Effekt av Beta-glukan fra gjær på legumainaktivitet

b-glukaner er polysakkarider som går under gruppen biologisk respons modifiserende stoffer BRM. b-glukan har mange interessante biologiske effekter som blir satt under fokus. b-glukan har en immunmodulerende effekt som muligens kan benyttes i kreftbehandling. Legumain er en lysosomal cysteinprotease som uttrykkes i nyrer, men den finnes også i lever, milt, prostata og makrofager. I nyrene bidrar legumain til normal proteinkatabolisme og renal homeostase. Legumain bryter ned fibronektin i proksimaletubuli-cellene, og det bidrar til remodulering av ekstracellulær matriks. Legumain er involvert i patogenesen for en rekke sykdommer som aterosklerotsike lesjoner, slag, og kreft. Siden legumain er involvert i kreftpatogenesen, så var det av interesse å forske om b-glukan fra gjær kunne hemme dette enzymet. For å utføre denne oppgaven ble b-glukan karakterisert ved forskjellige metoder. Først ble en løselig fraksjon fra b-glukan isolert, og kalt for WML. For å undersøke monosakkaridsammensetning i b-glukan, ble den isolerte fraksjonen metanolysert og analysert ved GC, monosakkaridene som ble funnet i prøven var hovedsakelig glukose og spor av mannose. Gjær b-glukan er (1,3),(1,6) glukosekjeder, for å bestemme bindingsmønster i WML ble den metylert og analysert ved GC-MS. WML var en langkjede b-(1,3) glukose, men det var lite spor av (1,3,6) glukose i prøven. Deretter ble WML analysert på HPLC sammen med b-glukan standarder fra korn for å bestemme molekylvekten. To molekylvekts populasjoner ble det funnet ved HPLC-analysen, den ene populasjon hadde Mw på ca 54 kDa, mens den andre populasjon var uten for standardkurven. For å fraksjonere de to molekylvekts populasjonene ble en SEC-HPLC foretatt, molekylvektene til fraksjonene ble bestemt ved HPLC. En høymolekylær fraksjon A hadde molekylvekt på ca 58 kDa, og en lav molekylær B lå utenfor standardkurven. Enzymdegraderte WML ble også fraksjonert ved SEC-HPLC, to fraksjoner ble samlet EA og EB. De to fraksjonene EA, og EB ble analysert ved HPAEC-PAD, resultatet viste at hele enzymdegraderte prøven var eluert i EB fraksjonen. Ufraksjonert enzymdegradert prøve ble analysert ved HPAEC-PAD, prøven hadde fire oligosakkaridtopper. For å analysere hvor store disse oligosakkaridene er, så ble prøvetoppene samlet, og analysert ved ESI-MS. Resultatet fra ESI-MS viste at enzymdegraderte WML inneholdt en blanding av mono-, di-, tri-, og tetrasakkarider. For å bestemme bindingsmønster i disse oligosakkridene, ble de metylert og analysert ved GC-MS. Glukosetoppen, monosakkaridtoppen, ble ikke tatt med. Resultatet viste at de forskjellige oligosakkaridene var (1,3) bundet glukose, og inneholdt spor av (1,6) bundet glukose. RAW264.7-cellene ble stimulert med WML for å teste legumainaktivitet, og de ble også stimulert med de hydrolyserte prøvene og den enzymdegraderte prøven. For å undersøke om løselighet av b-glukan kunne påvirke legumainaktivitet, ble den partikulære b-glukan WMP, og den delvis løselige WMS testet på RAW264.7-cellen. Legumainaktivitet ble hemmet ved stimulering med WMP og WMS, mens WML og den enzymdegraderte prøven var på nivå med kontrollen. Resultatene viste at b-glukan med så liten molekylvekt som tetramer fører til ingen effekt på legumainaktivitet. De hydrolyserte prøvene, fraksjon A og fraksjon B, har ført til stimulering av legumainaktivitet, det viste at løselig b-glukan med molekylvekt større en tetramer gir stimulering av legumainaktivitet

People’s power: the Arab world in revolt

Layla al-Zubaidi ..