Tiltak for å redusere sykefravær: Eiendom & Intern Service - Askim kommune

I denne rapporten ser vi nærmere på årsakene til at den kommunale virksomheten Eiendom & Intern Service i Askim kommune har fått en positiv utvikling i sykefraværet. Undersøkelsen viser at virksomheten har klart å kombinere organisasjonsutvikling, med ivaretakelse av den enkelte ansatte. Det har i virksomheten etter hvert utviklet seg en vilje til å tilrettelegge arbeidsplassen slik at de som trenger det får tilpassete arbeidsoppgaver. Den organisasjonsutviklingen som er gjennomført har medført at virksomheten har fått større muligheter til slik tilpasning og den muligheten har virksomheten utnyttet. Det er viktig å understreke at aksepten for individuell tilrettelegging finnes både hos ledelse og hos kollegaer. I rapporten konkluderer vi derfor med at både struktur, ledelse og sosialt miljø har utviklet seg slik at særskilt tilrettelegging er blitt akseptert. Dette har skapt muligheter for å ivareta ansatte med særlige behov – en mulighet virksomheten har utnyttet

"Pedalen": sykkelverksted og sykkelparkering

Kirkens Bymisjon startet i 2007 opp et prosjekt for tidligere rusmisbrukere. I lokaler ved Fredrikstad jernbanestasjon etablerte stiftelsen en sykkelparkering og et sykkelverksted. Prosjektet fikk navnet ”Pedalen” og ble raskt et etablert innslag i bybildet. Dette tiltaket skiller seg på mange måter fra andre tiltak som er opprettet for å hjelpe den sammen målgruppen. Mye av den arbeidsrettete rehabiliteringen bygger på prinsippet om å tilby en skjermet opplæring og trening før man kan prøve seg i ordinært arbeidsliv. Pedalen er slik sett atypisk ved at det er deltakelsen i et mer eller mindre ordinært arbeidsliv som er det sentrale. Deltakerne i prosjektet er likevel for en stor del skjermet fra de samme kravene til produktivitet og økonomisk inntjening som man ellers vil møte i arbeidslivet. Dette innebærer at deltakerne får anledning til å utvikle seg i den fart og med de rammene som de opplever at de behersker. De tilbakemeldingene som deltakerne gir i denne rapporten tyder på at Pedalen har klart å bygge opp et tilbud der deltakerne blir møtt med respekt for sine særegenheter og der de får anledning til å utvikle seg med utgangspunkt i de ressursene de har – med lite fokus på hva de ikke behersker. For våre informanter har denne opplevelsen av å bli sett og ivaretatt på egne premisser, vært et sentralt element i deres utvikling. Det ser derfor ut som om den tilnærmingen Pedalen har til deltakerne, er en fornuftig måte å utvikle deltakernes mestring og deltakelse i samfunne

What works? Flexibility as a Work-Participation Strategy for People with Addiction and Mental-Health Problems

For many years the education and training of people with addictions and mental-health problems have been a key strategy to assist people to find ordinary jobs. This strategy is largely concerned with adapting people to the requirements of the workplace. An alternative strategy can also be envisaged, where the workplace adapts to the possibilities and resources of the people (Hansen, 2009). In this article, we raise the following question: how is it possible to adapt workplaces for people with addiction and mental-health problems? Here we highlight the experiences of a workplace that focuses on adapting to employees’ capabilities and resources. The data collection consists both of 12 interviews with managers and workers and of participant observation of the workplace. Our answer to our question is that this is possible because the workplace is flexible in the way that they adapt their demands to the workers’ resources

Pappa i fengsel: andre evalueringsrapport

"Pappa i fengsel" er et program som Kriminalomsorgen har utviklet for å gjøre fedre som soner en fengselsstraff mer kvalifisert til å utøve en papparolle. I denne evalueringen konkluderer vi at programmet bidrar til å styrke både de innsattes kompetanse og deres motivasjon for å følge opp familien. Likevel ser vi at det er behov for å gjøre programmet mer fleksibelt slik at det bedre kan tilpasses variasjonen i soningsforholdene som ulike fengsler innebærer. Rammebetingelsene i et fengsel er også en utfordring og det er etter vår mening behov for å vurdere om de i noen tilfeller kan tilpasses programmets målsettinger bedre. Vi ser også at for de innsatte som fortsatt har noe tid igjen av sin soning etter at programmet er gjennomført, så er det behov for noe oppfølging. Konklusjonen er derfor at programmet bør videreføres, men at det er behov for noen justeringer