Bruk av værradar til å estimere skredutløsende nedbørmengder ved konvektive nedbørhendelser

Denne oppgaven har tatt for seg om værradardata gir et bedre estimat av nedbørmengder da værradardata har en bedre romlig og temporal oppløsning enn interpoleringsmetoden. Det har også blitt sett på et datasett som er produsert ved en kombinasjon av modellert nedbør og in-situ målinger fra værradar og målestasjoner med timesoppløsning.\\ Rapporten kommer frem til at kortidsnedbør i form av bygenedbør kan være skredutløsende og at den høye intensiteten over en kort periode gjerne utløser flomskred. Videre vises de at interpolasjonsmetoden gir for lave nedbørestimat i disse situasjonene. Det vises også at værradaren kan gi en god oppfattelse av bygenedbør, men at den også kan unnlate å fange den opp helt.\\ Det vises også at tersklene som brukes til skredvarsling er basert på en romlig og temporal oppløsning som vil gi feilvarsling i noen tilfeller.\\ Avslutningsvis anbefales det en undersøkelse av modellert nedbør i kombinasjon med in-situ målinger for terskelestimering og skredvarsling. Dette begrunnes med at ingen eksisterende metoder fanger opp nedbørmønstre og nedbørmengder til det fulle, men at en modell vil estimere de samme nedbørmengdene under like forhold og derfor ikke trenger å gi riktig nedbørestimat så lenge terklene og varlslingen benytter samme modell