Ringeriksbanen - samfunnsnytte, kalkulasjonsrente og mernytte

Rapporten viser hvordan en lavere kalkulasjonsrente og inkludering av mernytte i nåverdiberegningene vil påvirke den beregnede samfunnsnytten av Ringeriksbanen. I forbindelse med forberedelsene til ny NTP for 2022 – 2033 har Samferdselsdepartementet gitt flere deloppdrag til samferdselsetatene. I denne rapporten refererer vi til sentrale poeng fra etatenes svar på deloppdragene som er relevante for vurdering av samfunnsnytten til Ringeriksbanen og gir våre kommentarer. Finansdepartementet slår fast at kalkulasjonsrenten, anvendt i samfunnsøkonomiske analyser av statlige investeringsprosjekter, skal være på 4 %. Konsekvensen av å legge til grunn en høy kalkulasjonsrente, som også tar høyde for risikoen i prosjektene, blir at den beregnede samfunnsnytten blir redusert. Samfunnsnytten til et prosjekt beregnet gjennom nåverdiberegninger foretatt etter gjeldende retningslinjer (Finansdepartementet, 2014) har betydelige svakheter og må derfor ikke forstås som en regnskapsmessig størrelse. Først og fremst fanges ikke alle positive og negative effekter av prosjektet opp gjennom disse utregningene. Analysene i denne rapporten viser hvordan vi ved å anvende ulik kalkulasjonsrente og inkludering av mernytte vil kunne gi et mer realistisk bilde på Ringeriksbanens samfunnsnytte. Grunnlaget for analysene er en tidshorisont på 40 år og en investeringskostnad på 36 mrd. kr. Samfunnsnytten av Ringeriksbanen målt gjennom nåverdien, ved ulike verdier på kalkulasjonsrente og mernytte: Nåverdi med 2,5% kalkulasjonsrente: -Med denne kalkulasjonsrenten er risikofaktoren på 1,5 prosentpoeng poeng tatt ut. Nåverdien og samfunnsnytten er så beregnet til å bli på - 5,5 mrd. kr. Kalkulasjonsrente som gir en positiv nåverdi av prosjektet dvs. nåverdi rundt 0: -En kalkulasjonsrente på 1,5 prosentpoeng vil kunne gi en samfunnsnytte og nåverdi på rundt 0 og således gi prosjektet en positiv samfunnsnytte. Samfunnsnytte ved en kalkulasjonsrente på 1% -En kalkulasjonsrente på 1% vil gi en positiv samfunnsnytte og nåverdi på 3,8 mrd. kr. Inkludering av årlig mernytte på 0,5 mrd kr -Effekten blir at nåverdien og samfunnsnytten av Ringeriksbanen forbedres fra – 12 mrd. kr. til – 2 mrd. kr. Kalkulasjonsrenten er på 4%. -Dersom kalkulasjonsrenten reduseres til 2,5% vil nåverdien og samfunnsnytten av Ringeriksbanen bli på + 7 mrd. kr. Inkludering av årlig mernytte på 1 mrd. kr -Effekten blir at nåverdien og samfunnsnytten til Ringeriksbanen forbedres fra – 12 mrd. kr. til + 7,7 mrd. Kalkulasjonsrenten er på 4%. -Dersom kalkulasjonsrenten settes til 2,5% vil nåverdien og samfunnsnytten av Ringeriksbanen forbedres fra – 12 mrd. kr. til + 19 mrd. kr. Når investeringsbeslutningen for Ringeriksbanen treffes vil det være meget viktig å ha en bred innsikt og forståelse for hvordan samfunnsnytten til Ringeriksbanen er beregnet og hvordan ulik kalkulasjonsrente og mernytte vil påvirke den samlede samfunnsnytten

Vekstbarometer for Ringeriksregionen 2019

Ringeriksregionen er og skal også i fremtiden være et godt sted å bo, jobbe, leve og drive næringsvirksomhet. Endringer i næringsstruktur gjennom nedleggelser av store hjørnestensbedrifter i regionen har medført store utfordringer knyttet til regional verdiskaping, som grunnlag for gode levekår og regional velferd.Årets Vekstbarometer for Ringeriksregionen løfter frem tiltakene som utløser veksten, som er nødvendig for å sikre gode levekår og fremtidig velferd

Vekstbarometeret: dynamisk perspektiv på bærekraftig vekst

Artikkelens problemstilling er: Hvordan skapes bære­kraftig vekst for en region? Artikkelen presenterer, drøfter og demonstrerer et vekstbarometer hvor hensikten er å vise hvilken evne næringsstrukturen i en region har til å skape gode levekår og velferd for regionens innbyggere i et bærekraftperspektiv. Målgruppen for artikkelen er fagmiljøer, etablert næringsliv, virksomheter med ønske om vekst og nyetablering, samt folkevalgte og offentlige myndigheter som ønsker å tilrettelegge for bærekraftig vekst. Vekstbarometeret er utviklet for å gi partene et styringsverktøy. Målet med verktøyet er både å forklare veksten i regionen og å gi relevant faktakunnskap som grunnlag for politiske og næringsmessige beslutninger og priori­teringer. I dette perspektivet belyser og gir artikkelen et praksis­nært eksempel på bærekraftig regional vekst. Innledningsvis gjøres en litteraturgjennomgang som ser på tradisjonell måling av vekst og utvikling. Her anslår vi hva tradisjonelle tilnærminger tidvis ikke ivaretar. Vekstbarometeret, vår modell for bærekraftig vekst, presenteres med gjennomgang av relevante begreper og hvilke datagrunnlag som kreves for analysene. Modellen demonstreres empirisk gjennom et praktisk eksempel fra Ringeriksregionen. Artikkelen avsluttes med en diskusjon og konklusjoner fra dette eksempelet

