Hamar båthavn - Tjuvholmen. Vurdering av miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse

Årsliste 2007NIVA har vurdert miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse av moloen ved Hamar båthavn på Tjuvholmen. Undersøkelsen viste at massene i deler av moloen har konsentrasjoner av sum PAH som er høyere enn normverdien for mest følsom arealbruk, bl.a. var konsentrasjonen av benzo(a)pyren ca. 4 ganger høyere enn normverdien i det ene området av moloen. Massene er også noe forurenset av oljeforbindelser, klorerte parafiner (MCCP) og sink. Forurensningsgraden for andre underøkte stoffgrupper vurderes som liten eller ubetydelig i molofyllmassene. Undersøkelsene av overflatesedimenter tydet på at det nærmeste området rett ut for ”kneet” på dagens molo er ubetydelig forurenset av miljøgifter. Sedimentprøvene fra de tre andre områdene hadde til dels markert forhøyete konsentrasjoner av PAH-forbindelser, DDT, oljeforbindelser og kortkjedete klorerte parafiner (MCCP). For metaller og stoffgruppene PCB, kortkjede klorerte parafiner (SCCP) og løsemidler vurderes forurensningsgraden som liten eller moderat også i disse områdene av havna. De bromerte flammehemmerne polybromerte bifenyler (PBB), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) ble ikke påvist i konsentrasjoner høyere enn deteksjonsgrensene i sedimentet, mens polybromerte difenyletere (PBDE) ble funnet i konsentrasjon tilsvarende lavere del av vanlig forekommende verdier i overflatesedimenter i Mjøsa. Rapporten gir tilrådninger mht. vurderingsgrunnlag før eventuelle anleggsarbeider, samt forslag til forurensningsbegrensende tiltak og overvåking i forbindelse med anleggsarbeider.Hamar kommune

Hamar båthavn - Tjuvholmen. Vurdering av miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse

Årsliste 2007NIVA har vurdert miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse av moloen ved Hamar båthavn på Tjuvholmen. Undersøkelsen viste at massene i deler av moloen har konsentrasjoner av sum PAH som er høyere enn normverdien for mest følsom arealbruk, bl.a. var konsentrasjonen av benzo(a)pyren ca. 4 ganger høyere enn normverdien i det ene området av moloen. Massene er også noe forurenset av oljeforbindelser, klorerte parafiner (MCCP) og sink. Forurensningsgraden for andre underøkte stoffgrupper vurderes som liten eller ubetydelig i molofyllmassene. Undersøkelsene av overflatesedimenter tydet på at det nærmeste området rett ut for ”kneet” på dagens molo er ubetydelig forurenset av miljøgifter. Sedimentprøvene fra de tre andre områdene hadde til dels markert forhøyete konsentrasjoner av PAH-forbindelser, DDT, oljeforbindelser og kortkjedete klorerte parafiner (MCCP). For metaller og stoffgruppene PCB, kortkjede klorerte parafiner (SCCP) og løsemidler vurderes forurensningsgraden som liten eller moderat også i disse områdene av havna. De bromerte flammehemmerne polybromerte bifenyler (PBB), heksabromsyklododekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A (TBBPA) ble ikke påvist i konsentrasjoner høyere enn deteksjonsgrensene i sedimentet, mens polybromerte difenyletere (PBDE) ble funnet i konsentrasjon tilsvarende lavere del av vanlig forekommende verdier i overflatesedimenter i Mjøsa. Rapporten gir tilrådninger mht. vurderingsgrunnlag før eventuelle anleggsarbeider, samt forslag til forurensningsbegrensende tiltak og overvåking i forbindelse med anleggsarbeider.Hamar kommune

Fisk og bunndyr i Vigga; undersøkelser i forbindelse med vurdering av flomsikringsalternativer gjennom Brandbu i Gran kommune

