Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Bløtbunn. Datarapport 1996

Tokt for innsamling av bløtbunnsfaunaprøver ble gjennomført i mai/juni 1996 på strekningen Egersund - Ytre Oslofjord. Det ble gjort innsamling på 17 stasjoner. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold, samt sedimentparametre i hver enkelt grabb. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Videre bearbeidelse av data og vurdering av resultatene blir gitt i årsrapporten for 1996

Depth-dependent varation in soft-bottom fauna

Depth is an important variable influencing soft-bottom-fauna communities. Lowest diversities were found at depths shallower than 40 m, probably due to stronger fluctuations in environmental factors. Maximum diversities were found at 65-115 m depth. The decline in diversity deeper than 100 m may be caused by different food supply and more homogenous silt/clay type of sediment, offering fewer niches. Great differences were found between different species. Most species showed a preference to either deep or shallow depths

Overvåking av Grenlandsfjordene. Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1997

Konsentrasjonene av totalt organisk karbon i sedimentene på de tre stasjonene i Grenlandsfjordene var høyere enn hva som er vanlig langs kysten av Sør-Norge. Artssammensetningen på de tre stasjonene er typisk for næringsrike fjordbassenger. På stasjonen i nordre Langesundsfjorden hadde det fra 1994 til 1995 og 1996 skjedd en moderat forverring i faunatilstanden, med en nedgang i artmangfoldet. Det var tegn til en svak forbedring fra 1996 til 1997, men tilstanden var fortsatt dårligere en i 1994. På stasjonen i søndre Langesundsfjorden var det ingen forverring i faunaen fra 1994 til 1996. Derimot ble det observert en liten nedgang i artmangfoldet fra 1996 til 1997. På stasjonen i Håøyfjorden var det en dramatisk forverring fra mai 1994 til mai 1996, da faunaen nesten var utslettet. I 1997 var tilstanden tydelig forbedret, men fremdeles dårligere enn i Langesundsfjorden. Verdiene for artsmangfold viste mindre god tilstand (klasse III) på stasjonen i nordre Langesundsfjorden i 1986, 1995, 1996 og 1997, men god tilstand (klasse II) i 1987 og 1994. Stasjonen i søndre Langesundsfjorden hadde god tilstand (klasse II) i 1986, 1994 og 1996, men mindre god tilstand (klasse III) i 1997. Stasjonen i Håøyfjorden hadde dårlig tilstand (klasse IV) i 1987, 1994 og 1997, og meget dårlig tilstand (klasse V) i 1996

Enkel resipientundersøkelse i Oslofjorden ved Alnas munning for å belyse eventuelle skader forårsaket av utslipp av akrylamid fra Romeriksporten

Det ble ikke påvist akrylamid i vann og sedimenter i Alnaelvas munning eller sjøområdet utenfor. I selve munningen var bunnen død. Også Oslofjorden utenfor var kraftig forurensningspåvirket, men med en viss bedring i faunatilstanden med økende avstand fra Alnas munning. Dette kan tyde på at de samlede forurensninger fra Alna spiller en meget betydelig rolle for den dårlige tilstanden. Uavhengig av akrylamidutslippene var det imidlertid forventet å finne en meget dårlig faunatilstand i dette fra før av sterkt forurensede området. Om akrylamidutslippene har bidratt til å ytterligere utarme den allerede svært forurensningspregede faunaen innerst i indre Oslofjorden, er ikke mulig å fastslå ved hjelp av den enkle undersøkelsen som her er foretatt. Den observerte tilstand var omtrent som forventet, tatt i betraktning den fra før av sterke forurensningen i området og tidligere beskrivelser av faunatilstanden. Det var ingen ting som spesifikt tydet på at akrylamidforurensning hadde bidratt til en ytterligere forverring

Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1996. Delrapport 2: Sedimenter og bløtbunnfauna

Det ble i 1996 registrert små endringer i konsentrasjonene av tungmetaller i overflatesedimentene i Sørfjorden og Hardangerfjorden sammenlignet med målinger gjort i 1991. Konsentrasjonsgradientene i de øvre 3 cm av sedimentet er mindre tydelig, noe som kan skyldes at organismer blander sedimentet. Det ventes derfor at det vil ta svært lang tid (flere ti-år) før overflatesedimentet får et tilnærmet normalt metallinnhold. Målinger av PCB og DDT i sedimentet viste lave konsentrasjoner, men høyere nivåer i Sørfjorden enn i Hardangerfjorden. PAH i sedimentet viste, som tidligere, høye nivåer i området nærmest Odda. Stort sett var metallkonsentrasjonene i børstemark betydelig lavere enn i sedimentet på samme stasjon. Fra 1985 til 1996 hadde det vært en betydelig nedgang i individtallene hos de dominerende forurensningstolerante artene av børstemark. Artstallene i 1996 var jevnt over like høye som i 1985. Dette gjenspeilte seg i en økning i artsmangfoldet, særlig i selve Sørfjorden. Forbedringen her skyldes sannsynligvis at forurensningspåvirkningen har minsket. Forverringen i dypbassengene i Hardangerfjorden i 1996 kan tyde på at det har vært en periode med oksygenmangel

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold - Sør-Trøndelag

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Sør-Trøndelags digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Bløtbunn. Datarapport 2002

Årsliste 2003Tokt for innsamling av bløtbunnsfaunaprøver ble gjennomført i juni 2002 på strekningen Lista - Ytre Oslofjord. Det ble gjort innsamling på 6 stasjoner. Faunaen og sediment er analysert på alle stasjonene. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold i hver enkelt grabb, samt sedimentparametre fra én eller flere grabber pr. stasjon. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA.Statens forurensningstilsyn (SFT

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold - Troms

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Troms sin digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport 1996

Kystovervåkingsprogrammet skal gi en oversikt over miljøtilstanden m.h.t. næringssalter og effektene av disse på alge- og dyresamfunn fra svenskegrensen til Fedje. Utvikling over tid overvåkes innen fagdisiplinene hydrografi, hydrokjemi, planteplankton, bløtbunnsfauna og hardbunnsflora og -fauna. Året 1996 ble innledet med en kald vinter og vår. Vanntemperaturen i Skagerrak ned til ca. 25 m var i januar - februar kaldere enn gjennomsnittet for 1980-1990, mens samme periode i 1995 var uvanlig varm. Til forskjell fra 1995 var det ingen flom på kontinentet eller på Østlandet i 1996, og det resulterte i små tilførsler av næringssalter fra land. Sammenlignet med langtidsobservasjoner fra Arendalstasjonene (1980-90) var 1996 et år med lavere næringssaltkonsentrasjoner i de øvre vannmasser vinter og vår og for de løste næringssaltene også tildels sommeren og høsten. C/N-forholdet i stortare fra Sørlandskysten var meget høyt og kan indikere næringsbegrenset algevekst på Sørlandskysten sommeren 1996. Utbredelse og forekomst av fastsittende alger var generelt sett noe redusert i 1996 i forhold til 1995 og mer lik hva som ble funnet i 1993/94. Variasjonene kan sees i sammenheng med vinter/vår temperaturene. Fortsatt tilvekst av tareskog i Skagerrak gjør stasjonene mer homogene. Forekomst av organismer på bløt- og hardbunn viste en normal øst-vest gradient, med økende artsantall og diversitet mot vest. Bløtbunnsfaunaen viste ingen større endringer fra 1995 til 1996. For enkelte stasjoner ble det funnet en nedgang i individtall, mens det ble funnet en økning for andre stasjoner, uten at det er noen klar årsakssammenheng eller tendens i variasjonene