Ringeriksregionen rigget for vekst : Regionale investeringer, Ringeriksbanen og ny E16

Rapporten viser at regionen har gode forutsetninger for å skape regional vekst gjennom økte investeringer som følge av Ringeriksbanen og ny E16. Rapporten bygger på en gjennomgang av aktuell litteratur, intervju med et 20 talls sentrale næringslivsaktører og representanter fra Ringerike, Hole og Jevnaker kommuner samt analyser av innhentede data og data som kommunene i regionen velvillig har lagt til rette for oss

Regionale klynger og nettverk - Ringerike 2021

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra Universitetet i Sørøst-Norges (USN) studie der vi har undersøkt potensiale for å etablere næringsklynger i Ringeriksregionen. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag med anbefalinger om hvordan regionen skal legge til rette for handlekraftige klyngedannelser for næringslivet. Næringsklynger er et viktig instrument for regional vekst gjennom agglomerasjons1 og innovasjonseffekter. Funnene i våre analyser tilsier at virksomheter i regionen kan ha stor nytte av å bli medlem i en næringsklynge. Våre funn viser også at næringslivet i regionen trenger mer tid og erfaring for å bygge opp nødvendig kompetanse. Kompetansen vil være nødvendig for at aktuelle virksomheter skal kunne etablere og virke i en næringsklynge etter de arbeidsformer og retningslinjer som er anbefalt og som vil kunne gi støtte fra Innovasjon Norge. Vi anbefaler at virksomheter i første fase innen utvalgte næringer (spesielt fremtredende bedrifter i regionen innen bygg og anlegg, energi / miljø, industri, treforedling, og informasjon teknologi bransjene, som har høyeste verdiskapning i regionen. Se tabell 5, under kapitel 4) i regionen blir medlemmer av eksisterende klynger som er støttet av Innovasjon Norge. Her kan de delta i ulike innovasjons- og vekstprosjekter før noen av dem (eventuelt) samles for å etablere seg som egen klynge. Anbefalingen er begrunnet med fire ulike funn som vi forklarer i dybden i resten av rapporten: - Regionen har ikke et stort nok antall bedrifter som kan dra nytte av store klyngeeffekter på tvers av verdikjeden innenfor et kompetanseområde eller i en spesifikk bransje. - Bedrifter som er medlemmer av klynger i Innovasjons Norge-programmet, har betydelig høyere innovasjonsevner og sunnere vekstmønsteret enn aktuelle virksomheter i Ringeriksregionen. - Aktuelle bedrifter i regionen har ikke tilstrekkelig relasjonsspesifikke ressurser, samarbeids- og kunnskapsdelingsevner eller samskapingskompetanse. Disse forholdene utløser uformelle mekanismer som igjen gir fordeler i form av vekst og lønnsomhet til hver bedrift som bruker tid og energi i et klyngesamarbeid. - Mange av virksomhetene i regionen har ikke en formell organisasjonsstruktur og gode nok rutiner for å absorbere ny kunnskap og erfaring som kommer utenfra. De fleste bedriftene mangler ressurser og organisatoriske mekanismer for å utforske og innpasse ny kunnskap og rutiner som kan komme fra partnerskap eller klyngemedlemskap. Vi mener at ledende bedrifter i regionen som er innen bransjene nevnt ovenfor bør bli medlemmer i eksisterende nasjonale klynger. De kan da lære seg kravene og fordelene av klyngesamarbeid. Her vil de kunne utvikle ny kompetanse innen interorganisatorisk samarbeid og innen nye organisatoriske strukturer som absorberer, bruker og deler kunnskap på tvers av regionen. Deretter anbefales i andre fase, et bredt spekter av kompetansehevende tiltak, som er nødvendige for å heve kompetansen som igjen er avgjørende for å utnytte fordelene ved å inngå i en næringsklynge. I tredje og siste fase anbefaler vi at regionen vurderer å etablere egne klynger basert på framskritt i andre fase. Vi mener at hoved interessentene i regionen bør starte med å diskutere hvordan anbefalingene fra første fase skal følges opp samtidig som det legges planer for fase to og tre. Prosjekteier er Ringerike kommune. USN har hatt prosjektledelsen og utarbeidet rapporten. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune gjennom støtteordningen «Buskerud – Oppfølging regional plan verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud» og egeninnsats fra kommunene i Ringeriksregionen, regionens næringsforeninger, regionale bedrifter og USN