Trends in condensed matter physics: is research going faster and faster?

In this paper we study research trends in condensed matter physics. Trends are analyzed by means of the the number of publications in the different sub-fields as function of the years. We found that many research topics have a similar behavior with an initial fast growth and a next slower exponential decay. We derived a simple model to describe this behavior and built up some predictions for future trends

Tro, håp og mulighet : evaluering av et kriminalitetsforebyggende ungdomsprosjekt i Skien

Rapporten bygger på en evaluering av et kriminalitetsforebyggende samarbeidsprosjekt som har inkludert 15 gutter fra Skiensområdet. Prosjektet som ble hetende "Gutteprosjektet", har hatt endring gjennom kvalifisering som en grunnleggende metode. Prosjektet har etablert en endringsarena bygget på to beslektede forutsetninger: å tro på vilje til endring og å skape mulighet for endring. De prosjektansatte har gjennom kontaktetablering og tett oppfølging omskapt guttenes motivasjon til handling og gitt dem reelle muligheter for å bli inkludert på arbeidsmarked, få utdanning og avslutte den kriminelle aktiviteten. Stikkord har vært relasjonsbygging, hverdagskvalifisering, lokal forankring, individualitet og frivillighet. I følge politiet har det vært en klar nedgang i kriminelle handlinger blant flertallet av guttene i prosjektet, og guttene har også langt på vei oppfylt målet knyttet til å være aktive i skole- og jobbsammenheng

Hidden patterns behind doping use among Norwegians 18-19 years old

There is a growing public concern about the increasing use of performance enhancing drugs (doping) in sport, exercise and fitness activities. Research has been carried out to answer the question “Why do exercising young people use performance enhancing drugs?” The explanations of most quantitative researches are based on bivariate statistical analysis. But there are reasons to believe that one factor or motive is not suffice to explain such a complex and stigmatized behaviour. More probably, there may be clusters of psychological and societal, more or less hidden, reasons behind such behaviour. This study uses EFA (exploratory factor analysis) and combines sets of variables, in order to reveal hidden factors or patterns in the empirical data. Our study indicates that this kind of doping use should be interpreted within a social context where youths struggle with their lives, making sense of societal demands and expectations, using the “tools” they find fitting, and make their choices meaningful and functional. In other words, doping has something to do with muscles, self-presentation and meaning trying to build identities in a world where the body is the main symbol of value and morality

Kroppspresentasjon og andre prestasjoner : en omfangsundersøkelse om bruk av doping

Rapporten er første del av et større forskningsprosjekt på tema "Doping et samfunnsproblem". Den bygger på en surveyundersøkelse med 5331 respondenter hvor det sentrale var å finne et tall for omfang på dopingmisbruk. Rapporten viser også til mulige sammenhenger mellom bruk av doping, problematferd og bruk av andre rusmidler. Rapporten vektlegger også dette med oppfatning av egen kropp og hva en fin kropp i vårt samfunn er og hva den symboliserer. Rapporten går videre inn i å finne svar på hva som motiverer for et eventuelt dopingbruk og kunnskap og holdning til det samme dopingmisbruket. Rapporten har et avslutningskapittel hvor den diskuterer spørsmål som; Kan vi forstå doping som noe mer enn praksis knyttet til organisert idrett? Kan bruk av doping framstå som noe som rører med dypere prosesser i unge menneskers liv? Kan doping forstås som et middel til å forme en kropp, men like mye å konstruere en identitet? Dersom det er sammenhenger mellom bruk av doping og bruk av ulike narkotika og annen rus, er da doping en del av eller et annet uttrykk for marginalitet

Innholdsmarkedsføring testet på lesere av nettaviser

Vi oppsummerer denne pilotstudien med følgende observasjoner fra samtalen i lesergruppen: • De forholder seg til at medier inneholder både journalistikk og reklame, og skjelner mellom disse når journalistikk og reklame fremstår på tradisjonelt vis. • Tradisjonell reklame leses som reklame, og dette leses på en annen måte enn øvrig innhold. Det leses som kjøpsbudskap. Dette leses med skepsis, men blir også oppfattet som positivt når man er interessert i temaet. • Innholdsmarkedsføring oppleves som mindre «masete» enn tradisjonell reklame. Leserne ga uttrykk for at de likte enkelte av eksemplene med innholdsmarkedsføring, og at den kommersielle samarbeidspartneren kunne være relevant med hensyn til temaet. Denne innholdsmarkedsføringen trigget ikke «reklamefiltrene» leserne selv hadde sagt de hadde. • Reklame som kan se ut som journalistikk, blir forvekslet med journalistikk. Det skjer ikke alltid, men det forekommer. • Selv for reklameinnhold som er tydelig merket, kan det bli forvekslet med journalistikk, slik som i eksemplet med VG Partnerstudio og Rema 1000. Der tok det lang tid før dette ble oppfattet som reklame selv om merkingen var tydelig. • Det brukes mange ulike merker for å vise at noe er kommersielt innhold. I sum blir dette uoversiktlig og utydelig for leserne. • Det er forskjell på hvordan merkelappene fungerer overfor leserne. Eksempler på merking som blir oppfattet som reklame er når det står «annonse» eller ord avledet av dette. Det gjelder også «kommersiell markedsføring» og også ikonet av handlevognen. Eksempler på ord som ikke uten videre oppfattes som reklame er merking som inneholder ord som «samarbeid», «partner» eller lignende. • Effekten av ulik merking fremstår som et spesielt interessant spørsmål videre, alternativt også å undersøke om det er andre virkemidler enn merking alene som gjør det tydelig om stoff med innholdsmarkedsføring er reklame. • Forbruker- og livsstilstoff assosieres med reklame selv om det ikke er for bestemte produkter. De gjenspeiler at mediene på disse felt leses som materielle produkter. Noen stoffområder oppfattes som kommersielle, uavhengig av merking. Det var tilfellet med eksemplene Nettavisen Reisetips og Aftenposten Reise. Sistnevnte er journalistisk, men ble lest som kommersielt innhold