På bakgrunn av en flomsikringsplan for Vigga gjennom Brandbu, har NIVA undersøkt forekomstene av bunndyr, fisk og kreps for å gi et bedre underlag for valg av alternative løsninger. Den undersøkte elvestrekningen omfatter nedre del av Vigga fra Rosendal Mølle og ned til Randsfjorden. Resultatene av undersøkelsene viste at bunnsubstratet gjennom sentrumsområdet skilte seg ut med lavere gjennomsnittlig kornstørrelse enn de øvrige områdene. Dette er sannsynligvis et resultat av tidligere flomsikringstiltak i elva, som har ført til at gyte- og oppvekstområder for storørørret på denne strekningen allerede er blitt negativt berørt. Bunndyrproduksjon i elva synes å være god og forholdsvis lik innen hele det undersøkte området. Generelt var mangfoldet høyt, og de store mengdene av dyr medfører trolig gode næringsforhold for fisk og kreps. Produksjonen av fisk var likevel forholdsvis lav i hele området, og det ble fanget kun to kreps i undersøkelsen. Bestandsstatus for kreps ble i 1995 vurdert som tynn, og dette antas fortsatt å gjelde. Manglende skjulplasser kan være én av årsakene. Det synes å være behov for biotoptiltak for å øke kvaliteten på både fiskens og krepsens oppvekst- og leveområder i elva, og vi anbefaler at en biotopplan innlemmes i det videre flomsikringsarbeidet.Gran kommun

Hardangervidda-prosjektet. Resultater fra undersøkelsene i 2006

Årsliste 2007Direktoratet for naturforvaltning

Høstfisk - utvikling av innlandsfiske 2007-2010

Prosjekt Høstfisk ble etablert våren 2007. Prosjektet fokuserer på to av de tre verdikjedene (næringsfiskeri og fisketurisme) som Landbruks- og Matdepartementets (LMD) handlingsplan fra 2006 påpeker potensialer i. Dette er første delrapport fra NIVAs undersøkelser, og er en statusbeskrivelse av bestandssituasjonen for sik i 2007 før iverksetting av tiltak. Rapporten oppsummerer også tidligere undersøkelser som har relevans for dette arbeidet. Siken i Engeren og Randsfjorden var i 2007 preget av forgubbing. Parasitteringsgraden av grovhaket gjeddemark i kjøttet var så høy i begge innsjøene at fisken ikke kan omsettes til menneskelig konsum. Utfisking av gammel sik anbefales med garn og storruse i begge innsjøene.Landbruks- og Matdepartemente

Hardangervidda-prosjektet. Resultater fra undersøkelsene i 2005

Årsliste 2006Dette er en årsrapport for Hardangervidda-prosjektet som startet i 2000. Det omhandler konsekvenser for fiske og forvaltning av ørret som følge av variasjoner i været og fremtidige klimaendringer. Værdata fra en automatisk målestasjon på Dargesjåen viste at luftemperaturene (LT) samvarierte synkront med vanntemperaturene i innsjøenes overflatelag (VTO). Unntak fra dette skjedde i 2005 da smeltevann reduserte VTO i Sandvatn sommerstid med 1,3 °C fra estimert VTO på grunn av uvanlig mye snø i sydvestre deler av Kvennas nedbørfeltet. Innsjøene er vindeksponerte og lyset trenger langt ned i vannmassene. Dette gjør at varmt overflatevann blir effektivt blandet ned i vannmassene, og bunnområdene blir svært produktive. Ørretens årlige tilvekst i Sandvatn de siste 6 årene er svært godt korrelert til (VTO), og dette kan ha sammenheng med temperaturbetinget vekst av viktige næringsdyr som marflo, skjoldkreps og linsekreps. Effekten av smelte-vannet gjorde at årstilveksten av ørret ble svært lav til tross for at sommeren var varmere enn normalt. Klimascenarier beskriver økte snømengder i de samme områdene i framtiden, og da særlig i Kvennas sydvestlige fjellområder. Våre prognoser indikerer betydelig reduksjon i produksjonen av ørret i Kvennavassdragets øvre deler, men år til år variasjonene vil være store. Innsjøene på Hardangervidda nord for Kvenna vil i langt mindre grad være preget av denne avkjølingseffekten, da isgang og snøsmelting vil skje mer synkront i et område med langt mindre snømengder og et flatere landskap. I denne delen kan fremtidige varmere somre bety økt produksjon av fisk.Direktoratet for naturforvaltning

Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdragene 2006

Årsliste 2007Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting (DN). Tiltakshaver har vært Fylkesmannen (FM) i Sogn og Fjordane. Behandlingen av Steinkjervassdraget høsten 2006 er en del av en totalbehandling som har som hovedmål å utrydde lakseparasitten G. salaris i regionen. Hensikten med behandlingen i august 2006 var å redusere smitten av G. salaris internt i Steinkjervassdragene og eksternt til nærliggende vassdrag i regionen. Dette ble gjort ved å tilsette surt aluminiumsulfat (AlS) i elvevannet og CFT-L (rotenon) i dammer og sig. Behandlingen foregikk i tidsrommet 21.august-2.september 2006. AlS ble dosert ut i hovedelvene og i de største sidevassdragene. I andre små vannkilder i periferien, som for eksempel små sig og mindre avsnørte dammer ble det brukt CFT-Legumin (rotenon). Under behandlingen ble det dosert ut totalt 2 tonn med aluminium og 11 liter CFT-Legumin (0,3 kg rotenon). Lakseunger infisert med G. salaris ble plassert i kar langs elva og eksponert for behandlet elvevann. Ved behandlingens slutt ble alle lakseungene i karene sjekket for G. salaris. Ingen dødelighet ble registrert og det ble heller ikke funnet G. salaris på noen av fiskene i karene.Direktoratet for naturforvaltning

Tilstandsvurdering av siken i Langsjøen, Tolga og Engerdal kommuner 2009

I ”Driftsplan for fisk og fiske i Femunden-/Trysilvassdraget 2004 – 2012”, ble utfisking av sik i Langsjøen foreslått som et tiltak. Planlagt kvantum utfisket sik var 10 tonn (16 kg/ha) pr. år. Det er imidlertid tatt ut i alt kun anslagsvis 12 tonn (ca. 3 kg/ha/år) sik i løpet av de siste 6-7 åra. Under et prøvefiske i Langsjøen i månedsskiftet juli/august 2009, ble det fanget ca. 50 kg sik per natt. Estimert fangst pr innsats (CPUE) var ca. 4 sik eller 969 g pr 100 m2 garn pr natt. Et utvalg på 41 sik ble levert for analyser. Lengden på siken varierte fra 17.5 til 44.0 cm (gjennomsnitt 28.2 cm). Alderen varierte fra 2 til 19 år, hvorav 54 % av fisken var 10 år eller eldre. Parasitteringsgraden av grovhaket gjeddemark over hele lengdespekteret var på 68 %. For hovedgruppa av sik mellom 30 og 40 cm, var parasitteringsgraden mellom 70 og 100 %. Siken i Langsjøen var i 2009 fortsatt preget av forgubbing. Og med en så stor parasitteringsgrad for den høstbare delen av bestanden, er fisken fortsatt ikke aktuell for kommersiell omsetning. Dersom fiskerettshaverne fortsatt ønsker å utvikle et fiskeri på siken i Langsjøen, anser vi det som avgjørende å lykkes i utfiskingen av ca. 25 tonn sik over en treårsperiode (10-15 kg/ha/år)

Eide kraftverk. Konsekvenser for storørret samt forslag til avbøtende tiltak

Tre grunneiere i Eikelandsosen planlegger å regulere Eidselva mellom Gjønavatn og Skogseidvatn i Fusa kommune. NIVA har gjort en vurdering av konsekvenser for storørret samt kommet med forslag til avbøtende tiltak. Elva har en populasjon av storørret som benytter Gjønavatn og/eller Skogseidvatn som næringsområde. Det foreligger lite data på storørreten i Eidselva. Vurderingene er basert på resultater fra en gytekartlegging samt befaring høsten 2006, en foreliggende konsekvensvurdering fra 2004 samt erfaringer fra andre regulerte storørretvassdrag. Det viktigste gyteområdet ligger øverst i elva. Regulert strekning bør legges nedenfor dette området. NIVA anbefaler pålegg om minstevannføring på 0,5 m3/s med spyleflommer på minimum 5 m3/s i minimum 48 t to ganger i løpet av april-mai samt lokkeflommer på minimum 5 m3/s i minimum 48 t tre ganger i løpet av september-oktober. Etter en evt. utbygging, bør det følges opp med overvåkning av gyteplassen for å kontrollere at gytefisken faktisk klarer oppvandringen fra Skogseidvatnet. Det bør også gjennomføres el.fiske av ørretunger for å vurdere rekrutteringen

Tungmetallavrenning fra sivile skytebaner. Resultater fra undersøkelser i 2006

Årsliste 2007Statens Forurensningstilsyn