Kunnskapskartlegging pigmentering i laks

Gjennomgangen av data på filetfarge i norsk oppdrettslaks viser at det har vært en viss nedgang i farge, fra 2012 og frem til om lag 2021. Deretter har fargenivået økt noe. Variasjonen i filetfarge er blitt større, med pigmentnivå fra 4 til 8 mg/kg. Tilbakemeldinger fra oppdrettere bekrefter at flertallet av de spurte har problem med å oppnå ønsket farge i filet, samtidig som ønsket farge kan variere mellom 22-27 i SalmoFan score og 5-7 mg astaxanthin/kg. Noen produsenter opplever redusert innfarging på mellom 20-40 % av slaktet fisk, mens andre opplever det på under 2 %. Det er gjort ulike tiltak for å forbedre filetfarge, innholdet av astaxanthin i fôr er økt til 50-70 mg/kg, og flere oppdrettere har økt innholdet av EPA/DHA og vitaminer. Enkelte faktorer bidrar til å forklare variasjonen i innfarging. Filetfarge var sterkt positivt korrelert med slaktevekt, og variasjon i farge var også knyttet til når på året fisken slaktes, der høsten peker seg positivt ut. Antallet uker med mekanisk avlusning på en lokalitet hadde en negativ effekt på innfarging. Det var også en negativ korrelasjon mellom astaxanthin-innhold i fileten og tilvekst (TGC/VF3) og fôrfaktor, og de fleste oppdrettere meldte om problemer med farge etter perioder med hurtig vekst. Der det var tilgjengelige data på innholdet av EPA og DHA i filet ble det funnet en positiv korrelasjon med sum omega-3 og astaxanthin nivå i filet. Effekten av omega-3 er også funnet i vitenskapelige forsøk. Det ble i tillegg funnet en tydelig effekt knyttet til smoltprodusent på filetfarge ved slakt. Årsakene til dette kan ikke fastslås og bør undersøkes nærmere.Kunnskapskartlegging pigmentering i lakspublishedVersio

Testing av rekeskallmel i torskefôr – Faglig sluttrapport

publishedVersio

Alcalase enzyme treatment affects egg incubation and larval quality in pikeperch (Sander lucioperca)

Although egg de-adhesion has been the subject of research in pikeperch of late, the possible effect of this technological procedure on larval viability under intensive rearing conditions has not yet been evaluated. The aim of the present study was to evaluate the effect of the Alcalase enzyme on egg incubation and larviculture success compared to a commonly used procedure with milk and kaolin clay suspension. Preliminary research was conducted in order to find the minimal exposure time of eggs in Alcalase enzyme solution for the total elimination of adhesiveness. Further on, stripped eggs from three females were divided into two equal portions, and each portion was treated according to the abovementioned procedures. Efficiency of the procedures was evaluated and compared through egg incubation and larviculture. Alcalase-treated eggs exhibited significantly shorter incubation time (121 ± 12 h vs. 157 ± 10 h), hatching period (16 ± 7 h vs. 48 ± 21 h) and lower embryo survival (82.5 ± 2.4% vs. 87.7 ± 1.4%) with a significantly higher hatching rate (98.5 ± 1.0% vs. 72.0 ± 35.3 %). The larviculture yielded significantly lower production efficacy in eggs treated with Alcalase manifested as the share of larvae with an inflated swim bladder in the total number of stocked eggs (5.8 ± 2.4%) compared to larvae hatched in eggs treated with milk and kaolin (20.1 ± 11.9%). The Alcalase enzyme treatment reduced the incubation time and diminished the larval performance; therefore, its application in eggs of pikeperch should be reconsidered.</p