lærere og studenter i lærerutdanningen), huvudmännen, skolene og lærere. Når regjeringen i den siste forskningsproposisjonen foreslår at forsøket med praksisnær forskning skal permanenteras (jf. Prop 2020/21:60, s. 112.), reiser det spørsmålet om hvilke erfaringer som bør inngå i regjeringens betraktninger når det gjelder den videre politikkutformingen: Vilka allmänna strukturer och politiska riktlinjer på nationell, regional och lokal nivå bör upprättas som grund för ett permanent ULF-avtal som institutionaliserar långsiktigt samarbete mellan universitet / högskolor och rektorer, og som säkerställer "en starkare vetenskaplig grund i lärar- och förskolelärarutsträckning och i skolväsendet"? En hovedutfordring for forsøksvirksomheten blir i denne sammenheng å identifisere hvilke dimensjoner som bør defineres og institusjonaliseres gjennom videre nasjonal politikkutforming. I det avsluttende kapitlet i denne tredje rapporten identifiserer vi derfor noen problemstillinger/nyckelfrågor knyttet til ulike dimensjoner og beslutnings- og forvaltningsnivåer som sluttrapporten fra forsøksvirksomheten til regjeringen bør drøfte og avklare som underlag for en permanent ULF-avtale. Vi presenterer også en figur bestående av fire nivåer og fire dimensjoner i en permanent ULF-avtale; en permanent nasjonal modell eller struktur for langsiktig samverkan om praksisnær forskning. Figuren kan anvendes som et tankekart for systematisering og vurdering av erfaringer fra arbeidet på de ulike nivåene og fra iverksatte aktiviteter gjennom forsøksvirksomhet. Syftet vil være å klargjøre styrker og svakheter, positive og negative erfaringer og hvordan samspillet mellom behovet for styring/ledelse og behovet fleksibilitet/endring kan ivaretas i ULF som kompleks organisasjon