Tender, Love and care

Sammendrag Bakgrunn Trykksår defineres som sårdannelse og iskemisk nekrose i hud og eventuell underliggende vev som har vært utsatt for et så langvarig trykk at blodsirkulasjonen har blitt komprimert. Det er en tilstand som er vanlig å møte i det norske helsevesenet idag og som kan medføre store plager for de pasienter som rammes. Da vi ut fra egen erfaring vet at det rettes lite fokus på trykksårsproblematikken på sykehjem idag, ønsker vi med denne oppgaven å kvalitetsforbedre det forebyggende arbeidet i forhold til trykksår. Som utgangspunkt har vi valgt en fiktiv sykehjemsavdeling som vårt mikrosystem, da det viste seg vanskelig å fokusere på et spesifikt sykehjem i området. Vi mener dette er et område med stor potensiale til kvalitetsforbedring og at dette er et tema som bør belyses da trykksår kan lede til konsekvensener for både den enkelte pasienten og for samfunnet. Kunnskapsgrunnlag Vårt kunnskapsgrunnlag er basert på søk i databasene Clinical Evidence, Up To Date, Cochrane Library og PubMed. Vi har dessuten vært i kontakt med et flertall sykehjem i Oslo-området via telefon, samt fått lov å besøke et sykehjem i Oslo for å få ytterligere informasjon om temaet. Vi har i vårt arbeide vært interessert i å finne kunnskap om trykksår og forebygging, samt kunnskap om effekten av bruk av sjekklister i praksis. Begrunnet tiltak og metode Vi har fokusert på identifisering av risikopasienter og deretter et forebyggende tiltak hos de utsatte pasientene. Når det gjelder forebygging av trykksår er det mange tiltak som har vist seg effektive. For å begrense vårt tiltak har vi valgt ut reposisjonering av pasienter og kontroll av huden, som er to enkle og gjennomførbare tiltak for å forebygge trykksår. Vi ønsker å implementere bruk av Norton-scale for risikoidentifisering samt registrering av reposisjonering og kontroll av huden med hjelp av en sjekkliste hos de pasienter med økt risiko for trykksår. Organisering Ved implementering av vårt forbedringsarbeid må ledelsen ved sykehjemsavdeligen involveres. Vi vil arrangere innføringsmøter for de ulike faggruppene. Avdelingssykepleie

Natalizumab : monoterapi ved relapserende-remitterende multippel sklerose : effekt og risiko

Background: Multiple sclerosis (MS) is a common, chronic, inflammatory disease of the central nervous system (CNS), which primarily affects young people. There exists no causal treatment as the disease is not fully understood. The most effective medication available today is natalizumab, a monoclonal antibody which is supposed to prevent the inflammatory cells to cross the blood-brain barrier and causing demyelinisation. Reported causes of progressive multifocal leukoencephalopathy (PML) as a side effect have made natalizumab a controversial medication. The aim of this study is to give an overview of what the current literature tells about the evidence based effect according to the rate of clinical relapse and disease activity detected on MRI, and the risk of developing PML as a side effect. Method: The text is based on information found through a systematic search in PubMed and Cochrane Library for articles published in Neurology, Lancet and New England Journal of Medicine. Results: The AFFIRM study showed that the relative reduction of the rate of clinical relapse was 68%. Gd-enhanced MRI showed a 92% reduction of lesions in the natalizumab group compared to the placebo group. T2-weighted MRI showed a 83% reduction in the accumulation of new or enlarging hyperintense lesions. The calculated risk for developing PML is estimated to 1:1000. Until today (Dec 2009) 63300 patients have been on natalizumab and there have been 30 registered causes of PML, 7 of fatal outcome. Conclusion: Existing research on this medication is limited, but shows a significant efficacy according to reduced number of clinical relapses and disease activity detected on MRI as monotherapy in relapsing-remitting multiple sclerosis. The risk is low, but developing PML as a side effect is still the limiting factor according to the potentially fatal outcome. More research is needed on long-term effect and safety