Kjøpepress...hva er det for noe?

Denne rapporten tar for seg ungdoms opplevelser og tanker rundt kjøpepress. Rapporten problematiserer hva kjøpepress kan bestå i og hvordan det kan undersøkes blant ungdom. Utover dette har hensikten vært å vinne innsikt i hva som kan bidra til å gi ungdom en opplevelse av kjøpepress, og på hvilke måter opplevelser av kjøpepress kan få konsekvenser for ulike grupper unge. Temaet er lite forsket på og studien har derfor vært eksplorerende. Samtaleintervjuer med nitten 13-åringer i to ungdomsmiljøer i Oslo utgjør datagrunnlaget. Undersøkelsen har vært avgrenset til forbruksområdet klær

Kjøpepress...hva er det for noe?

Denne rapporten tar for seg ungdoms opplevelser og tanker rundt kjøpepress. Rapporten problematiserer hva kjøpepress kan bestå i og hvordan det kan undersøkes blant ungdom. Utover dette har hensikten vært å vinne innsikt i hva som kan bidra til å gi ungdom en opplevelse av kjøpepress, og på hvilke måter opplevelser av kjøpepress kan få konsekvenser for ulike grupper unge. Temaet er lite forsket på og studien har derfor vært eksplorerende. Samtaleintervjuer med nitten 13-åringer i to ungdomsmiljøer i Oslo utgjør datagrunnlaget. Undersøkelsen har vært avgrenset til forbruksområdet klær

Forbrukere og smarttelefon

Denne rapporten ser nærmere på hvordan smarttelefonen har påvirket forbrukere og forbrukerrollen og diskuterer hvilke muligheter og utfordringer smarttelefonteknologien kan gi forbrukere – og spesielt unge forbrukere- i tiden fremover. SIFO har jobbet med denne problematikken i vel 10 år og rapporten er en gjennomgang og oppsummering av foreliggende rapporter og anbefalinger fra SIFO om utviklingen og hvordan man bør følge med på dette feltet i det videre

Ungdoms samfunnsdeltakelse på internett

I denne lille spørreskjemabaserte kartleggingen ser vi på hvordan ungdom rapporterer om sin bruk av internett til samfunnsengasjement og politiske aktiviteter. Den beskriver hvordan 192 elever som går i siste trinn på henholdsvis en ungdomsskole og en videregående skole i Oslo, vurderer egen tidsbruk på ulike internett aktiviteter, nettstedene de er aktive på, og i hvordan de forholder seg til blogger, diskusjonsforum, hjemmesider og nettsamfunn. Tilknyttede prosjekter RAM - Ungdoms samfunnsdeltakelse onlin

Digitalt koronaliv 2020: Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien

I denne rapporten har vi gjort analyser basert på en landsdekkende survey om «digitalt koronaliv». Dette gir oss et øyeblikksbilde av hvordan den norske befolkningen har opplevd og håndtert koronakrisen i den første fasen av pandemien. Surveyen ble gjennomført i perioden 1. til 7. april 2020, noen uker etter at de mest inngripende koronatiltakene ble innført 12. mars 2020. Vi har dermed forsøkt å fange viktige endringer for befolkningen ved å anlegge et bredt perspektiv på det digitale hverdagslivet i norske hjem. Det betyr at vi har tatt for oss bruk av digital infrastruktur og sikring av digitalt utstyr, erfaringer med digitalt hjemmekontor og digital skole, eventuell økt bruk av en rekke eksisterende eller nye digitale tjenester, vurderinger av digital avhengighet og sårbarhet, og til slutt holdninger til den nye smittesporings-appen.In this report we have analyzed a nationwide survey on «digital corona life». This gives us a snapshot of how the Norwegian population have experienced and dealt with the corona crisis in the first phase of the pandemic. The survey was conducted in the period April 1 to 7 2020, a few weeks after the most radical corona measures were introduced on March 12 2020. We have thus sought to capture important changes for the population by applying a broad perspective on digital everyday life in Norwegian homes. This means that we have considered the use of digital infrastructure and security of digital equipment, experiences with digital home office and digital school, increased use of a variety of existing and new digital services, assessments of digital dependence and vulnerability, and finally attitudes towards the new Norwegian contact-tracing app

