The course of mental health after miscarriage and induced abortion: a longitudinal, five-year follow-up study

BACKGROUND: Miscarriage and induced abortion are life events that can potentially cause mental distress. The objective of this study was to determine whether there are differences in the patterns of normalization of mental health scores after these two pregnancy termination events. METHODS: Forty women who experienced miscarriages and 80 women who underwent abortions at the main hospital of Buskerud County in Norway were interviewed. All subjects completed the following questionnaires 10 days (T1), six months (T2), two years (T3) and five years (T4) after the pregnancy termination: Impact of Event Scale (IES), Quality of Life, Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), and another addressing their feelings about the pregnancy termination. Differential changes in mean scores were determined by analysis of covariance (ANCOVA) and inter-group differences were assessed by ordinary least squares methods. RESULTS: Women who had experienced a miscarriage had more mental distress at 10 days and six months after the pregnancy termination than women who had undergone an abortion. However, women who had had a miscarriage exhibited significantly quicker improvement on IES scores for avoidance, grief, loss, guilt and anger throughout the observation period. Women who experienced induced abortion had significantly greater IES scores for avoidance and for the feelings of guilt, shame and relief than the miscarriage group at two and five years after the pregnancy termination (IES avoidance means: 3.2 vs 9.3 at T3, respectively, p < 0.001; 1.5 vs 8.3 at T4, respectively, p < 0.001). Compared with the general population, women who had undergone induced abortion had significantly higher HADS anxiety scores at all four interviews (p < 0.01 to p < 0.001), while women who had had a miscarriage had significantly higher anxiety scores only at T1 (p < 0.01). CONCLUSION: The course of psychological responses to miscarriage and abortion differed during the five-year period after the event. Women who had undergone an abortion exhibited higher scores during the follow-up period for some outcomes. The difference in the courses of responses may partly result from the different characteristics of the two pregnancy termination events

BMC Medicine The course of mental health after miscarriage and induced abortion: a longitudinal, five-year follow-up study

Abstract Background: Miscarriage and induced abortion are life events that can potentially cause mental distress. The objective of this study was to determine whether there are differences in the patterns of normalization of mental health scores after these two pregnancy termination events

Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling

BAKGRUNN Poliklinikktilbud for kvinner som har gjennomgått omskjæring finnes ved syv norske sykehus. I vår studie presenteres symptomer, funn og behandling hos kvinner som ble undersøkt ved poliklinikkene i perioden 2004–15. MATERIALE OG METODE Hvert sykehus identifiserte pasienter ved søk etter relevante diagnose- og behandlingskoder. Alle som hadde vært til undersøkelse ved poliklinikkene, ble inkludert. Data ble innhentet fra journaler. RESULTATER 913 kvinner ble inkludert. Median alder ved omskjæring var syv år og ved konsultasjon 26 år. Nær halvparten var gravide. De fleste (81 %) hadde type 3-omskjæring (infibulering). Av disse hadde 87 % gynekologiske plager. Blant kvinner med omskjæring type 1 og type 2 rapporterte henholdsvis 55 % og 70 % gynekologiske plager. I alt 64 % fikk kirurgisk behandling, hovedsakelig deinfibulering (98 %). Det var registrert få komplikasjoner etter deinfibulering. FORTOLKNING Hos mange yngre og ikke-gravide infibulerte kvinner kan omskjæringsrelaterte plager som kan behandles med deinfibulering, ha vært til stede fra barne- og ungdomsalder. Det finnes trolig et udekket behandlingsbehov blant omskårne kvinner, uavhengig av omskjæringstype

Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling

BAKGRUNN Poliklinikktilbud for kvinner som har gjennomgått omskjæring finnes ved syv norske sykehus. I vår studie presenteres symptomer, funn og behandling hos kvinner som ble undersøkt ved poliklinikkene i perioden 2004–15. MATERIALE OG METODE Hvert sykehus identifiserte pasienter ved søk etter relevante diagnose- og behandlingskoder. Alle som hadde vært til undersøkelse ved poliklinikkene, ble inkludert. Data ble innhentet fra journaler. RESULTATER 913 kvinner ble inkludert. Median alder ved omskjæring var syv år og ved konsultasjon 26 år. Nær halvparten var gravide. De fleste (81 %) hadde type 3-omskjæring (infibulering). Av disse hadde 87 % gynekologiske plager. Blant kvinner med omskjæring type 1 og type 2 rapporterte henholdsvis 55 % og 70 % gynekologiske plager. I alt 64 % fikk kirurgisk behandling, hovedsakelig deinfibulering (98 %). Det var registrert få komplikasjoner etter deinfibulering. FORTOLKNING Hos mange yngre og ikke-gravide infibulerte kvinner kan omskjæringsrelaterte plager som kan behandles med deinfibulering, ha vært til stede fra barne- og ungdomsalder. Det finnes trolig et udekket behandlingsbehov blant omskårne kvinner, uavhengig av omskjæringstype