The European electricity sector and the EU ETS review

The European Union Emissions Trading Scheme (EU ETS) has been reviewed and evaluated, and this paper surveys the positions of electricity producers and consumers on the review of the EU ETS. More specifically, the paper examines the positions of electricity producers and consumers on cap-setting and allocation method and discusses to what extent the views of electricity producers and consumers reflected in the Commission’s proposal for changes in the Directive on emissions trading. The paper finds that the Commission’s proposal is not in line with the positions of the electricity producers. The electricity sector is the only sector – together with carbon capture and storage – where the principle of auctioning is applied from 2013. Nor did the electricity-producing sector succeed in getting an equal burden-sharing between the trading and non-trading sectors. The alliance of energy-intensive industries was far more successful as the Commission’s proposal opens for free quotas, alternatively a carbon equalisation system in the energy-intensive sector

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Profesjonell lobbyisme : bruksmønstre og holdninger blant norske ledere

Hvor vanlig er det at norske ledere benytter profesjonelle lobbytjenester, og hvilke holdninger har de til profesjonell lobbyisme? Oppgaven baserer seg på Makt- og demokratiutredningens lederskapsundersøkelse, hvor drøye 1700 norske ledere er intervjuet. Jeg stiller fire spørsmål: 1) Hvilke ledere benytter seg av profesjonelle lobbytjenester, og hvor stort er omfanget? Det er først og fremst ledere innenfor privat næringsliv som benytter profesjonelle lobbyister. Drøye 30% av de private næringslivslederne oppgir å ha brukt profesjonelle lobbyister, mot 14% av lederne totalt. Hypotesen om at det er mangel på "know-how" i næringslivet som fører til at de bruker profesjonelle lobbyister i større grad enn andre, må revurderes. 2) Hvordan søker norske ledere innflytelse? Norske ledere tar kontakt med representanter for mange partier når de lobber. Kontaktmønsteret mellom norske ledere og stortingsrepresentanter er i en viss grad forenlig med at norske ledere retter lobbyvirksomheten mot sine parlamentariske venner . Det er først og fremst ledere på venstresiden som kontakter parlamentarikere som er tilnærmet enig med dem. Den parlamentariske situasjonen gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner. De to teoriene Rokkan-tradisjonen og signallitteraturen bidrar på hver sin måte til å belyse profesjonell lobbyisme. Datamaterialet åpner ikke for å konkludere om eventuelle forskjeller mellom interesselobbyister og profesjonelle lobbyister. 3) Hvilke holdninger har norske eliter, og stortingsrepresentanter spesielt, til profesjonell lobbyisme? 65,5% av stortingsrepresentantene og 59,3% av lederne for øvrig er helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til viktige saker blir grundigere belyst. 88,4% av stortingsrepresentantene og 85,2% av lederne øvrig er helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. 79,8% av stortingsrepresentantene og 70,8% av andre ledere er helt eller delvis enige i at virksomheter som er fullfinansiert av det offentlig, ikke skal kunne kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Ledernes holdninger varierer først og fremst med partitilhørighet, eller ståsted på høyre-venstreaksen, og sektor. Ledere i offentlig sektor som står på venstresiden er mest skeptiske til informasjonsaspektet og mest positive til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Ledere i privat sektor på høyresiden av norsk politikk er mest positive til informasjonsaspektet og negative til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. 4) Har profesjonelle lobbyister makt? Norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har vært engasjert. Blant stortingsrepresentantene som var blitt oppsøkt i den saken de ble bedt om å vurdere profesjonelle lobbyisters innflytelse, mente 37% at de profesjonelle lobbyistene hadde meget eller nokså stor innflytelse. Tilsvarende resultat for private bedrifter var 35,9%. Arbeidstakerorganisasjonene ble vurdert som innflytelsesrike av 58% av representantene

Lobbying friends and foes in climate policy: The case of business and environmental interest groups in the European Union

Drawing on two conflicting hypotheses from the theoretical literature on lobbying, I consider the strategies applied by interest groups lobbying to influence climate policy in the European Union (EU). The first hypothesis claims that interest groups lobby their 'friends', decision-makers with positions similar to their own. The second claims that interest groups lobby their 'foes', decision-makers with positions opposed to their own. Using interviews with lobbyists and decision-makers, I demonstrate that in the field of climate policy, interest groups in the EU lobby both friends and foes, but under different conditions. Moreover, I find that the interest groups' motives are not always in line with the theoretical hypotheses. Interest groups lobby their friends on single policy decisions to exchange information, to further a common cause and to exert pressure, and their foes because a foe on one issue might prove to be a friend on another issue. Interest groups direct general lobbying towards both friends and foes. This paper provides a new empirical contribution to a literature that has so far been heavily dominated by studies focusing on lobbying in the US.

Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway

The international literature on public attitudes finds that attitudes to climate change are closely related to attitudes to environmental protection. We ask whether this conclusion also holds for Norway. Our starting point is the political science literature on “old” versus “new” politics, old politics being defined in socio‐economic left or right terms and new politics being defined in accordance with an authoritarian or libertarian dimension in which environmental protection plays an important role. Based on these two axes, Herbert Kitschelt finds a new axis—a diagonal—combining old and new divides. According to Kitschelt, voters with traditional environmental attitudes have leftist and libertarian values, while voters favouring economic growth have rightist and authoritarian values. Using Norwegian data, we compare voters who favour traditional environmental protection and take climate change seriously with voters who only take climate change seriously. We expect that if climate change is perceived as one of many environmental threats, then the two voter groups are similar. We find that half of the voters see climate change as a big problem. Two thirds of these voters are in favour of environmental protection. However, the last third of these voters who take climate change seriously do not want greater environmental protection. Moreover, we find interesting differences between these groups. Those in the latter group have leftist and libertarian values, whereas climate‐only voters have rightist and authoritarian values. Thus the two groups of voters are dissimilar. Interestingly, this pattern corresponds to alignments along Kitschelt's new diagonal axis for party competition

Norsk klimapolitikk: 2030-målene og tilknytningen til EU

Dette arbeidsnotatet gir en kort gjennomgang av norsk klimapolitisk debatt anno 2015. Det fokuserer spesielt på betydning av forholdet mellom Norge og EUs klima- og energipolitikk. Regjeringen Solberg la 6. februar 2015 frem Stortingsmelding 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. I meldingen foreslår regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet å forplikte seg til å redusere Norges klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dette målet skal nås sammen med EU, og regjeringen varslet at den vil forhandle frem en bilateral avtale med EU i 2016. Vi viser at forpliktelser på linje med EU-land ikke vil være tilstrekkelig for å oppnå 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene sammenlignet med 1990-nivå. Norge må dermed iverksette ytterligere tiltak for å nå dette målet