Beredskap for IKT og -elektrisitetsbrudd i nordiske hushold

Dette notatet gir en deskriptiv gjennomgang av hovedresultater fra en web-survey om beredskap for strøm og IKT brudd i et representativt utvalg Nordiske hushold gjennomført av NORSTAT høsten 2016, på oppdrag fra SIFO. Surveyen inngår som del av datainnsamlingen og underlags notat i prosjektet Homerisk - Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure – et prosjekt ledet av SIFO og finansiert av Norges Forskningsråd, Samrisk II 2014-18. Surveyen kartlegger norske, svenske og islandske husholdningers erfaringer med, holdninger til og beredskap for strøm- og elektrisitetsbrudd. Dette ble målt gjennom ulike typer spørsmål: opplevelse av risiko for at ulike typer hendelser vil inntreffe, forventninger om å få hjelp/skulle hjelpe ved ulike typer krise, generell beredskap for hendelser (kunnskap, erfaring, sosiale nettverk og materielle ressurser), samt spesifikt om vurdering av egen beredskap for lengre strømbrudd og lengre brudd i internett og telefoni.  Funnene peker mot en generell tendens blant husholdene i alle land til å vurdere sannsynligheten for at kriser vil inntreffe relativt lavt. Bare 1 av 10 i Norge og på Island og 2 av 10 i Sverige ser det ser det som sannsynlig at et alvorlig brudd i strøm og IKT nettverket kan inntreffe. Mange forventer å få hjelp fra myndighetenes hjelpemannskap ved en eventuell større krisehendelse og forventningen til hjelp fra naboer ved en slik krise er enda større. De aller fleste i alle tre land anser også at de selv har et ansvar å hjelpe andre dersom en krise skulle inntreffe, men få oppgir å ha tidligere erfaring med kriser. Få husholdninger i Norge, Sverige og på Island oppgir å ha en egen beredskapsplan eller å kjenne til lokalt møtested ved kriser. Majoriteten kjenner heller ikke til hvor man kan få informasjon fra myndigheter ved krise eller til beredskapsplaner for området der de bor. Det er også få – særlig i Norge – som kjenner til informasjon fra myndigheter om hvordan planlegge egen beredskap. Andelen som vet hvordan man kan kontakte myndighetenes redningsmannskap i tilfelle nødssituasjoner er lavere i Norge enn i Sverige og på Island. Få hushold har erfaring med å leve uten strøm over en lengre periode. Flere har erfaring med å leve uten internett og telefon over en lengre periode. De fleste vet ikke hvor mobilsendere er plassert, men mange oppgir å kunne grunnleggende førstehjelp og har kunnskap om lokal geografi og værforhold. De aller fleste hushold har venner i nærheten av der de bor, tror de kan få hjelp av naboer om de trenger det. Mange ser seg selv som ressurspersoner og som hjelpere av naboer ved behov, men kjennskap til helsepersonell i nabolaget er relativt lav. De fleste hushold i alle tre land oppgir å ha varme klær, stearinlys, verktøy, internett, lommelykt, fyrstikker og smarttelefon i boligen. Majoriteten har også ekstra brensel, enkel mobil, tørrmat og hermetikk, kontanter, ikkeelektriske lyskilder, alternativt sted å bo, radio, førstehjelpsutstyr og reservebatteri – men det er det til dels store variasjoner mellom landene. Få har snakket om hva de skal gjøre dersom strømmen går. Mange føler seg dårlig forbered til et lengre strømbrudd og svarer at et lengre strømbrudd vil være alvorlig for dem. De fleste hushold kan imidlertid hjelpe andre med klær, transport, husrom og førstehjelp dersom et lengre strømbrudd skjer. Om lag halvparten av husholdene svarer også at de er i stand til å hjelpe andre med alternative kokemuligheter, batterier, alternative lyskilder, mat og drikke, men med noen variasjoner mellom de tre land. De aller fleste har heller ikke en plan for hvordan de skal få gitt hverandre beskjed dersom telefon, mobilnettverk og internett ikke virker. Mange føler seg dårlig forberedt for et lengre brudd i internett og telefoni og 3 av 10 sier at manglende tilgang på elektronisk informasjon og det å ikke kunne kommunisere med mobil og internett vil være alvorlig for dem

