Get a grip on factors related to grip strength in persons with hand osteoarthritis: Results from the Nor-Hand study

Objective To compare levels of grip strength in persons with hand osteoarthritis (OA) with normative values, and examine how hand OA severity and other biopsychosocial factors are associated with grip strength. Methods Levels of grip strength across age groups were compared with normative values from the general population in sex‐stratified analyses using two‐sample T‐tests. Associations between radiographic hand OA severity (Kellgren‐Lawrence sum score) in different joint groups and grip strength of the same hand were examined in 300 persons from the Nor‐Hand study using linear regression. Analyses were repeated using markers of pain, demographic factors, comorbidities, psychological and social factors as independent variables. We adjusted for age, sex and body mass index. Results Persons with hand OA had lower grip strength than the general population, especially in persons below 60 years. In thumb base joints, increasing radiographic severity (range 0‐8) and presence of pain were associated with lower grip strength (beta=‐0.83, 95% CI ‐1.12, ‐0.53 and beta=‐2.15, 95% CI ‐3.15, ‐1.16, respectively). Negative associations with grip strength were also found for women, low education, higher comorbidity index and higher resting heart rate. Conclusion Persons with hand OA have lower grip strength than the general population. Our results support that studies on thumb base OA should include grip strength as an outcome measure. However, other biopsychosocial factors should also be considered when the grip strength is being interpreted, as other factors such as sex, socioeconomic factors, physical fitness, and comorbidities are negatively associated with grip strength

Ulcusprofylakse hos intensivpasienter - Innføring av retningslinje ved generell intensiv OUS Ullevål

Tema og problemstilling: Klare kriterier basert på solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere intensivpasienters risiko for, og eventuelle behov for profylakse mot, gastrointestinal blødning, er viktig for å velge riktig behandlingsstrategi. Generell intensiv ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål har ikke slike faste retningslinjer, men vi har brakt på det rene at de selv mener det gis mye protonpumpehemmere (PPI). Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget vårt baserer seg på pyramidesøk i McMaster PLUS. Hovedfunnet er retningslinjen «BMJ Rapid Recommendations – Gastrointestinal bleeding prophylaxis for critically ill patients: a clinical guideline» (1). Anbefalingene deres baserer seg på en stor systematisk oversikt bestående av 72 randomiserte kontrollerte studier, med totalt 12 660 intensivpasienter, som er GRADE-vurdert. En retningslinje fra oppslagsverket UpToDate (2) er også av relevans for dette prosjektet. Tiltak og kvalitetsindikatorer: Vi legger frem forslag til tiltak for å innføre retningslinjen og optimalisere bruken av GI-blødningsprofylakse hos intensivpasienter. Sentrale tiltak innebefatter oversettelse av retningslinjen til norsk, tilgjengeliggjøring gjennom publisering i e-håndbok, ulike informasjonstiltak. Som prosessindikator vil vi bruke andel av pasientene retningslinjen brukes på. Prosjektet bør vurderes etter 3 måneder. Ledelse og organisering: Arbeidet planlegges gjennomført ved en prosjektgruppe bestående av intensivlege, en sykepleier og avdelingsleder. Disse kan følge opp prosessen og møtes jevnlig. Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget er godt, og kvalitetsindikator er enkel å måle. Dette kvalitetsforbedringsprosjektet er nyttig og relevant for vårt mikrosystem, og tiltakene lar seg lett gjennomføre. Vi mener derfor at prosjektet bør gjennomføres