The Rockefeller Brothers Fund's Western Balkans Program: Midterm Impact Assessment

The Rockefeller Brothers Fund (RBF) commissioned an impact assessment of its Western Balkans program from 2010 to 2015. As the team who carried out this assessment, our overall conclusion from the assessment is that the RBF program in the Western Balkans is having meaningful positive impact, and it is relevant to the developments in Serbia, Montenegro, Kosovo, and the rest of the region. We believe the program is well designed and is achieving a lot with a relatively small amount of money

Digitalt samfunnsansvar

De senere årene har vi sett en eksponentiell vekst i utviklingen av digitale teknologier. På grunn av denne veksten og fordi teknologi er formbar, altså den kan brukes til godt og ondt, blir det vanskeligere å forutse konsekvensene av utviklingen. Det er derfor i ferd med å vokse frem en forståelse av viktigheten omkring å bevisstgjøre om ansvar-lighet knyttet til digitalisering. Som følge av dette har det vokset frem et nytt fenomen, digitalt samfunnsansvar. Digitalt samfunnsansvar er praksis og atferd som hjelper virk-somheter med å bruke data og digitale teknologier på måter som oppfattes som sosialt, økonomisk og miljømessig ansvarlig. Denne studien ser nærmere på begrepet digitalt samfunnsansvar ved å undersøke hvordan norske IT-bedrifter anvender data og digitale teknologier og hvordan de følger bærekraftige praksiser. Formålet med denne undersø-kelsen er å besvare problemstillingen: Hvordan tar norske IT-bedrifter digitalt sam-funnsansvar? Vi har anvendt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer som forsk-ningsmetode hvor vi intervjuet elleve eksperter fra norske IT-bedrifter. Funnene indi-kerer at norske IT-bedrifter tar digitalt samfunnsansvar ved å være åpne og rapportere på bærekraft, ha et fokus på å utvikle teknologi som er inkluderende og likestilt, vurde-re økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser i beslutningsprosesser og redusere teknologiens påvirkning på klima og miljø. Forskningen vår legger til rette for en videreutvikling av prinsipper for å identifisere hvordan digitalisering kan påvirke sosiale, miljø, og økonomiske faktorer. Den gir inn-sikt i hvilke etiske prinsipper som er lagt mest vekt på blant informantene, og hvilke områder som krever ytterligere arbeid og forståelse. Funnene kan dermed gi grunnlag for beslutninger og praksisutvikling knyttet til digitalt samfunnsansvar. Dette kan også danne utgangspunkt for teoriutvikling innen forskningsfeltet informasjonssystemer og være grunnlag for videre forskning innen forskningsfeltet

Digitalt samfunnsansvar

De senere årene har vi sett en eksponentiell vekst i utviklingen av digitale teknologier. På grunn av denne veksten og fordi teknologi er formbar, altså den kan brukes til godt og ondt, blir det vanskeligere å forutse konsekvensene av utviklingen. Det er derfor i ferd med å vokse frem en forståelse av viktigheten omkring å bevisstgjøre om ansvar-lighet knyttet til digitalisering. Som følge av dette har det vokset frem et nytt fenomen, digitalt samfunnsansvar. Digitalt samfunnsansvar er praksis og atferd som hjelper virk-somheter med å bruke data og digitale teknologier på måter som oppfattes som sosialt, økonomisk og miljømessig ansvarlig. Denne studien ser nærmere på begrepet digitalt samfunnsansvar ved å undersøke hvordan norske IT-bedrifter anvender data og digitale teknologier og hvordan de følger bærekraftige praksiser. Formålet med denne undersøkelsen er å besvare problemstillingen: Hvordan tar norske IT-bedrifter digitalt sam-funnsansvar? Vi har anvendt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer som forsk-ningsmetode hvor vi intervjuet elleve eksperter fra norske IT-bedrifter. Funnene indike-rer at norske IT-bedrifter tar digitalt samfunnsansvar ved å være åpne og rapportere på bærekraft, ha et fokus på å utvikle teknologi som er inkluderende og likestilt, vurdere økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser i beslutningsprosesser og redusere tek-nologiens påvirkning på klima og miljø. Forskningen vår legger til rette for en videreutvikling av prinsipper for å identifisere hvordan digitalisering kan påvirke sosiale, miljø, og økonomiske faktorer. Den gir inn-sikt i hvilke etiske prinsipper som er lagt mest vekt på blant informantene, og hvilke områder som krever ytterligere arbeid og forståelse. Funnene kan dermed gi grunnlag for beslutninger og praksisutvikling knyttet til digitalt samfunnsansvar. Dette kan også danne utgangspunkt for teoriutvikling innen forskningsfeltet informasjonssystemer og være grunnlag for videre forskning innen forskningsfeltet

Knowledge of Elementary Genetic Terminology Among High School Students in Bosnia and Herzegovina

Genetics, as a science of the future, is very important part of Biology teaching. Within educational system in Bosnia and Herzegovina it is studied in limited number of clasess with a minimum of practical excercises, in both elementary and secondary schools. Limited understanding of scientific facts result in prejudices or uninformed attitudes towards novel biotechnologies that are largely based on non-reviewed and non-scientific information often incorrectly or inadequately presented in mass-media. Purpose of this research was to estimate the level of knowledge about selected topics in genetics among high school students in three Mostar high school institutions and differences in the level of knowledge between students from different high school programs – grammar school and vocational medical school. The research was conducted in 2017 among students of fourth grade of three high school institutions: ''Grammar School Mostar'', ''Medical high school Mostar'' and Medical high school ''Sestre milosrdnice''. Notable differences in knowledge level between two vocational programs are observed as well as variance in learning outcomes of the same program presented in two formal languages in Bosnia and Herzegovin

Pain patterns and descriptions in patients with radicular pain: Does the pain necessarily follow a specific dermatome?

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>It is commonly stated that nerve root pain should be expected to follow a specific dermatome and that this information is useful to make the diagnosis of radiculopathy. There is little evidence in the literature that confirms or denies this statement. The purpose of this study is to describe and discuss the diagnostic utility of the distribution of pain in patients with cervical and lumbar radicular pain.</p> <p>Methods</p> <p>Pain drawings and descriptions were assessed in consecutive patients diagnosed with cervical or lumbar nerve root pain. These findings were compared with accepted dermatome maps to determine whether they tended to follow along the involved nerve root's dermatome.</p> <p>Results</p> <p>Two hundred twenty-six nerve roots in 169 patients were assessed. Overall, pain related to cervical nerve roots was non-dermatomal in over two-thirds (69.7%) of cases. In the lumbar spine, the pain was non-dermatomal in just under two-thirds (64.1%) of cases. The majority of nerve root levels involved non-dermatomal pain patterns except C4 (60.0% dermatomal) and S1 (64.9% dermatomal). The sensitivity (SE) and specificity (SP) for dermatomal pattern of pain are low for all nerve root levels with the exception of the C4 level (Se 0.60, Sp 0.72) and S1 level (Se 0.65, Sp 0.80), although in the case of the C4 level, the number of subjects was small (n = 5).</p> <p>Conclusion</p> <p>In most cases nerve root pain should not be expected to follow along a specific dermatome, and a dermatomal distribution of pain is not a useful historical factor in the diagnosis of radicular pain. The possible exception to this is the S1 nerve root, in which the pain does commonly follow the S1 dermatome.</p