Reconnection work. A network approach to households' dealing with ICT breakdowns

How can the concept of networks contribute to understanding the role of households in crises where ICT infrastructure fail? ICT infra - structures are large-scale techno-material networks crucial to mod - ern human social organisation and living. They play a role in con - necting individuals to households and individuals and households to their wider surroundings. Drawing on fieldwork from a recent crisis in Norway, this article uses actor-network theory (ANT) as an analytical lens. The aim is twofold; firstly to show the effect of an ICT infrastructure breakdown on the concerns of households as a socio-material network, and secondly to suggest how these net - works reconnect and are stabilised at a household level through strategies where people mobilise actants such as cars and intact pieces of ICT to establish new temporal associations of actor-net - works.Norges forskningsråd 238059publishedVersio

ICT use at school and in the family: a practice-theoretical study of gender

Denne artikkelen, som bygger på den norske delen av et større nordisk prosjekt, analyserer databruk på ulike sosiale arenaer for en gruppe 12- og 13-åringer i en bydel i Oslo. Analysen anvender et praksisteoretisk kjønnsperspektiv og argumenterer for det som kalles et ikke-kjønnssentrert kjønnsperspektiv. Dette innebærer at kjønn alltid ses på som et aspekt av konkrete handlingsfelt. Undersøkelsen er basert på spørreskjema, intervjuer og feltarbeid. Resultatene fra undersøkelsene viser at kjønn er en viktig faktor i de unges IKT-bruk, men at i hvilken grad og på hvilke måter kjønn spiller en rolle påvirkes av en rekke andre forhold.This article, based on the Norwegian part of a comparative Nordic research project, analyses various ICT practices among youths in a suburb in Oslo. The analysis applies a gender perspective that draws on practice theory and argues for a non-gender-centric gender perspective. This implies that gender is always approached as part of specific social fields. The research is built on surveys, interviews and fieldwork. The results demonstrate that gender is an important factor in accounting for differences in ICT use, but to what extent and in what ways gender plays a role are affected by various other social factors.acceptedVersio

Ungdom, politikk og internett

Denne studien handler om hvordan unges samfunnsengasjement og politisk deltakelse utfolder seg på internett. Påvirker det nye medielandskapet de unges interesse for samfunnsspørsmål og deltakelse i det politiske feltet? Og hvordan kan – og bør – v i i det hele tatt forstå begreper som politikk, deltagelse og engasjement? Datamaterialet som ligger til grunn for rapporten er hentet fra kvalitative fokusgrupper, samt fra en liten spørreskjemakartlegging. I hvilken grad ungdom er samfunns- og politisk engasjerte er et spørsmål om hvordan disse begrepene operasjonaliseres og defineres. For det første viser fokusgruppesamtalene at det finnes et politisk og samfunnsrelatert engasjement hos mange unge. Dette engasjementet er i liten grad knyttet den konvensjonel-le arena (partipolitisk) – det er i langt større grad knyttet til enkeltsaker og aksjonsrettet deltagelse. På den annen side viser inter-vjuene at for de som faktisk involverer seg i det konvensjonelle politiske spillet er troen på at de kan få makt og innflytelse det som motiverer dem. Mens terskelen for å ytre seg er lav i ukonvensjonell deltakelse er det samtidig en utbredt oppfatning at den samfunnsmessige effekten av å delta er liten. Internett åpner opp for muligheten til å delta og ytre seg, på måter som passer de fleste ungdommene bedre enn organisert deltakelse i ungdomsorganisasjoner og lignende. Rapporten viser at ungdoms deltagel-se, særlig på nettet, har flere likhetstrekk med et syn på politikk som konfliktfylt og lidenskap som politikkens drivkraft, enn om konsensus og rasjonell diskusjon skulle være de definerende parametrene. Spørsmålet er ikke om ungdom er engasjerte men i hvilken form politikk og samfunnsmessige spørsmål virker motiverende på engasjement. Er politikken mest engasjerende i en partipolitisk form eller virker politikken kanskje mer medrivende når den framtrer i en digital form på nettet, for eksempel på nettsamfunn eller blogg? Tilknyttede prosjekter RAM - Ungdoms samfunnsdeltakelse onlin